Verdensmesterskapet i fotball

For mesterskapet i 2010, se VM i fotball 2010

Dette er verdensmesterskapet i fotball for menn. For mesterskapet for kvinner, se VM i fotball for kvinner

Verdensmesterskapet i fotball arrangeres hvert fjerde år av FIFA, og er et av verdens største og mest populære idrettsarrangementer. Det har blitt arrangert hver gang siden 1930, med unntak av 1942, under andre verdenskrig, og 1946, da de færreste lagene hadde hentet seg etter krigen. Regjerende verdensmester, fra VM i 2010, er Spania.

Fil:Copa Mundial de la FIFA 2010.jpg

VM-trofeet fra VM i 2010.

Med unntak av det første mesterskapet, der medlemmene ble invitert, har samtlige turneringer krevd kvalifisering. Det er nå 32 land som får spille i sluttspillet, der en plass er reservert vertslandet, to om det er delt mesterskap. Kvalifiseringen foregår varierende i de seks underavdelingene til FIFA: AFC (omtrent Asia og Australia), CAF (Afrika), CONCACAF (Nord-Amerika og de karibiske øyer pluss Guyana, Surinam og Fransk Guyana), CONMEBOL (resten av Sør-Amerika), OFC (Oseania bortsett fra Australia) og UEFA (Europa og Israel, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan og Kypros).

Av de ulike landslagene er Brasil i en særstilling, ikke bare er landet historiens mestvinnende nasjon med fem verdensmesterskap, men landet er også det eneste i verden som har maktet å kvalifisere seg til alle VM-sluttspill siden starten. En av grunnene skyldes at flere europeiske land anså reisen til Uruguay i en tid der kommersiell flyving var underutviklet som for lang for at det var verd bryet. I tillegg var England i uenigheter med FIFA om finansiering av amatørspillere, Argentina valgte også å bli hjemme i 1934 og 1938 og Vest-Tyskland og Øst-Tyskland fikk ikke delta i 1950 som følge av andre verdenskrig. I tillegg er det en noe enklere jobb å kvalifisere seg fra Sør-Amerika, da CONMEBOL bare har ti medlemsland. Likevel er det en merkbar innsats. På «andreplass» har Tyskland kvalifisert seg til samtlige mesterskap de har kunnet spille, og dermed bare vært borte fra VM i 1930, som de takket nei til, og i 1950, der de ikke fikk delta. Italia har også vært i samtlige VM bortsett fra to, i 1930, der de takket nei, og i 1958 der de ikke kvalifiserte seg.

I tillegg til Brasils fem gull, har Italia fire gull, Tyskland har tre, Argentina og Uruguay har to og England, Frankrike og Spania har ett hver. Brasil, Spania og til dels Argentina er de eneste som har vunnet VM i en annen verdensdel (Argentina vant i Mexico, som er del av Nord-Amerika, som stort sett regnes som en annen verdensdel enn Sør-Amerika). Av disse tre er Argentina den eneste som har vunnet VM på hjemmebane enda alle tre har arrangert, og Spania den eneste som ikke har vunnet på eget kontinent.

Historie

VM	Nyvinning	Utdatert nyvinning
1934		Rent cupspill i turneringen
1950	Gruppespill
1958	Ekstraomgang i gruppespill sløyfes
1962		Målgjennomsnitt skiller lag på lik poengsum i stedet for omkamp.
1970	Gule og røde kort innføres Målforskjell tar over for målgjennomsnitt.
1974		Gruppevinnere går til nye grupper
1978	Straffesparkkonkurranse
1986	24 lag Gjeninnføring av cupspill etter gruppespill	De fire beste treerne gikk videre
1990	Flest scorede mål etter målforskjell
1994	3 poeng for seier
1998	32 lag Bare de to beste i hver gruppe gikk videre	Golden Goal
2002	Tittelforsvarer er ikke automatisk kvalifisert til neste VM.

Den første kampen mellom to landslag ble spilt mellom England og Skottland i 1870. To år senere ble den første offisielle kampen spilt mellom dem. De to var en stund de eneste landslagene i verden, men etter hvert kom også Wales og Irland. Da de fire lands forballforbund ble enige om samme regler, ble det spilt turneringer dem imellom, det såkalte British Home Championship, omtrent «Det britiske innenriksmesterskapet». FIFA ble dannet i 1904, og i 1906 kom England med. Det første arrangementet FIFA sto bak var Fotball under Sommer-OL 1908, der landene stilte med tilnærmet førstelag. Det ble tilsammen fem lag som stilte, Frankrike, Danmark, Storbritannia, Sverige og Nederland. FIFA fikk også medlemmer fra Sør-Amerika i tiden rett før eller under første verdenskrig.

OL ble stadig mer populært, og særlig OL i 1920 ble et stort mesterskap. Imidlertid dukket også problematikken opp i forhold til profesjonelle og amatørspillere. England krevde at en spiller som fikk noen form for kompensasjon utover nødvendige utgifter skulle anses som profesjonell. FIFA var uenig, og dette igangsatte stridigheter mellom FIFA og England som medførte at England ot de andre britiske lagene trakk seg fra FIFA i 1928. Innen den tiden hadde FIFA forstått at begrensningene som lå i OLs idealer om amatører var en hemsko, og de igangsatte sitt første VM.

Uruguay ble tildelt mesterskapet foran Spania, Nederland, Italia og Sverige, da de var dobbelt regjerende olympiske mestre og hadde hundreårsjubileum for uavhengigheten. På grunn av den dyre og lange reisen, var det ingen europeiske lag som virket interessert, og FIFAs leder Jules Rimet måtte be Belgia, Frankrike, Romania og Jugoslavia om å bli med. Uruguay ble verdensmester på hjemmebane, med USA som beste ikke-søramerikanske lag og Jugoslavia som beste europeiske lag. Ingen lag fra Afrika, Asia eller Oseania stilte. Tilsammen 13 lag stilte, og de ble delt inn i fire grupper, der gruppevinnerne møttes i semifinaler.

