Skip
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Skip» har flere betydninger.
Skip betegner vanligvis et sjøgående fartøy beregnet på transport av personer eller gods til vanns. Også andre fartøyer kan betegnes som skip, f. eks. krigsskip og fiske- og fangstfartøy. Fartøyet må være av en viss størrelse og kan avgrenses nedad mot båter, kajakker, kanoer o l.
Det finnes ikke en klar, definert grense mellom skip og båt i norsk terminologi. Et skille kan settes ved bemanning fordi et skip som regel krever flere personer med forskjellige oppgaver for å kunne fylle sin funksjon. Norsk lovverk kan gi en indikasjon på hvordan man kan skille skip fra båter etter størrelsen. Er farkosten norsk og over 15 meter eller med maskineri over 750 kW (ca. 1000 hk) må kaptein eller maskinsjef dessuten ha sertifikat. Dette er imidlertid ikke en juridisk vanntett definisjon.
Internasjonalt er alle flytende farkoster, små som store, underlagt Sjøveisreglene. Disse er fastsatt av International Maritime Organization, IMO, og er et sett med regler for hvordan skip, fartøy og andre farkoster som ferdes på havet skal forholde seg til hverandre. Flere land, blant dem Norge, har utfyllende regler som kompletterer de internasjonale reglene.
Lasteskip er det transportmiddel som frakter mest last både av tørrlast, våt last og stykkgods. I 2003 anslås det at 6,27 milliarder tonn last ble fraktet på verdens hav. Til tross for at skipsforlis av oljetankere som Prestige får mye oppmerksomhet, viser OECD Environmental Effects of Freight at maritim transport generelt er mer miljøvennlig enn de andre store transportmidlene som bil, fly og tog.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Egypterne
I og med at skillet mellom båt og skip er uklar, er det også vanskelig å bestemme når skipenes historie startet. Av de aller tidligste er antakelig egypternes transportskip som kan spores tilbake til ca. 3000 f.kr. Skipene var kjølløse, naglete treskip. I Egypt skal den dominerende vindretningen ha vært fra nord. Dermed kunne egypterne seile fra nord og oppover Nilen mot sør. For returreisen kunne de drive med strømmen og hjelpe til med årer. Det største skipet som kan finnes i gamle egyptiske kilder er dronning Hatsheputs skip fra ca 1400 f.kr. Det var 100 meter langt og kunne frakte 350 tonn.
[rediger] Fønikerne
Videreutviklingen av seilene gjorde at skipene kunne reise friere og lenger og brukes både til transport og krigføring. De første, enkle navigasjonsmetodene gjorde at skipene kunne forlate de nære kystområdene. Fønikerne (1000-774 f.kr.) ble viden kjent som dyktige sjømenn. De seilte handelsskip fra Kanaan i dagens Libanon og Syria igjennom hele Middelhavet, opp til de Britiske øyene og også rundt Afrika. Skipene var kortere og bredere enn egypternes. Dessuten hadde de en kjøl som antakelig gjorde dem sterkere.
[rediger] Grekere og Bysants
I krig krevde nærkamp enda større manøvreringsdyktighet enn det seilene kunne gi. Fønikerne bygde biremene som hadde to dekk med roere. De mer krigerske grekerne (800-146 f.kr.) lanserte også triremene. Og som navnet antyder, hadde de tre dekk med roere.
Fra et eller annet sted mellom det 4 og 2.århundre før kristus dukket latinerseilet opp i middelhavet. Dette spredde seg langsomt og var i senantikken og den tidlige middelalder å finne på byzantiske og italienske skip. Herifra spredde latinerseilet seg langsomt til resten av europe i senmiddelalderen. Mens de tidligere skipene hadde overlappende bord som var naglet sammen, introduserte bysantiske skipsbyggere skrog der bordene lå butt i butt. Kravellbygging skulle gjøre det mulig å bygge større skip.
[rediger] Kineserne
I en annen del av verden utviklet kineserne svært avanserte skip. Allerede 900 e.kr. hadde de seil som gjorde at de kunne krysse mot vinden. Roråren hadde de byttet ut med ror på rorstamme så tidlig som 100 e.kr.
Kineserne kunne bygge de største seilskipene verden til da hadde sett. Allerede på 1200-tallet hadde Marco Polo fortalt om skip med fire master, 60 lugarer og mannskap på tre hundre mann. I 1400 e.kr. var de over 150 meter lange og under ledelse av admiral Zheng He la de under seg landområder fra Afrika i vest til Stillehavet i øst nesten et hundreår før Kristoffer Columbus oppdaget Amerika i 1492.
En annen banebrytene egenskap ved den kinesiske skipsbyggingen var vanntette innvendige skott som gjorde skipene mye mer sjøsikre i tilfelle skade.
