Verdensmesterskapet i fotball
- For mesterskapet i 2010, se VM i fotball 2010
- Dette er verdensmesterskapet i fotball for menn. For mesterskapet for kvinner, se VM i fotball for kvinner
Verdensmesterskapet i fotball arrangeres hvert fjerde år av FIFA, og er et av verdens største og mest populære idrettsarrangementer. Det har blitt arrangert hver gang siden 1930, med unntak av 1942, under andre verdenskrig, og 1946, da de færreste lagene hadde hentet seg etter krigen. Regjerende verdensmester, fra VM i 2010, er Spania.
Med unntak av det første mesterskapet, der medlemmene ble invitert, har samtlige turneringer krevd kvalifisering. Det er nå 32 land som får spille i sluttspillet, der en plass er reservert vertslandet, to om det er delt mesterskap. Kvalifiseringen foregår varierende i de seks underavdelingene til FIFA: AFC (omtrent Asia og Australia), CAF (Afrika), CONCACAF (Nord-Amerika og de karibiske øyer pluss Guyana, Surinam og Fransk Guyana), CONMEBOL (resten av Sør-Amerika), OFC (Oseania bortsett fra Australia) og UEFA (Europa og Israel, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan og Kypros).
Av de ulike landslagene er Brasil i en særstilling, ikke bare er landet historiens mestvinnende nasjon med fem verdensmesterskap, men landet er også det eneste i verden som har maktet å kvalifisere seg til alle VM-sluttspill siden starten. En av grunnene skyldes at flere europeiske land anså reisen til Uruguay i en tid der kommersiell flyving var underutviklet som for lang for at det var verd bryet. I tillegg var England i uenigheter med FIFA om finansiering av amatørspillere, Argentina valgte også å bli hjemme i 1934 og 1938 og Vest-Tyskland og Øst-Tyskland fikk ikke delta i 1950 som følge av andre verdenskrig. I tillegg er det en noe enklere jobb å kvalifisere seg fra Sør-Amerika, da CONMEBOL bare har ti medlemsland. Likevel er det en merkbar innsats. På «andreplass» har Tyskland kvalifisert seg til samtlige mesterskap de har kunnet spille, og dermed bare vært borte fra VM i 1930, som de takket nei til, og i 1950, der de ikke fikk delta. Italia har også vært i samtlige VM bortsett fra to, i 1930, der de takket nei, og i 1958 der de ikke kvalifiserte seg.
I tillegg til Brasils fem gull, har Italia fire gull, Tyskland har tre, Argentina og Uruguay har to og England, Frankrike og Spania har ett hver. Brasil, Spania og til dels Argentina er de eneste som har vunnet VM i en annen verdensdel (Argentina vant i Mexico, som er del av Nord-Amerika, som stort sett regnes som en annen verdensdel enn Sør-Amerika). Av disse tre er Argentina den eneste som har vunnet VM på hjemmebane enda alle tre har arrangert, og Spania den eneste som ikke har vunnet på eget kontinent.
Innhold |
Historie[rediger]
| VM | Nyvinning | Utdatert nyvinning |
|---|---|---|
| 1934 | Rent cupspill i turneringen | |
| 1950 | Gruppespill | |
| 1958 | Ekstraomgang i gruppespill sløyfes | |
| 1962 | Målgjennomsnitt skiller lag på lik poengsum i stedet for omkamp. | |
| 1970 | Gule og røde kort innføres Målforskjell tar over for målgjennomsnitt. |
|
| 1974 | Gruppevinnere går til nye grupper | |
| 1978 | Straffesparkkonkurranse[1] | |
| 1986 | 24 lag Gjeninnføring av cupspill etter gruppespill |
De fire beste treerne gikk videre |
| 1990 | Flest scorede mål etter målforskjell | |
| 1994 | 3 poeng for seier | |
| 1998 | 32 lag Bare de to beste i hver gruppe gikk videre |
Golden Goal |
| 2002 | Tittelforsvarer er ikke automatisk kvalifisert til neste VM. |
Den første kampen mellom to landslag ble spilt mellom England og Skottland i 1870. To år senere ble den første offisielle kampen spilt mellom dem. De to var en stund de eneste landslagene i verden, men etter hvert kom også Wales og Irland. Da de fire lands forballforbund ble enige om samme regler, ble det spilt turneringer dem imellom, det såkalte British Home Championship, omtrent «Det britiske innenriksmesterskapet». FIFA ble dannet i 1904, og i 1906 kom England med. Det første arrangementet FIFA sto bak var Fotball under Sommer-OL 1908, der landene stilte med tilnærmet førstelag. Det ble tilsammen fem lag som stilte, Frankrike, Danmark, Storbritannia, Sverige og Nederland. FIFA fikk også medlemmer fra Sør-Amerika i tiden rett før eller under første verdenskrig.