Under VM i Italia i 1934 ble oppmøtet blant europeiske lag større, mens de regjerende mesterne ble igjen i Uruguay. Mer kontroversielt enn det var at flere land anså VM for å ha vært diktert av Benito Mussolini, og at bestikkelse av dommere i stor grad tillot tøft italiensk spill mot Spania, Østerrike og Tsjekkoslovakia. Imidlertid inkluderte VM for første gang et afrikansk lag, Egypt. Det ble tilsammen 16 lag som stilte, og turneringen ble spilt som en ren cup, der man begynte med åttendedelsfinale.

VM i Frankrike fire år senere inkluderte det første laget fra de karibiske øyer, Cuba og det første asiatiske laget, Nederlandsk India (nå Indonesia). Til gjengjeld var Brasil det eneste laget fra Sør-Amerika som stilte. Som i Italia fire år tidligere ble også dette en utslagsrunde. Det var 16 lag som skulle stille, men Østerrike fikk sitt medlemskap inndratt etter Anschluss. Italia vant igjen, og forsvarte dermed sitt VM-gull

Andre verdenskrig stoppet VM i 1942 og 1946, og i forkant av VM i Brasil i 1950 ble det bestemt at Tyskland og Japan ikke kunne være med. Imidlertid fikk Italia og Østerrike lov til å være med. Argentina, Ecuador og Peru trakk seg under kvalifiseringen til VM, noe som betydde at de gjenværende lagene kvalifiserte seg automatisk, Brasil som vert, og Paraguay, Bolivia og Uruguay (Venezuela stilte ikke før 1966). Flere andre lag trakk seg også, stort sett på grunn av økonomiske problemer. Det ble til slutt 14 lag etter at kvalifiserte India og Frankrike, som begge kvalifiserte seg etter at andre lag hadde trukket seg, trakk seg etter at oppsettet var igang. Brasil hadde delvis foreslått delvis forlangt at VM skulle spilles i grupper,, slik at alle lag var garantert minst tre kamper, og at det ville gi flere kamper. Etter nøling godtok FIFA dette, og dette ble systemet med variasjoner siden. I gruppespillkampene ble kamper som endte uavgjort fortsatt med ekstraomganger. Selve turneringen ble vunnet av Uruguay noe overraskende ved å slå hjemmefavoritten i finalen. På tross av at mange nye lag kvalifiserte seg, var det bare England som debuterte i 1950.

I VM i 1954 deltok landene bak Jernteppet, og også Sør-Korea. I et engangsforsøk ble det innført en regel om å seede lagene slik at de to beste i en gruppe ikke møttes, og heller ikke de to dårligste. Tyskland var tilbake etter utestengelsen, og de vant VM for første gang. I Neste VM ble seedingen droppet, og i tillegg ble også ekstraomganger i gruppespill sløyfet. Målgjennomsnitt ble introdusert, men bare mellom de to beste, eller etter at det hadde vært spilt en utslagskamp mellom lagene med like mange poeng. Dette medførte at Nord-Irland, med langt dårligere målgjennomsnitt enn Tsjekkoslovakia, kom foran Tsjekkoslovakia etter å ha slått dem i utslagskamp. Ungarn tapte på samme måte mot Wales.

Da VM i 1962 ble lagt til Chile ble det første gangen at et VM ble arrangert i Sør-Amerika uten at det medførte at land trakk seg. I Europa var det bare Romania som trakk seg. Formatet var som i Sverige, bare med målgjennomsnitt som skilte på lik poengsum. Argentina tapte for England på denne måten. Ekstraomganger på en halv time gjalt i samtlige utslagskamper, og i samtlige kamper unntatt finalen ble vinneren etter eventuelt uavgjort etter utslagskampene valgt gjennom loddtrekning.

I VM i 1966 ble det ingen nyvinninger, men i VM i 1970 ble gule og røde kort inkludert for første gang i VM. Advarsler og utvisninger hadde eksistert før, men de symbolske kortene var ikke med før i denne turneringen. Målgjennomsnitt ble erstattet av målforskjell. I VM i 1974 gikk gruppevinnerne til nye grupper. Dette formatet ble stående til og med VM i 1982. I 1974 deltok også Australia, og dermed var samtlige kontinenter representert. I VM i 1978 ble straffesparkkonkurranse inkludert i VM etter uavgjort etter ekstraomganger for å erstatte loddtrekning. I VM i 1982 ble antall lag øket fra 16 til 24. Ellers var systemet en variant av det doble gruppespillformatet som dukket opp i 1974.

I VM i 1986 ble imidlertid andrerundegruppespill sløyfet, og VM gikk tilbake til åttendedelsfinaler etter gruppespill. I 1990 var det ingen stor forskjell bortsett fra at antall scorede mål skilte etter målforskjell på lag som hadde lik målforskjell. Dette fikk betydning for Norge i VM i 1994. På grunn av manglende mål og defensivt spill i VM i 1990, ble det bestemt foran VM i 1994 at man skulle gi tre poeng for seier og ett for uavgjort, slik at man oppfordret til å spille for å vinne.

I VM i 1998 ble formatet utvidet til 32 lag. Dermed var det bare de to beste fra hver pulje som gikk videre.

Deltakerland

Ikke-selvstendige land med egne landslag		Selvstendige land ikke medlem av FIFA
Amerikansk Samoa De amerikanske Jomfruøyene Anguilla Aruba Bermuda De britiske Jomfruøyene Caymanøyene Cookøyene Curaçao England Færøyene	Guam Hong Kong Macau Montserrat Nord-Irland Ny-Caledonia Puerto Rico Skottland Tahiti Turks- og Caicosøyene Wales	Kiribati Kosovo Monaco Nauru Palau Tuvalu Vatikanstaten
Sør-Sudan ble FIFA-medlem for sent for å være med i kvalifiseringen til VM i 2014. Mauritania trakk seg.

Samtlige land som er godkjent av FIFA kan delta. Per januar 2013 betyr det samtlige selvstendige land i verden med noen få unntak. I tillegg kan enkelte land som ikke er selvstendige, men likevel godkjent av FIFA, delta. Land som ikke er godkjent av FIFA er som oftest ikke godkjent på grunn av mangelfulle forutsetninger for et levende fotballmiljø. For eksempel har de færreste av landene egen serie.

Det har forekommet at land har, på grunn av korrupsjon, krig eller andre årsaker, blitt midlertidig utestengt av FIFA. Dette skjedde blant andre Vest-Tyskland i 1950 og Jugoslavia i 1994. I kvalifiseringen til VM i 2014 har også Brunei fått sitt lag utestengt.

