Skilsmisse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wiktionary-logo-en.png
Wiktionary har ordboksoppføringer om skilsmisse

Skilsmisse er oppløsing av ekteskap. Skilsmisse skjer enten ved bevilling (fra fylkesmann) eller ved dom.

Ifølge Gulatingsloven skulle ingen mann slå sin kone mens de var i gjestebud. Hvis han likevel gjorde dette, skulle han bøte henne de tre første gangene like stor bot som om han selv var blitt slått. Så kunne hun dra sin vei med ekteskapsgave og medgift. En mann kunne få skilsmisse bare ved å fortelle sin kone det, med vitner til stede. Ekteskapsgave og medgift tok hun selvsagt med seg. Rundt 1160 ble denne ordningen forbudt etter Canones Nidrosienses[1] som ble gjenfunnet i London så sent som på 1930-tallet.[2] Nå var skilsmisse bare mulig hvis ekteskapet var inngått mot kanonisk rett, som stilte krav om at begge parter hadde samtykket, og at ekteskapet var fysisk fullbyrdet.[3]

I flere utviklede land har skilsmissesraten økt tydelig i løpet av det tyvende århundre. Eksempler på land hvor skilsmisse er en dagligdags hendelse er USA, Sør-Korea og medlemmer i EU, med unntak av Malta (hvor alle sivile ekteskap varer livet ut, fordi skilsmisse er forbudt, noe som også er tilfellet i Filippinene). I USA, Canada, Storbritannia og noen andre samvelde-nasjoner, har denne trenden i skilsmisse dukket opp i senere halvdel av det tyvende århundre. Japan har fortsatt merkbart få skilsmisser, men de har økt de siste årene. I tillegg har det blitt mer aksept for familier med én forelder, noe som har ført til at flere kvinner velger å ha barn utenfor ekteskap. Før jødene utvandret fra Judea til diaspora, bestemte deres Høye råd, Synedrion i Jerusalem at en jødisk skilsmisse var gyldig bare hvis den ble innvilget av Høyesterådet i en menighet beliggende ved to elver – begrunnelsen var at elver ikke skiftet navn like ofte som byer. I det jødiske muséet i Praha befinner det seg et slikt gammelt skilsmissedokument, for Praha ligger der elvene Moldau og Botic, flyter sammen.[4] Emnet skilsmisse som sosialt fenomen er et viktig forskningsemne i sosiologi.

En skilsmisse må være godkjent av en domstol, da søksmål kreves til å oppløse lovfestet ekteskap. Betegnelsene for skilsmisse er bestemt av retten, men de har muligheten til å ta forbehold for betegnelser laget før ekteskapet ble inngått, eller bare stadfeste betingelser paret har blitt enige om selv. Det er dog ofte tilfeller hvor paret ikke er enige, noe som kan føre til slitsomme (og kostbare) prosesser. En mindre kjent fremgangsmåte til forlik som har dukket opp i senere år er kjent som familiemekling, et forsøk på å forhandle frem en innbyrdes aksept på løsning av konflikter. Mekling er obligatorisk dvs. pålagt i følge lov, når der er barn under 16 år i ekteskapet.

Ekteskapsrådgivning[rediger | rediger kilde]

Skilsmisse kan i mange tilfelle være en uønsket løsning i en vanskelig livssituasjon. Ekteskapsrådgivning kan i slike turbulente omstendigheter gjøre vondt verre, selv om mange skilte partnere spesielt med felles barn ofte beklager utfallet. Mellommenneskelige konflikter er normalt i alle relasjoner men forstørres over tid dersom de ikke håndteres fortløpende. I tillegg til familievernkontor finnes råd også i bøker.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=77478
  2. ^ http://www.katolsk.no/biografi/eystein.htm
  3. ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 203), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
  4. ^ Elisabeth Wessel: Praha, den gylne by (s. 166-67), forlaget Sypress, Oslo 2005,ISBN82-91224-35-8
  5. ^ Christensen, A. & Jacobson, N. S. (2000): Reconcilable differences. New York: Guilford Press.
  6. ^ Tucker-Ladd, C. (1997): Psychological Self-Help. Online: Online selvhjelp