Klær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klær er i videste forstand definert som det man bruker for å dekke kroppen. Den praktiske funksjonen til klær er å beskytte mot ytre belastninger, for eksempel kulde og uvær, insekter, kjemikalier og våpen. Valg av klær sender også sterke sosiale signaler om status, yrke eller gruppetilhørighet.

[rediger] Historikk

Antropologer og arkeologer mener at den første formen for klær besto av lær, skinn, løv eller blader som ble brukt for å dekke til kroppen som beskyttelse mot vær og vind. Dette er materialer som brytes ned fort, og kunnskapen om de tidlige former for klær har derfor bare framkommet ved inferens, men arkeologer har funnet synåler av ben og elfenben nær Kostenki i Russland, datert til rundt år 30 000 f.Kr.

På grunnlag av studier av naturfolk som lever på en måte som en gjorde i de tidligste tider, kan en anta at de de første plaggene ikke var for å skjule og dekke seg til, men ble brukt like mye som pynt for å framheve for eksempel kjønn.

Et utvalg klesdrakter fra oldtida fram til middelalderen.
1. Egyptisk konge.
2. Egyptisk dronning.
3. Assyrer ca. 1400 f.Kr.
4. Greker i himation.
5. GResk kvinne fra Tanagra.
6. Romer i toga (toga prætexta).
7. Romersk kvinne.
8. Bysantinsk keiser fra 900-tallet.
9. Bysantinsk keiserinne.
10. Frankisk adelsmann fra 800-tallet.
11. Fransk ridder fra 1200-tallet.
12. Ridder fra 1200-tallet.
13. Ridder og dronning fra 1300-tallet.
14. Dame fra Flandern på 1400-tallet.

Europeiske manns- og kvinnedrakter fra 1300-, 1400- og 1500-tallet.
1. 2. Adelsmann og dame fra Firenze på 1400-tallet
3. Borgfruen Johanne av Flandern 1341
4. Adelig, burgundisk jomfru fra 1400-tallet)
5. Fransk adelsmann 1410
6. 7. Tysk storborger og dame 1480
8. Borger fra Nürnberg 1500
9. Kvinne fra Nürnberg på vei til dans 1500
10. Landsknekt 1530
11. Katarina av Medici, dronning av Frankrike, 1545
12. Don Juan d'Austria
13. Veneziansk adelsdame

Europeiske drakter fra 1600- og 1700-tallet.
1. Karl I av England 1624
2. Fransk adelsdame 1650
3. Hollandsk borgerpar 1640
4. Engelsk adelsdam 1640
5. Adelsmann 1630
6. Borgerfrue fra Köln 1633br> 7.Ludvig XIV av Frankrike 1680
8. Fransk adelsdam med fontange 1680
9. Kvinnedrakt 1730-1740
10. Herredrakt 1730-1740
11. Fransk kvinne 1794
12. Fransk motelaps (incroyable) 1795-1799
13. Ridedrakt ca. 1800
14. Fransk dame i gresk darkt ca. 1800 -->

Et utvalg klesdrakter fra oldtida fram til renessansen.

Europeiske manns- og kvinnedrakter fra 1500- til 1800-tallet.

[rediger] Merkeklær

Eksempler på varmeker brukt på fritidsklær: Fra venstre: Puma, Kappa (skjorte), Marwin, Fila (sokker), axe (boxer), Marwin, Blend-bukse med Puma-belte, Adidas (svettebånd) og igjen: Kappa og Marwin.

Begrepet «merkeklær» brukes om klær som er laget av kjente klesprodusenter eller som bærer populære merkevarenavn. Merkeklær er vanligvis dyrere enn andre klær. Den høye prisen kan skyldes høyere kvalitet i design, materialer og utførelse eller høyere produksjonskostnader, for eksempel dersom klærne blir laget i høykostland, det vil si der utgifter til lønninger, avgifter m.v. er store. Høye priser på merkeklær skyldes likevel oftest høy etterspørsel i markedet fordi klærne har høy status i noen miljøer. Moteindustrien og populærkulturen øver spesielt stort kommersielt press på kjøpesterke ungdomsgrupper. Klesprodusenter, varehandel og andre profesjonelle aktører spekulerer i det indre motepresset som er vanlig blant unge, usikre mennesker som vil tilhøre en sosial gruppe og har stort behov for markere en identitet med utvendige midler. Merkeklær kan være et viktig signal om gruppetilhørighet og klesbransjen utnytter dette til å fokusere sterkt på merkenavn og å ta høyere pris for populære produkter.

På grunn av stort salg og stor fortjeneste på visse produkter og merker har piratkopiering av merkeklær blitt vanlig, særlig i Asia, der ulovlig kopiering av andres design utgjør en betydelig svart økonomi utenfor offentlig kontroll.