[rediger] Nordeuropeerne
Nordeuropeisk sjøfart utviklet seg tildels uavhengig av rikene rundt Middelhavet. Vikingskipene var klinkbygde, åpne fartøyer. Vikingenes lastefartøy kaltes knarr, og denne var dypere og bredere og i større grad basert på seil. Vikingenes langskip var derimot smekrere og i større grad basert på kombinasjon roing og seil. Forbindelsene mellom Norge, England og Island over Nordsjøen og Nord-Atlanteren var i flere hundre år basert på vikingskip.
Basert på disse bygde hanseatene (fra 1200 e.kr.) koggene som var fyldigere og hadde større lasteevne. Koggene hadde råseil og klinkerbord akkurat som vikingeskipene, men de plasserte roret i senter i stedet for på styrbord side.
Etter hvert ble kravellbygging også introdusert i Nord-Europa, og denne teknikken gjorde det mulig å bygge større seilskip.
[rediger] Spania og Portugal
I senmiddelalderen vokste nye sjøfartsnasjoner frem. Portugiserne gjorde store fremskritt i navigasjon etter himmellegmene og med karavellen og den større karakken introduserte de flere master og liten dypgang. Med disse båtene kunne de utforske verden og ”fant” blant annet Amerika.
Med erobringen av «den nye verden» økte transportbehovet samtidig som skipene måtte være bevæpnet. Fra det 16. århundre kom galleonen til alminnelig anvendelse i sjøfart. Galleonen var lengre og smalere enn forløperne karavellene og karakkene. Dessuten var bakkens høyde redusert for å gi mer vind i seilene og den rundede hekken ble erstattet med et akterspeil. Disse skipene ble brukt inn i det 18. århundre uten at skipsteknologien gjennomgikk banebrytene utvikling.
[rediger] Industrilandene
I 1783 ble det første dampskipet bygget av franskmannen Claude de Jouffroy d’Abbans. Frem til propellen ble introdusert på 1800-tallet ble dampskipene primært bygget som kombinerte seil og dampskip.
Neste teknologiske sprang var jernskipene som senere ble til stålskip. Også her ble det først bygget kombinerte tre og jernskip før teknologien var moden nok til rene metallskip. Den britiske flåte bestilte HMS «Warrior» i 1859. Fra 1870-årene begynte man å bygge rene jernskip for sivile formål.
Etter annen verdenskrig etablerte dieselmotoren seg som det vanligste fremdriftsmaskineriet til fordel for dampmaskinen. Og de største fremskrittene fra den gang til i dag ligger innen navigasjon der radar og gps har sørget for en mye bedre sikkerhet til sjøs.
[rediger] Konstruksjon
Selv om skip finnes i mange varianter er det en del elementer som går igjen på de aller fleste. Illustrasjonen viser et typisk skip.
- Forstevnen er den forreste delen av skipet og med denne brytes bølger og vannet skyves ut til sidene når skipet stevner fremover.
- Bulben er et kuleformet utspring helt forut og under vann. Dens funksjon er å påvirke bølgemønsteret rundt skipet slik at det får mindre motstand i vannet.
- Ankeret slippes på havbunnen når skipet skal ligge stille på reden.
- Skroget gir skipet oppdrift i følge «arkimedes prinsipp». Et effektivt lasteskip bruker mest mulig av oppdriften til last og minst mulig til andre formål som maskineri og overbygg.
- Propellen gir fremdrift når det skyver skipet gjennom vannet. En stor propell som roterer langsomt gir den beste effektiviteten.
- Hekken er skipets bakerste del. Den delen som er under vann utformes på en slik måte at det skapes minst mulig urolig vann og bølger bak skipet.
- Gjennom skorsteinen går eksosen ut. På et skip produserer hovedmaskinen eksos, men ofte er skipene utstyrt med to-tre hjelpemotorer og oljefyrte kjeler som også produserer utslipp.
- I overbygningen bor mannskapene, der er messa og på øverste dekk er broa hvor skipet styres fra. På denne tegningen er overbygningen midtskips. Dette var typisk frem til 1950- til 1960-årene. Deretter har de fleste skipstyper fått overbygning akter.
- På dekket er utstyr for fortøyning. Der er utstyr for lasting og lossing og for behandling av lasten når det trengs.
[rediger] Størst, raskest, eldst
[rediger] Størst
De største lasteskipene er oljetankere og størst av disse er M/T «Knock Nevis» som kan frakte rundt 560 000 tonn olje. Siden 1960-tallet er personbefording på lengre strekninger utkonkurrert av flyene og linjeskip som tar en blanding av passasjerer og stykkgodslast har nesten forsvunnet. De største passasjerskipene er nå cruise-skipene som egentlig tilbyr opplevelser fremfor transport. De største er «Freedom» serien til Royal Caribbean Cruise Lines som kan ta opp til 4 370 passasjerer.