OL ble stadig mer populært, og særlig OL i 1920 ble et stort mesterskap. Imidlertid dukket også problematikken opp i forhold til profesjonelle og amatørspillere. England krevde at en spiller som fikk noen form for kompensasjon utover nødvendige utgifter skulle anses som profesjonell. FIFA var uenig, og dette igangsatte stridigheter mellom FIFA og England som medførte at England ot de andre britiske lagene trakk seg fra FIFA i 1928. Innen den tiden hadde FIFA forstått at begrensningene som lå i OLs idealer om amatører var en hemsko, og de igangsatte sitt første VM.
Uruguay ble tildelt mesterskapet foran Spania, Nederland, Italia og Sverige, da de var dobbelt regjerende olympiske mestre og hadde hundreårsjubileum for uavhengigheten. På grunn av den dyre og lange reisen, var det ingen europeiske lag som virket interessert, og FIFAs leder Jules Rimet måtte be Belgia, Frankrike, Romania og Jugoslavia om å bli med. Uruguay ble verdensmester på hjemmebane, med USA som beste ikke-søramerikanske lag og Jugoslavia som beste europeiske lag. Ingen lag fra Afrika, Asia eller Oseania stilte. Tilsammen 13 lag stilte, og de ble delt inn i fire grupper, der gruppevinnerne møttes i semifinaler.
Under VM i Italia i 1934 ble oppmøtet blant europeiske lag større, mens de regjerende mesterne ble igjen i Uruguay. Mer kontroversielt enn det var at flere land anså VM for å ha vært diktert av Benito Mussolini, og at bestikkelse av dommere i stor grad tillot tøft italiensk spill mot Spania, Østerrike og Tsjekkoslovakia.[2] Imidlertid inkluderte VM for første gang et afrikansk lag, Egypt. Det ble tilsammen 16 lag som stilte, og turneringen ble spilt som en ren cup, der man begynte med åttendedelsfinale.
VM i Frankrike fire år senere inkluderte det første laget fra de karibiske øyer, Cuba og det første asiatiske laget, Nederlandsk India (nå Indonesia). Til gjengjeld var Brasil det eneste laget fra Sør-Amerika som stilte. Som i Italia fire år tidligere ble også dette en utslagsrunde. Det var 16 lag som skulle stille, men Østerrike fikk sitt medlemskap inndratt etter Anschluss. Italia vant igjen, og forsvarte dermed sitt VM-gull
Andre verdenskrig stoppet VM i 1942 og 1946, og i forkant av VM i Brasil i 1950 ble det bestemt at Tyskland og Japan ikke kunne være med. Imidlertid fikk Italia og Østerrike lov til å være med. Argentina, Ecuador og Peru trakk seg under kvalifiseringen til VM, noe som betydde at de gjenværende lagene kvalifiserte seg automatisk, Brasil som vert, og Paraguay, Bolivia og Uruguay (Venezuela stilte ikke før 1966). Flere andre lag trakk seg også, stort sett på grunn av økonomiske problemer. Det ble til slutt 14 lag etter at kvalifiserte India og Frankrike, som begge kvalifiserte seg etter at andre lag hadde trukket seg, trakk seg etter at oppsettet var igang. Brasil hadde delvis foreslått delvis forlangt at VM skulle spilles i grupper,, slik at alle lag var garantert minst tre kamper, og at det ville gi flere kamper. Etter nøling godtok FIFA dette, og dette ble systemet med variasjoner siden. I gruppespillkampene ble kamper som endte uavgjort fortsatt med ekstraomganger. Selve turneringen ble vunnet av Uruguay noe overraskende ved å slå hjemmefavoritten i finalen. På tross av at mange nye lag kvalifiserte seg, var det bare England som debuterte i 1950.
