Gaucho

Gaucho (gaúcho på portugisisk) er en betegnelse ofte brukt for å beskrive beboere på de søramerikanske slettelandskapene (pampas), chacos eller patagoniske gresslandskapene som finnes i deler av Argentina, Uruguay, sørlige Chile og sørlige Brasil. Gaúcho blir nå brukt om beboerene i den brasilianske staten Rio Grande do Sul.

Ordet gaucho kan beskrives som en likhet til det nord-amerikanske «cowboy». På lik linje som det nord-amerikanske cowboy, venezuelanske «llanero» eller meksikanske «vaquero», innebærer ordet en tilknytning til 1800-tallet mer enn moderne tider, dengang gauchoene utgjorde størstedelen av den landlige argentinske befolkningen, gjetende kveg og hadde landbruk som dere hovedinntekt.

Det finnes flere motstridende teorier om opprinnelsen til betegnelsen. Det kan komme fra Quechua huachu («foreldreløs», «vagabond») eller fra det arabiske chaucho (en type pisk brukt for å gjete dyr). Andre hypoteser finnes i stort antall. Den første nedtegnede bruken av ordet dateres til tiden rundt den argentinske frigjøringen i 1816.