Kvalifiseringen foregår stort sett slik at det er en intern kvalifisering i de enkelte kontinentale organisasjonene, og et visst antall lag fra hver verdensdel får kvalifisere seg. Dette gjaldt ikke til det første VM, men deretter fulgte kvalifiseringen.

Plasser fordelt på kontinentene

	1934	1938	1950	1954	1958	1962	1966	1970	1974	1978	1982	1986	1990	1994	1998	2002	2006	2010	2014	2018	2022
Afrika	1	/	/	/	0.5	0.5	1	1	1	1	2	2	2	3	5	5	5	5 +V	5
Asia		1	1	1		0.5		1	1	1	2	2	2	2	3.5	2.5 +2V	4.5	4.5	4.5		V
Oseania	/	/	/	/	/	/						0.5	0.5	0.25	0.5	0.5	0.5	0.5	0.5
Europa	12	11 +M+V	7 +M	11 +V	9.5 +M+V	9	9 +H	8 +C	8.5 +V	8.5 +M	13 +V	12.5 +M	13 +V	12 +M	14 +H	13.5 +M	13 +V	13	13	V
Nord- og Mellom-Amerika og Karibien	1	1	2	1	1	0.5	1	1 +V	1	1	2	1 +V	2	1.25 +V	3	3	3.5	3.5	3.5
Sør-Amerika	2	1	4 +V	1 +M	3	3.5 +M+V	3 +M	3	2.5 +M	2.5 +V	3 +M	4	2.5 +M	3.5	4 +M	4.5	4.5	4.5	4.5 +V
Totalt	16	16	16	16	16	16	16	16	16	16	24	24	24	24	32	32	32	32	32	32	32

V - Vertsland
M - Regjerende verdensMester
Antall deltakende lag reflekterer hvor mange det var planlagt å ære, ikke hvor mange som faktisk spilte.

Vertsland

Hvert VM blir arrangert i et land (med unntak av 2002, da det var to land som var vertsland). Det er FIFA som bestemmer hvilket land som blir vertsland.

På grunn av fotballens klare dominans i Europa og Sør-Amerika ved begynnelsen av VMs historie, ble turneringene arrangert i disse verdensdelene. Det første VM ble lagt til Uruguay, og det neste til Italia. På grunn av den lange avstanden og de store kostnadene, hendte det at land valgte å ikke bli med, blant annet var det bare fire europeiske lag som takket ja. Til det andre boikottet regjerende verdensmester Uruguay arrangementet som svar på den europeiske boikotten av deres VM, og de andre søramerikanske lagene sendte ikke toppede lag. I 1938 var det bare Brasil fra Sør-Amerika som stilte opp. Fra 1958 begynte FIFA å legge et mønster der arrangementet ble lagt annenhver gang i Amerika og i Europa. Per 2014 har Argentina, Brasil, Chile og Uruguay arrangert VM, mens Colombia fikk retten til VM i 1986, men måtte trekke seg av økonomiske årsaker. I Europa har VM blitt arrangert i Italia (to ganger), Frankrike (to ganger), Sveits, Sverige, England, Tyskland (to ganger) og Spania.

I 1998 ble det bestemt at VM skulle arrangeres i samtlige kontinent, og i 2002 ble det første mesterskapet arrangert i Asia, da Japan og Sør-Korea ble tillagt vertskapet. I 2010 ble arrangementet gjennomført i Sør-Afrika. 30. oktober 2007 ble det bestemt at Brasil skal arrangere mesterskapet i 2014. Det blir første gang et søramerikansk land arrangerer VM for andre gang. Den 2. desember 2010 ble Russland tildelt VM i fotball 2018 og Qatar ble valgt som vertsnasjon for VM i fotball 2022.

Pokal

En kopi av den tidligere pokalen som ble gitt til Brasil i 1970.

Vinneren av VM blir gitt en vandrepokal som landet får beholde til neste VM. Pokalen er av gull, mens nasjonen som må gi fra seg pokalen etter ikke å ha forsvart den, får en forgylt kopi. Samtlige detakere får en medalje.

Pokalen inntil 1970 hadde utformingen av en en bevinget kvinne, sannsynligvis Nike, som bærer en tikantet kopp. Pokalen ble først «stjålet» av Ottorino Barassi, en italiensk sporstfunksjonær, under andre verdenskrig, da han fryktet at den ville bli konfiskert av nazistene. Den ble returnert etter krigen. Også i 1966 ble pokalen stjålet, nå av en mann som kalte seg «Johnson», men som het Edward Betchley. Han ble tatt i en politioperasjon, men uten pokalen. Pokalen ble senere funnet av hunden Pickles. Politiet hadde igangsatt lagingen av en kopi av pokalen i rent gull som kunne brukes, men da pokalen ble funnet, ble kopien laget av billigere materialer. Kopien ble kjøpt på auksjon av FIFA for £254 000 i 1997, og gitt til fotballmuseet i Preston.

Den ekte pokalen ble i England frem til 1970, da Brasil vant for tredje gang. Da ble pokalen gitt til Brasil til odel og eie. Pokalen ble senere stjålet, og man antar at tyvene har smeltet den ned. Etter at Brasil fikk pokalen, ble det igangsatt en konkurranse om design på den nye pokalen. Vinneren ble Silvio Gazzaniga. Han beskrev vinnerbidraget slik: «The lines spring out of the base, rising in spirals, stretching out to receive the world. From the remarkable dynamic tensions of the compact body of the sculpture rise the figures of two athletes at the stirring moment of victory.» Pokalen ble laget i 18 karat og brukt først under VM i 1974, da Tyskland vant den. Pokalen er på vandring frem til 2042, da en ny vil måtte lages ettersom det ikke er plass til flere vinnernavn på bunnen av pokalen. Etter 2042 vil pokalen stå i FIFAs lokaler.

Vinnere

Av vinnerne av VM er det Uruguay som har hatt minst suksess de siste årene. Uruguay vant VM de to første VM de deltok i, ettersom de boikottet både VM i 1934 og i 1950, men siden har plasseringene vært av dårligere nivå. De kom til semifinalen i VM i 1954, men tapte både den og bronsefinalen. Deretter kvalifiserte de seg ikke til neste VM. I 1970 ble det en ny semifinale og et nytt bronsefinaletap, men deretter varierte det fra å ikke kvalifisere seg til gruppespill. VM i 2010 ble en tilbakekomst for Uruguay, som kom til semifinalen. De tapte bronsefinalen mot Tyskland i en tett kamp.

