Plast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen er om materialet plast. For den russiske byen se: Plast (by)

Plast er et syntetisk materiale (kunststoff) som lages gjennom polymerisasjon. Plast kan formes til fibre eller i filmer, og har mange bruksområder, fra industri til hverdagslige ting som skåler eller klær. Plast ble utviklet i begynnelsen av 1900-tallet, og produksjonsmetodene bedret seg mye utover århundret, særlig etter andre verdenskrig og utviklingen av oljeindustrien.

Det er to hovedkategorier av plast: termoplast og herdeplast. Termoplast kjennetegnes ved at den kan formes på nytt ved å varmes opp, mens herdeplast får endelig form når plasten er herdet. All plast er organisk og inneholder karbon. For eksempel er plasten polyeten bygd opp av enheter (monomerer) av molekylet eten – som har kjemisk formel C2H4.

Eksempler på termoplaster:

Termoplast kan deles opp i to hovedtyper: amorfe og delkrystalinske. Eksempler på amorfe termoplaster er: PMMA (akryl), PC (Polykarbonat) og PVC. Eksempler på delkrystalinske termoplaster: PA (Polyamid el. Nylon), PE (Polyetylen) POM (Polyacetal el. Delrin) En hovedregel er at amorfe materialer er lett å lime, er lite bestandige mot løsemidler og er gjennomsiktige mens det motsatte gjelder delkrystalinske.

Eksempler på herdeplast:

Plastindustri i Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske plastindustrien deles inn i tre hovedgrupper:

  • råstoffindustri
  • plastbearbeidende industri
  • gjenvinningsindustri

Råstoffindustrien består både av produsenter av plastråstoff og hjelpestoffer til plastmaterialene. I Norge er det fire betydelige produsenter av plastråstoff:

  • Ineos i Bamble kommune i Telemark er eneste produksjonssted for PEL plast i Norge.
  • Ineos lager også VCM (vinyl chloride monomer) av klor og etylen og polymeriserer VCM til PVC.
  • Reichhold produserer polyestere.
  • Br. Sunde polymeriserer styren til bruk i EPS.

Gjenvinning av plastemballasje[rediger | rediger kilde]

Hvert år går det om lag 132 300 tonn plastemballasje ut på det norske markedet. Vel halvparten av dette går til husholdninger, den andre til næringsliv. Om lag 60 % av Norges befolkning har kildesorteringsløsning i sin kommune, og for næringsliv finnes det returordninger over hele landet. Næringslivsplasten inndeles i følgende kategorier: PE-Folie, PP-sekk, EPS-emballasje, hardplastemballasje og emballasje som har inneholdt farlige stoffer. I 2009 ble 34 % av all ordinær plastemballasje materialgjenvunnet og 50 % energiutnyttet. Gjenvinning av plastemballasje har stor miljøgevinst. For hver kilo plastemballasje vi gjenvinner sparer vi 2 kilo råolje. Grønt Punkt Norge AS administrerer returordningen for plastemballasje.

Se også[rediger | rediger kilde]