Dommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også dommer (sport)
Dommer i en amerikansk rettssal 2006 (i Norge brukes ikke flagg, men normalt er riksvåpenet i en plate på veggen.)

En dommer, tidligere assessor, er en person som i kraft av å være utnevnt til embetsmann i en domstol, har myndighet til å treffe dømmende avgjørelser.

Siden fast utnevnte dommere i Norge er embetsmenn, har de et særlig vern mot de andre statsmakter ved at de ikke kan avsettes eller avskjediges på annen måte enn ved dom. Dette er et ledd i maktfordelingsprinsippet, og bakgrunnen er at dommere skal være uavhengige av de øvrige statsmakter i sin dømmende myndighet. Lignende regler for dommeres myndighet finnes i de fleste vestlige rettssystemer. Også meddommere regnes i de fleste sammenhenger som dommere i lovens forstand, men disse er ikke embetsmenn. Meddommere velges av kommunestyrene for fire år av gangen og har ikke krav på gjenvalg. I valgperioden kan de ikke avsettes av kommunestyret selv om de ikke har det stillingsvern embetsdommerne har. Medlemmer av lagretten regnes er også meddommere.

For å bli embetsdommer er det et krav at man har juridisk embetseksamen, og man må videre være «vederheftig», det vil noe upresist si at man ikke må være insolvent. Det stilles videre krav til rent rulleblad. For visse dommerstillinger er det dessuten ytterligere krav. For å bli ansatt som lagmann eller høyesterettsdommer må man ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen med «beste karakter», det vil si laud. I Norge utnevnes dommere av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere.

Den sentrale loven som regulerer dommeres forhold i norsk rett er domstolloven fra 1915.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Judges – bilder, video eller lyd