Italia har vært en fast deltaker i VM siden de vant. Bare i 1958 ble de ikke kvalifisert etter at de ble slått ut av Nord-Irland. Imidlertid hadde Italia en dårlig periode fra sitt andre gull til 1970. I tillegg til 1958-fiaskoen endte alle de andre VM mellom 1938 og 1970 med at Italia gikk ut i gruppespillet. I 1970 kom Italia til finalen, som de tapte mot Brasil. De fulgte opp med en fiasko i 1974, en semifinale i 1978 og til slutt ble de verdensmestre i 1982. I 1986 ble det åttendedelsfinale, men i 1990 ble det bronse og i 1994 sølv etter finaletap på straffesparkkonkurransen, igjen mot Brasil. Etter akseptabel innsats i de to neste VM ble Italia verdensmestre i 2006. VM i 2010 ble imidlertid en skuffelse for Italia.

Tyskland vant på første forsøk etter krigen, og har siden vært det mest konsekvent gode laget, med kvartfinaler som dårligste resultat. De vant VM igjen i 1974 og 1990, og kom til finalen i 1966, 1982, 1986 og 2002. De kom på tredjeplass i 1970, 2006 og 2010.

Brasil tok sølv i 1950 før de vant i 1958 og 1962. VM i 1966 ble en skuffelse med bare gruppespill, men de vant igjen i 1970. Deretter ble det andrerundespill og semifinaler før Brasil igjen ble verdensmestre i 1994. De fulgte opp med sølv i 1998 og gull igjen i 2002. De to siste VM har imidlertid endt i kvartfinale.

England vant VM i 1966, men siden har VM vært med få høydepunkter for britene. Engelskmennene kom på fjerdeplass i 1990, men har ellers stort sett hatt problemer med å komme seg til kvartfinalene. I 1974, 1978 og 1994 lyktes de ikke engang å komme til VM.

Argentina var i sin store periode fra de vant sitt første VM, i 1978, fram til 1990. I 1982 kom de til andre gruppespill, i 1986 vant de VM og i 1990 kom de til finalen. Deretter har Argentina stort sett kommet til kvartfinalen eller bare til gruppespillet.

Frankrike var aldri et topplag før 1998. De hadde en god bronse i 1958, men forsvant igjen ved å ikke kvalifisere seg til neste VM. Deretter var det først i 1982 de markerte seg med en fjerdeplass og i 1986 med en ny tredjeplass. På tross av at de ikke kvalifiserte seg til verken VM i 1990 eller 1994, vant de VM på hjemmebane. Dette var begynnelsen på ekstreme resultater for Frankrike. Neste VM kom de blant de dårligste lagene, før de i 2006 tapte finalen på straffer. I 2010 var de igjen blant de dårligste.

Spania var lenge kjent som laget som mislyktes i VM. De kom på fjerdeplass i 1950, men markerte eg ellers negativt. De kvalifiserte seg ikke til VM i 1954 eller 1958, og de gangene de kom til VM, endte det, akkurat som med England, stort sett i kvartfinale eller dårligere. Deres eneste vellykkede VM bortsett fra 1950 var VM i 2010.

