Kaare Sandegren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaare Sandegren
Født18. mars 1929[1]Rediger på Wikidata
Død29. juli 2021Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, fagforeningsperson, jazzmusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Oregon
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge[1]

Kaare Sandegren (født 18. mars 1929, død 29. juli 2021) var en norsk politiker (Ap), dilpomat og i flere år leder av internasjonal avdeling i Landsorganisasjonen i Norge.[2][3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kaare Sandegren tok examen artium i 1947 på Fagerborg gymnas i Oslo og studerte historie. sosialøkonomi støttefag ved Universitetet i Oslo (UiO) og senere statsvitenskap ved University of Oregon og ved Fletcher School of Law and Diplomacy Tufts/Harvard). I 1956 tok han mastergraden (mag.art.) i statsvitenskap ved UiO med avhandling om Kontinentalsokkelen – statspraksis og FNs reguleringsforslag.

han var deretter aspirant til utenrikstjenesten og tjenestegjorde ved Norges delegasjon i NATO i Paris fra 1959 og ved ambassaden i Bangkok 1963-1965. Han ble utnevnt til byråsjef i 1968.

I 1967-1969 var han nestleder ved NUPI. Han var knyttet til LO fra 1971, hvor han hadde en rekke oppgaver, blant annet som LOs internasjonale sekretær, til han gikk av med pensjon i 1994. I 1972 ble han valgt til visegeneralsekretær i Den europeiske faglige samorganisasjon (DEFS). Han var aktiv som representant i Frie Faglige Internasjonale og nordisk/europeiske samorganisasjoner. Seinere hadde han oppdrag for LO og ILO i det sørlige Afrika.

Sandegren var bystyremedlem i Oslo (finans- og byutviklingskomiteene), og var aktiv i Arbeiderpartiet i ulike organisasjoner og verv, bla. i Arbeiderbevegelsens Internasjonale Støttekomite, Internasjonalt utvalg i Arbeiderpartiet, i styret og representantskapet i Oslo Arbeiderparti.[4] Han var næringsbyråd i Rune Gerhardsens byråd i Oslo i 1994.

Han utga bok om Fagbevegelsens internasjonale engasjement (1977) og om etableringen av Den europeiske faglige samorganisasjon (2000). Han var aktiv i offentlig debatt (Aftenposten og Arbeiderbladet/Dagsavisen/Internasjonal Politikk) om sikkerhetspolitikk, næringspolitikk, bypolitikk.

Han var varamedlem i Nobelkomiteen i flere år, og rykket opp som medlem i 1990 og 1993.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Aktiv som musiker, bass, piano, arrangering, særlig innen feltet jazz, i yngre år. Se Kaare Sandegren jazz. "Boken om Jazz" i 1954. Kåserier og foredrag "Hva er hva i jazzen" i NRK radio i førti-og femtiåra. Ny bok i 2010: "Spillesug. En jazzdokumentar. Jazzmiljøet i Osloregionen under og etter krigen, og før. 1940-1950: En gullalder". Boka bygger i hovedsak på intervjuer av 34 veteraner fra førti-og femtiåra, men gjennomgår også jazzens utvikling som kampmusikk og erfaringene fra 1920 og 1930-åra, basert dels på Bjørn Stendahl og Steinar Kristiansens intervjuer (Norsk Jazzarkiv), dels på egne intervjuer. Han var også orkesterleder og arrangør for studentrevyene i 1950 og 1954 i Oslo og for en rekke russerevyer fra 1947 til 1951.

Han var medlem av Norsk Musikerforbund/Norsk Tjenestemannslag

Sandegren sto også bak en rekke plateinnspillinger.[5]

Verv[rediger | rediger kilde]

  • 1971-1973: Representant i Brussel for norsk LO og tjenestemannsorganisasjonene i Sverige, Danmark, Finland, UK, Østerrike, Sveits. Medansvarlig for forhandlingen om Den europeiske faglige samorganisasjon (1973) og Nordens Faglige Samorganisasjon (1972).
  • 1973-1994 Internasjonal sekretær i LO/mesteparten av tida leder for internasjonale avdeling.
  • 1973.. Nestleder i Arbeiderbevegelsens Internasjonale Støttekomite
  • Leder Ammerud Partilag av DNA i 80-og 90-år
  • Leder Oslo Arbeidersamfunn
  • Medlem Internasjonalt utvalg i Arbeiderpartiet
  • Vararepresentant/dels representant) i Den Norske Nobelkomite i 90-åra
  • 1994-1997: Næringsbyråd i Oslo
  • 1994-1997: Representantskapet Oslo Arbeiderparti
  • 1996-2000: Styret i Oslo AP
  • 1995-2002: Medlem av Oslo bystyre
  • 2004-2006: Leder Internasjonalt Forum, Oslo Arbeiderparti

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Kaare Sandegren, red. (1954). Boken om jazz. Stavanger: Dreyer. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]