Nedenfor følger en oppstilling av de største skipene av forskjellige typer.
| Kategori | Navn | Mål |
|---|---|---|
| Cruiseskip | Freedom of the Seas | 4 370 passasjerer |
| Seilskip | Royal Clipper | 5 000 kvadratmeter seilflate på fem master |
| Isbryter | Jamal |
75 000 hestekrefter, 5 meter is |
| Bilferge | Ulysses | 1 342 personbiler eller 240 lastebiler og 1 900 passasjerer |
| Bilskip | Asian Empire | 7 920 personbiler og lengde 228 meter |
| Hangarskip | USS Ronald Reagan | 90 fly og helikopter |
| Containerskip | Emma Mærsk | minst 11 000 containere og 397 meter lang |
| Tørrlasteskip | Berge Stahl | 363 767 dødvekttonn og 342,08 meter lang |
| Oljetankskip | Knock Nevis | 564 736 dødvekttonn og 458,45 meter lang (LOA) |
| Gasstankskip | Gaz de France | |
| Dokkskip | MV Blue Marlin | Dekksareal 178.2x63 meter og 16 meter nedsenking. |
[rediger] Raskest
Med moderne skipsteknologi er det utviklet mange raske båttyper. Den største motstanden kommer naturlig nok fra vannmassene og nyvinninger som SES og hydrofoil prøver derfor ofte å løfte skipene ut av vannet. Dette setter naturlig nok begrensinger på størelse. De raskeste konvensjonelle skipene (deplasementsskipene) er flerskrogskkip som katamaraner og trimaraner. I august 2005 tok den amerikanske marinen leveranse av FSF 1, en prototyp på 79,8 m som skal kunne operere med en oppgitt hastighet på over 50 knop.
[rediger] Eldst
De vanligste lasteskipene brukes i 25 til 30 år før de hugges opp. Enkelte skipstyper som bl.a. passasjerskip, LNG-skip og taubåter når som regel en del høyere alder. Med god konstruksjon og godt vedlikehold kan skip nå svært høy levealder. Av de treskipene som har nådd høyest alder og fremdeles vært i drift var det engelske skipet «Betsy Canes». Det ble bygget som lystbåt (yacht) for kong Wilhelm III i 1688 og forliste i 1827 etter 139 år. Den dag i dag eksisterer HMS «Victory» som ble sjøsatt i 1765, om enn ikke lenger i sitt rette element. Verdens eldste skip som fremdeles flyter er USS «Constitution» som ble ferdigstilt i 1797. Skipet kan i dag besøkes i Boston i USA.
[rediger] Skipsterminologi
Terminologien som brukes innen skipsfart er preget av de store sjøfartsmaktene. Noen ord stammer fra vikingene som f.eks. styrbord og babord. Fra 1200-tallet ble vår terminologiutvikling påvirket av hanseatene som ekporterte ord som f.eks. bysse og dørk. Nederlendere vokste frem som en stor sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og tilførte begrep som f.eks. akter og skott. Sist, men ikke minst, er en rekke engelske ord tatt opp i norsk skipsterminologi som f.eks. chief og kabin.
Se kategorien Skipsterminologi for en mer utfyllende liste over skips- og sjøfartsteminologi.
[rediger] Skipstyper
Det skilles mellom skip på en rekke måter.
[rediger] Lastetype
Det vanligste skillet settes på den lasten skipene er beregnet for: Passasjerskip, tankskip, tørrlasteskip eller stykkgodsskip. Under disse hovedkategoriene finnes en rekke spesialskip. Et lite utvalg av de vanligste er listet nedenfor, men en mer utfyllende liste kan finnes blant Båt- og skipstyper.
- Tørrlasteskip (en. bulk ship)
[rediger] Seilingsmønster
En annen måte er etter seilingsmønsteret de følger: Linjefart eller trampfart.
[rediger] Seilingsområde
Atter en annen måte er seilingsområdet: Elvebåt, kystruteskip eller Atlanterhavskrysser.
[rediger] Kraftgenerering
Man kan også inndele etter fremdriftsmåten og den tilhørende betegnelsen brukes tradisjonelt som pefiks til skipets navn f.eks. S/S «Norway» som betyr Steam Ship Norway:
- S/S (seilskip),
- D/S (dampskip), (SS på engelsk)
- T/S (turbinskip),
- M/S (motorskip)
- N/S (atomskip)
- T/T (turbintanker).
- M/F (motorferje)
[rediger] Fremdrift
Kraften som genereres av maskineriet omsetts i fremdrift eller propulsjon.
- Seilskip
- Hjuldamper
- Propellskip
[rediger] Størrelse
Endelig skilles det også mellom størelsen på skipene. Betegnelsene varierer avhengig av skipstype, men blant de mer kjente er Panamax og Suezmax som betegner største tonnasje som kan passere igjennom henholdsvis Panamakanalen og Suezkanalen.
[rediger] Annen betydning
Transportmidler som har kommet etter skipet har hentet både navn og mye av sin fagterminologi fra skipene. Vi har hatt luftskip og romferjer. Et fly har ror, skott, skrog, spant samt styrbord og babord side.
I kirker dukker ordet skip opp i et begrep som kirkeskip.