Arrangerte mesterskap

År	Arrangørland		Finale				Bronsefinale
			Verdensmester	Resultat	Sølv		Bronse	Resultat	4. plass
1930	Uruguay		Sted: Estadio Centenario, Montevideo. Tilskuere: 93 000 Dommer: Jean Langenus, Belgia
			Uruguay	4–2	Argentina		USA		Jugoslavia
			Mål: Dorado 12' Cea 57' Iriarte 68' Castro 90'	Pause: 1–2	Mål: Peucelle 20' Stábile 37'
1934	Italia		Sted: Stadio Nazionale PNF, Roma. Tilskuere: 55 000 Dommer: Ivan Eklind, Sverige				Sted: Stadio Giorgio Ascarelli, Napoli. Tilskuere: 8 000 Dommer: Albino Carraro, Italia
			Italia	2–1 eeo.	Tsjekkoslovakia		Tyskland	3–2	Østerrike
			Mål: Orsi 81' Schiavio 95'	Pause: 0–0 Ordinær tid: 1–1	Mål: Puc 71'		Mål: Lehner 2 1' 4' Conen 27'	Pause: 3–1	Mål: Horvath 28' Sesztar 54'
1938	Frankrike		Sted: Stade Colombes, Paris. Tilskuere: 55 000 Dommer: Georges Capdeville, Frankrike				Sted: Parc Lescure, Bordeaux. Tilskuere: 20 000 Dommer: Jean Langenus, Belgia
			Italia	4–2	Ungarn		Brasil	4–2	Sverige
			Mål: Colaussi 2 5' 35' Piola 2 16' 82'	Pause: 3–1	Mål: Titkos 7' Sarosi 70'		Mål: Romeo 43' Leonidas 2 63' 74' Peracio 80'	Pause: 1–2	Mål: Jonasson 18' Nyberg 38'
1950	Brasil		Sted: Maracanã stadion, Rio de Janeiro. Tilskuere: 199 854 Dommer: George Reader, England				Sted: Estádio do Pacaembu, São Paulo. Tilskuere: 11 000 Dommer: Karel van der Meer, Nederland
			Uruguay	2–1	Brasil		Sverige	3–1	Spania
			Mål: Sciaffino 66' Ghiggia 79'	Pause: 0–0	Mål: Friaca 47'		Mål: Sundquist 15' Melberg 33' Palmer 80'	Pause: 2–0	Mål: Zarra 82'
1954	Sveits		Sted: Wankdorf stadion, Bern. Tilskuere: 60 000 Dommer: William Ling, England				Sted: Hardturm stadion, Zürich. Tilskuere: 35 000 Dommer: Paul Raymon Wüssling, Sveits
			Vest-Tyskland	3–2	Ungarn		Østerrike	3–1	Uruguay
			Mål: Morlock 11' Rahn 2 16' 83'	Pause: 2–2	Mål: Puskas 6' Czibor 8'		Mål: Stojaspal 16' Cruz 59' (selvmål) Ocwirk 79'	Pause: 1–1	Mål: Hohberg 21'
1958	Sverige		Sted: Råsunda stadion, Stockholm. Tilskuere: 49 737 Dommer: Maurice Guigue, Frankrike				Sted: Ullevi, Göteborg. Tilskuere: 25 000 Dommer: Juan Brozzi, Argentina
			Brasil	5–2	Sverige		Frankrike	6–3	Vest-Tyskland
			Mål: Vavá 2 10' 32' Pelé 2 56' 89' Zagallo 68'	Pause: 2–1	Mål: Liedholm 4' Simonsson 80'		Mål: Fontaine 4 14' 36' 78' 89' Kopa 27' (str.) Douis 50'	Pause: 3–1	Mål: Cieslarczyk 18' Rahn 52' Schäfer 83'
1962	Chile		Sted: Estadio Nacional de Chile, Santiago. Tilskuere: 68 679 Dommer: Nikolai Latysjev, Sovjetunionen				Sted: Estadio Nacional de Chile, Santiago. Tilskuere: 67 000 Dommer: Juan Garay Gardeazabal, Spania
			Brasil	3–1	Tsjekkoslovakia		Chile	1–0	Jugoslavia
			Mål: Amarildo 18' Zito 69' Vavá 77'	Pause: 1–1	Mål: Masopust 16'		Mål: Rojas 89'	Pause: 0–0
1966	England		Sted: Wembley Stadium, London. Tilskuere: 94 493 Dommer: Gottfried Dienst, Sveits				Sted: Wembley Stadium, London. Tilskuere: 88 000 Dommer: Ken Dagnall, England
			England	4–2 eeo.	Vest-Tyskland		Portugal	2–1	Sovjetunionen
			Mål: Hurst 3 19' 100' 119' Peters 77'	Pause: 1–1 Ordinær tid: 2–2	Mål: Haller 13' Weber 89'		Mål: Eusebio 12' Torres 88'	Pause: 1–1	Mål: Malofejev 43'
1970	Mexico		Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 107 412 Dommer: Rudi Glöckner, Øst-Tyskland				Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 104 403 Dommer: Antonio Sbardella, Italia
			Brasil	4–1	Italia		Vest-Tyskland	1–0	Uruguay
			Mål: Pelé 18' Gerson 66' Jairzinho 71' Carlos Alberto 86'	Pause: 1–1	Mål: Boninsegna 37'		Mål: Overath 26'	Pause: 1–0
1974	Vest-Tyskland		Sted: Olympiastadion, München. Tilskuere: 77 833 Dommer: Jack Taylor, England				Sted: Olympiastadion, München. Tilskuere: 74 100 Dommer: Aurelio Angonese, Italia
			Vest-Tyskland	2–1	Nederland		Polen	1–0	Brasil
			Mål: Breitner 25' (str.) Müller 43'	Pause: 2–1	Mål: Neeskens 1' (str.)		Mål: Lato 76'	Pause: 0–0
1978	Argentina		Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires. Tilskuere: 77 260 Dommer: Sergio Gonella, Italia				Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires. Tilskuere: 69 659 Dommer: Abraham Klein, Israel
			Argentina	3–1 eeo.	Nederland		Brasil	2–1	Italia
			Mål: Kempes 2 38' 105' Bertoni 115'	Pause: 1–1 Ordinær tid: 1–1	Mål: Nanninga 82'		Mål: Nelinho 63' Direceu 70'	Pause: 0–1	Mål: Causio 38'
1982	Spania		Sted: Santiago Bernabéu, Madrid. Tilskuere: 90 000 Dommer: Arnaldo Cèsar Coelho, Brasil				Sted: Estadio José Rico Pérez, Alicante. Tilskuere: 28 000 Dommer: Antonio Garrido, Portugal
			Italia	3–1	Vest-Tyskland		Polen	3–2	Frankrike
			Mål: Rossi 57' Tardelli 68' Altobelli 81'	Pause: 0–0	Mål: Breitner 83'		Mål: Szarmach 41' Majewski 45' Kupcewicz 48'	Pause: 2–1	Mål: Girard 13' Couriol 74'
1986	Mexico		Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 114 590 Dommer: Romualdo Arppi Filho, Brasil				Sted: Estadio Cuauhtémoc, Puebla de Zaragoza. Tilskuere: 21 000 Dommer: George Courtney, England
			Argentina	3–2	Vest-Tyskland		Frankrike	4–2 eeo.	Belgia
			Mål: Brown 21' Valdano 55' Burruchaga 84'	Pause: 1–0	Mål: Rummenigge 73' Völler 81'		Mål: Ferreri 27' Papin 43' Genghini 104' Amoros 111' (str.)	Pause: 2–1 Ordinær tid: 2–2	Mål: Ceulemans 11' Claesen 73'
1990	Italia		Sted: Stadio Olimpico, Roma. Tilskuere: 73 603 Dommer: Edgardo Codesal Mendez, Mexico				Sted: Stadio San Nicola, Bari. Tilskuere: 51 426 Dommer: Joel Quiniou, Frankrike
			Vest-Tyskland	1–0	Argentina		Italia	2–1	England
			Mål: Brehme 85' (str.)	Pause: 0–0			Mål: R. Baggio 71' Schillaci 86' (str.)	Pause: 0–0	Mål: Platt 81'
1994	USA		Sted: Rose Bowl Arena, Los Angeles. Tilskuere: 94 194 Dommer: Sándor Puhl, Ungarn				Sted: Rose Bowl Arena, Los Angeles. Tilskuere: 91 500 Dommer: Ali Bujsaim, De forente arabiske emirater
			Brasil	0–0 eeo. (3–2) str.	Italia		Sverige	4–0	Bulgaria
				Pause: 0–0			Mål: Brolin 8' Mild 30' H.Larsson 37' K. Andersson 39'	Pause: 4–0
1998	Frankrike		Sted: Stade de France, Saint-Denis/Paris. Tilskuere: 80 000 Dommer: Said Belqola, Marokko				Sted: Parc des Princes, Paris. Tilskuere: 45 500 Dommer: Epifanio Gonzales, Paraguay
			Frankrike	3–0	Brasil		Kroatia	2–1	Nederland
			Mål: Zidane 2 27' 45' Petit 90'	Pause: 2–0			Mål: Prosinecki 13' Suker 36'	Pause: 2–1	Mål: Zenden 21'
2002	Sør-Korea & Japan		Sted: International Stadium, Yokohama, Japan. Tilskuere: 69 029 Dommer: Pierluigi Collina, Italia				Sted: Daegu World Cup Stadium, Daegu, Sør-Korea. Tilskuere: 63 483 Dommer: Saad Mane, Kuwait
			Brasil	2–0	Tyskland		Tyrkia	3–2	Sør-Korea
			Mål: Ronaldo 2 67' 79'	Pause: 0–0			Mål: Hakan 11 sek.' Ilhan Mansiz 2 13' 32'	Pause: 3–1	Mål: Lee 9' Song 90'
2006	Tyskland		Sted: Olympiastadion, Berlin. Tilskuere: 69 000 Dommer: Horacio Elizondo, Argentina				Sted: Gottlieb-Daimler stadion, Stuttgart. Tilskuere: 52 000 Dommer: Toru Kamikawa, Japan
			Italia	1–1 eeo. (5–3) str.	Frankrike		Tyskland	3–1	Portugal
			Mål: Materazzi 19'	Pause: 1–1 Ordinær tid: 1–1	Mål: Zidane 7' (str.)		Mål: Schweinsteiger 2 56' 78' Petit 61' (selvmål)	Pause: 0–0	Mål: Nuno Gomes 88'
2010	Sør-Afrika		Sted: Soccer City, Johannesburg. Tilskuere: 84 490 Dommer: Howard Webb, England				Sted: Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth. Tilskuere: 36 254 Dommer: Benito Archundia, Mexico
			Spania	1–0 eeo.	Nederland		Tyskland	3–2	Uruguay
			Mål: Iniesta 116'	Pause: 0–0 Ordinær tid: 0–0			Mål: T. Müller 19' Jansen 56' Khedira 82'	Pause: 1–1	Mål: Cavani 28' Forlán 51'
2014	Brasil		Sted: . Tilskuere: Dommer:				Sted: . Tilskuere: Dommer:
2018	Russland		Sted: . Tilskuere: Dommer:				Sted: . Tilskuere: Dommer:
2022	Qatar	Sted: . Tilskuere: Dommer:			Sted: . Tilskuere: Dommer:

• Forkortelser:
  • eeo. — etter ekstraomganger
  • str. — straffespark

Fakta fra VM-historien

Verdensmesterskapet er fra 1930 blitt avholdt hvert 4. år med unntak av 1942, da det ble avlyst på grunn av den andre verdenskrig, og i 1946, da flere av landene nektet å spille mot Tyskland, Japan og Italia.

1930

• Det ble brukt to baller i finalen. Etter myntkast vant Argentina retten til å bruke sin ball i første omgang, mens Uruguays ball ble brukt i andre omgang.
• Første målscorer i en VM-finale ble Uruguays Pablo Dorado allerede etter 12 minutter av finalekampen.

1934

• For første gang ble det spilt ren cup, altså uten innledende gruppespill.
• Tittelforsvarer Uruguay nektet å stille opp, med den grunn at arrangør Italia ikke hadde deltatt i Uruguays VM i 1930.

1938

• For andre og siste gang ble det spilt ren cup.
• Argentina avslo å delta på grunn av at Frankrike ble tildelt sluttspillet. Argentinerne hadde også søkt om å få arrangere mesterskapet i 1938.

1950

• For første og siste gang ble det ikke arrangert noen finale (eller bronsefinale for den saks skyld) i et VM i fotball. Etter det innledende gruppespillet spilte de fire gruppevinnerene i en «finale-serie».
• Gruppe 4 i det innledende gruppespillet besto av to lag: Uruguay og Bolivia. Uruguay vant gruppen med en 8-0 seier.

1954

• Dette er det mest målrike sluttspillet til nå. Det ble scoret 140 mål på 26 kamper, noe som gir et gjennomsnitt på 5,38 mål per kamp.
• Gruppespillet besto denne gang av fire puljer à fire lag. Men to lag per pulje ble seedet, og møtte ikke hverandre. Dermed spilte hvert lag kun to kamper i gruppespillet.

1958

• Pele ble tidenes yngste målscorer i en VM-finale, 17 år og 248 dager gammel.
• Just Fontaine scoret 13 mål i sluttspillet. Det er rekord for ett og samme sluttspill.

1962

• Fem spillere delte toppscorer-tittelen, alle med fire mål hver.
• Vava ble den første spilleren som scoret i to finaler.

1966

• En av VM-historiens største overraskelser kom da Nord-Korea slo Italia 1-0 i gruppespillet. Italia ble slått ut, og Nord-Korea skremte Portugal i kvartfinalen ved å score tre mål i løpet av de første 22 minuttene av kampen. Eusebio ledet Portugal til 5-3 seier etter å ha scoret fire av Portugals mål selv.
• Geoff Hurst ble første og hittil eneste med hat-trick i en VM-finale. Mange diskuterer fremdeles om hans andre mål faktisk var inne eller ikke.

1970

• Brasil ble det første landet som vant VM tre ganger, og fikk dermed Jules Rimet-trofeet til odel og eie.
• Dette var det første verdensmesterskapet i fotball der innbytte av spillere var tillatt.

1974

• For første og faktisk andre gang ble det dømt straffespark i en VM-finale. Etter mindre enn et minutt av kampen og en uavbrutt pasningsserie på over 20 pasninger ble Johan Cruyff felt av Berti Vogts innenfor sekstenmeteren. Johan Neeskens scoret på straffen, men Vest-Tyskland fikk selv straffespark da Bernd Hölzenbein ble revet ned ved straffemerket i det 25. spilleminuttet. Paul Breitner scoret så det andre straffemålet i VM-historien. Gerd Müller ordnet 2-1 rett før pause, og Vest-Tyskland ble verdensmestere.
• Vest-Tyskland ble første regjerende europamester og verdensmester.
• Finalen ble utsatt i flere minutter fordi arrangørene hadde glemt å sette ut hjørneflaggene.

