Gaucho

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gauchos.
Gauchos demonstrerer en kamp me tradisjonelle facón-dolker og ponchoer viklet om armene som skjold. Foto trolig fra Argentina tidlig på 1900-tallet.

Gaucho (gaúchoportugisisk) er en betegnelse ofte brukt for å beskrive beboere på de søramerikanske slettelandskapene (pampas), chacos eller patagoniske gresslandskapene som finnes i deler av Argentina, Uruguay, sørlige Chile og sørlige Brasil. Gaúcho blir nå brukt om beboerene i den brasilianske staten Rio Grande do Sul.

Ordet gaucho tilsvarer det nord-amerikanske «cowboy», venezuelanske «llanero» og meksikanske «vaquero» og andre regionale betegnelser for «gjetere av kveg». På 1800-tallet utgjorde kvegfarmere og bønder størstedelen av den argentinske landbruksbefolkningen.

Det finnes flere motstridende teorier om opprinnelsen til betegnelsen. Det kan komme fra quechua huachuforeldreløs» eller «vagabond») eller fra det arabiske chaucho (en type pisk brukt for å gjete dyr). Andre hypoteser finnes i stort antall. Den første nedtegnede bruken av ordet dateres til tiden rundt den argentinske frigjøringen i 1816.

Se også[rediger | rediger kilde]