1978

• Dommeren Clive Thomas fra Wales gjorde seg upopulær i Brasil, men populær i Sverige da han blåste av kampen (Brasil-Sverige i gruppespillet) for full tid sekundet før Brasil «scoret vinnermålet». Kampen endte 1-1. «Jeg blåste av fordi det hadde gått 90 minutter og kampen var slutt», var Thomas' forklaring.
• Argentina og Peru ble sluttspillets store anti-helter da Argentinerne trengte storseier i siste kamp mot nettopp Peru. Minst en seier på fire måls forsprang måtte Argentina diske opp med for å gå til finalen på bekostning av Brasil. Peruanerne «ga» likeså godt Argentina en 6-0-seier.

1982

• Paolo Rossi ble Italias store helt og sluttspillets toppscorer med seks mål, blant annet hat-trick mot Brasil og ett mål i finalen. Egentlig var han utestengt fra all fotball ut året for sin medvirkning til kampfiksing i Serie A , men det italienske fotballforbundet opphevet dommen rett før VM-start.
• Norman Whiteside for Nord-Irland ble tidenes yngste VM-spiller da han spilte mot Jugoslavia bare 17 år og 41 dager gammel.

1986

• Diego Maradona påsto at det var «Guds hånd» som scoret Argentinas første mål i kampen mot England. «Alle» unntatt dommeren så at det bare var Maradonas hånd.
• Danmark imponerte alle med sitt spill i innledningskampene. Spania var ikke like imponert og spesielt ikke Emilio Butragueño. Spania knuste de danske 5-1 og Butragueño scoret fire mål.

1990

• For første (og andre) gang ble en spiller utvist fra en VM-finale. To Argentinere fikk gå av banen før kampslutt i finalen mellom Vest-Tyskland og Argentina. Andreas Brehme ble matchvinner med, typisk nok for kampen, et straffespark som ga tyskerene en 1-0-seier.
• Kamerun ble det første afrikanske landet som gikk til kvartfinale i et VM-sluttspill, mye takket være veteranen Roger Milla (38 år) som scoret fire mål.

1994

• Sluttspillet i USA satte ny tilskuer-rekord. Over 3,5 millioner mennesker møtte opp på tilsammen 52 kamper.
• For første gang ble det ikke scoret noen mål i en VM-finale i løpet av ordinær tid med ekstraomganger, og dermed ble det også første gang verdensmesteren ble kåret etter straffesparkkonkurranse. Brasil ble historisk også ved å bli det første landet som vant VM for fjerde gang.

1998

• For første gang siden 1978 ble ett nytt medlem opptatt i verdensmesterklubben. Frankrike slo Brasil 3-0 i finalen. Zinedine Zidane ble Frankrikes store helt med to mål i finalen.

2002

• For første gang ble sluttspillet delt mellom to nasjoner, Japan og Sør-Korea. Det var også første gang mesterskapet ble arrangert i Asia.
• Brasils Cafu ble første spiller til å spille tre VM-finaler, og attpåtil tre på rad. Brasil ble igjen historiske, da de ble første land til å vinne fem VM-titler.

2006

• Finalen mellom Italia og Frankrike endte 1-1 etter ekstraomganger, og dermed ble dette den andre finalen som ble avgjort ved straffesparkkonkurranse. Italia ble andre lag til å oppnå fire verdensmesterskap i fotball for herrer.
• Frankrikes store helt fra finalen i 1998, Zidane, ble denne finalens store «syndebukk». En hodeløs skalling sørget for utvisning i det 110. minutt.

2010

• Finalen mellom Spania og Nederland endte 0-0 etter ordinær tid, og gikk dermed over i ekstraomganger. I det 116. minutt scoret Spanias Andres Iniesta og ble matchvinner. Under feiringen av målet rev han av seg landslagsdrakten og viste frem t-skjorten med påskriften «Dani Jarque – siempre con nosotros» («Dani Jarque – alltid med oss»), som en hyllest til kameraten og Espanyol-spilleren Daniel Jarque som døde i august 2009 under en treningsleir.
• Spania ble tidenes minst-skårende verdensmester med sine åtte mål totalt i mesterskapet. Spania, Argentina og Brasil er de eneste som har vunnet VM på et annet kontinent enn sitt eget.
• For andre gang i historien ble den regjerende europamesteren også verdensmester.

Debut i VM

VM	CONMEBOL	UEFA	CONCACAF	CAF	AFC	OFC
VM 1930	Argentina Bolivia Brasil Chile Paraguay Peru Uruguay	Belgia Frankrike Jugoslavia Romania	Mexico USA
VM 1934		Italia Nederland Spania, Sveits Sverige, Tsjekkoslovakia Tyskland Ungarn Østerrike		Egypt
VM 1938		Norge Polen	Cuba		Nederlandsk India1
VM 1950		England
VM 1954		Skottland Tyrkia			Sør-Korea
VM 1958		Nord-Irland Sovjetunionen Wales
VM 1962	Colombia	Bulgaria
VM 1966		Portugal			Nord-Korea
VM 1970			El Salvador		Israel2
VM 1974		DDR	Haiti	Kongo (Dem.Rep.)3		Australia4
VM 1978				Tunisia	Iran
VM 1982			Honduras	Algerie Kamerun	Kuwait	New Zealand
VM 1986			Canada	Marokko	Irak
VM 1990		Irland	Costa Rica		De forente arabiske emirater
VM 1994		Hellas Russland		Nigeria	Saudi-Arabia
VM 1998		Kroatia	Jamaica	Sør-Afrika	Japan
/ VM 2002	Ecuador	Slovenia		Senegal	Kina
VM 2006		Tsjekkia Ukraina	Trinidad og Tobago	Angola Elfenbenskysten Ghana Togo
VM 2010		Serbia5 Slovakia

¹ - Nåværende Indonesia
² - Israel var del av AFC fra 1954 til 1974, og av OFC fra 1974 til 1991.
³ - Den demokratiske republikken Kongo het Zaïre frem til 1997
⁴ - Australia var medlem av OFC frem til 2006
⁵ - Serbia deltok som (Rest-)Jugoslavia i 2002 og som Serbia og Montenegro i 2006. Disse regnes som Jugoslavia.

Rekorder

Land

Brasil, Tyskland, Italia, Argentina og/eller Nederland har vært i samtlige VM-finaler. Oversikten over antall VM-titler og finaler gjenspeiler dette. Brasil har vunnet VM på alle kontinentene det er avholdt, bortsett fra Afrika, hvis ene mesterskap (avholdt i Sør-Afrika i 2010) ble vunnet av Spania. Fram til Spania vant her, var Brasil det eneste laget som hadde vunnet VM utenfor sitt eget kontinent.

Flest VM-titler Antall Land 5 Brasil: 1958, 1962, 1970, 1994, 2002 4 Italia: 1934, 1938, 1982, 2006 3 Vest-Tyskland: 1954, 1974, 1990 2 Argentina: 1978, 1986 Uruguay: 1930, 1950 1 England: 1966 Frankrike: 1998 Spania: 2010

Flest VM-finaler Antall Land 7 Brasil Tyskland (inkludert Vest-Tyskland) 6 Italia 4 Argentina 3 Nederland 2 Frankrike Tsjekkoslovakia Ungarn Uruguay 1 England Spania Sverige

Flest VM-sluttspill Antall Land 19 Brasil (har deltatt i samtlige sluttspill) 17 Italia Tyskland (inkludert Vest-Tyskland) 15 Argentina 14 Mexico Til sammen har 78 land deltatt i minst ett VM-sluttspill.

Resultater og kamper

Største seier Land Land Resultat År Ungarn - Sør-Korea 9-0 1954 Jugoslavia - Zaire 9-0 1974 Ungarn - El Salvador 10-1 1982

Mest målrike kamper Land Land Resultat År Østerrike - Sveits 7-5 1954 Brasil - Polen 6-5 eeo 1938 Ungarn - Vest-Tyskland 8-3 1954 Ungarn - El Salvador 10-1 1982

Flest seiere på rad Antall Land Tidsrom 11 Brasil 2002-2006 7 Italia 1934-1938 6 England 1966-1970 6 Brasil 1970

Flest kamper på rad uten tap Antall Land Tidsrom 13 Brasil 1958 - 1966 12 Frankrike 1986 og 1998 12 Italia 1994 - 2002

Flest tap på rad Antall Land Tidsrom 9 Mexico 1930 og 1950-1958 7 Sveits 1954 og 1962-1966 6 El Salvador 1970 og 1982 El Salvador har tapt alle sine VM-kamper.

Flest kamper på rad uten seier Antall Land Tidsrom 17 Bulgaria 1962-1974, 1986 og 1994 14 Sør-Korea 1954 og 1986-1998 13 Mexico 1930 og 1950-1962

Spillere

Flest mål Antall Spiller Land Tidsrom 15 Ronaldo Brasil 1998–2006 14 Gerd Müller Vest-Tyskland 1970–1974 14 Miroslav Klose Tyskland 2002–2010 13 Just Fontaine Frankrike 1958 12 Pelé Brasil 1958–1970 11 Sandor Kocsis Ungarn 1954 11 Jürgen Klinsmann Tyskland 1990–1998 10 Helmut Rahn Vest-Tyskland 1954–1958 10 Teófilo Cubillas Peru 1970–1978 10 Grzegorz Lato Polen 1974–1982 10 Gary Lineker England 1986–1990 10 Gabriel Batistuta Argentina 1994–2002 Flest finale-mål Antall Spiller Land Finaler 3 Vavá Brasil 1958 og 1962 3 Geoff Hurst England 1966 3 Pelé Brasil 1958 og 1970 Scoring i flest kamper på rad Antall Spiller Land Tidsrom 6 Just Fontaine Frankrike 1954 6 Jairzinho Brasil 1970 5 Gerd Müller Vest-Tyskland 1970 5 Rivaldo Brasil 2002

Flest VM-kamper Antall Spiller Land Tidsrom 25 Lothar Matthäus Tyskland 1982–1998 23 Paolo Maldini Italia 1990–2002 21 Uwe Seeler Vest-Tyskland 1958–1970 21 Wladyslaw Zmuda Polen 1974–1986 21 Diego Maradona Argentina 1982–1994 20 Grzegorz Lato Polen 1974–1982 20 Cafu Brasil 1994–2006 Flest VM-sluttspill Antall Spiller Land Tidsrom 5 Antonio Carbajal Mexico 1950–1966 5 Lothar Matthäus Tyskland 1982–1998 43 spillere har deltatt i fire VM-sluttspill.

Flest kamper uten baklengsmål (keepere) Antall Spiller Land Tidsrom 10 Peter Shilton England 1982–1990 8 Sepp Maier Vest-Tyskland 1974–1978 8 Emerson Leão Brasil 1974–1978 8 Claudio Taffarel Brasil 1990–1998

Flest minutter uten baklengsmål (keepere) Minutter Spiller Land Tidsrom 517 Walter Zenga Italia 1990 500 Peter Shilton England 1982–1986 475 Sepp Maier Vest-Tyskland 1974–1978 458 Emerson Leão Brasil 1978

Yngste spiller Spiller Land Alder Sluttspill Norman Whiteside Nord-Irland 17 år og 41 dager 1982 Samuel Eto'o Kamerun 17 år og 99 dager 1998 Femi Opabunmi Nigeria 17 år og 101 dager 2002 Salomon Olembé Kamerun 17 år og 185 dager 1998 Pelé Brasil 17 år og 235 dager 1958

Eldste spiller Spiller Land Alder Sluttspill Roger Milla Kamerun 42 år og 39 dager 1994 Pat Jennings Nord-Irland 41 år og 0 dager 1986 Peter Shilton England 40 år og 292 dager 1990 Dino Zoff Italia 40 år og 133 dager 1982 Jim Leighton Skottland 39 år og 300 dager 1998

Yngste målscorer Spiller Land Alder Sluttspill Pelé Brasil 17 år og 239 dager 1958 Manuel Rosas Mexico 18 år og 93 dager 1930 Michael Owen England 18 år og 190 dager 1998

Eldste målscorer Spiller Land Alder Sluttspill Roger Milla Kamerun 42 år og 39 dager 1994 Gunnar Gren Sverige 37 år og 236 dager 1958 Cuauhtémoc Blanco Mexico 37 år og 151 dager 2010 Milla scoret også i 1990-VM da han var 38 år gammel.