I VM i 1954 deltok landene bak Jernteppet, og også Sør-Korea. I et engangsforsøk ble det innført en regel om å seede lagene slik at de to beste i en gruppe ikke møttes, og heller ikke de to dårligste. Tyskland var tilbake etter utestengelsen, og de vant VM for første gang. I Neste VM ble seedingen droppet, og i tillegg ble også ekstraomganger i gruppespill sløyfet. Målgjennomsnitt ble introdusert, men bare mellom de to beste, eller etter at det hadde vært spilt en utslagskamp mellom lagene med like mange poeng. Dette medførte at Nord-Irland, med langt dårligere målgjennomsnitt enn Tsjekkoslovakia, kom foran Tsjekkoslovakia etter å ha slått dem i utslagskamp. Ungarn tapte på samme måte mot Wales.
Da VM i 1962 ble lagt til Chile ble det første gangen at et VM ble arrangert i Sør-Amerika uten at det medførte at land trakk seg. I Europa var det bare Romania som trakk seg. Formatet var som i Sverige, bare med målgjennomsnitt som skilte på lik poengsum. Argentina tapte for England på denne måten. Ekstraomganger på en halv time gjalt i samtlige utslagskamper, og i samtlige kamper unntatt finalen ble vinneren etter eventuelt uavgjort etter utslagskampene valgt gjennom loddtrekning.
I VM i 1966 ble det ingen nyvinninger, men i VM i 1970 ble gule og røde kort inkludert for første gang i VM. Advarsler og utvisninger hadde eksistert før, men de symbolske kortene var ikke med før i denne turneringen. Målgjennomsnitt ble erstattet av målforskjell. I VM i 1974 gikk gruppevinnerne til nye grupper. Dette formatet ble stående til og med VM i 1982. I 1974 deltok også Australia, og dermed var samtlige kontinenter representert. I VM i 1978 ble straffesparkkonkurranse inkludert i VM etter uavgjort etter ekstraomganger for å erstatte loddtrekning. I VM i 1982 ble antall lag øket fra 16 til 24. Ellers var systemet en variant av det doble gruppespillformatet som dukket opp i 1974.
I VM i 1986 ble imidlertid andrerundegruppespill sløyfet, og VM gikk tilbake til åttendedelsfinaler etter gruppespill. I 1990 var det ingen stor forskjell bortsett fra at antall scorede mål skilte etter målforskjell på lag som hadde lik målforskjell. Dette fikk betydning for Norge i VM i 1994. På grunn av manglende mål og defensivt spill i VM i 1990, ble det bestemt foran VM i 1994 at man skulle gi tre poeng for seier og ett for uavgjort, slik at man oppfordret til å spille for å vinne.
I VM i 1998 ble formatet utvidet til 32 lag. Dermed var det bare de to beste fra hver pulje som gikk videre.
Deltakerland[rediger]
| Ikke-selvstendige land med egne landslag | Selvstendige land ikke medlem av FIFA | |
|---|---|---|
| Sør-Sudan ble FIFA-medlem for sent for å være med i kvalifiseringen til VM i 2014. Mauritania trakk seg. | ||
Samtlige land som er godkjent av FIFA kan delta. Per januar 2013 betyr det samtlige selvstendige land i verden med noen få unntak. I tillegg kan enkelte land som ikke er selvstendige, men likevel godkjent av FIFA, delta. Land som ikke er godkjent av FIFA er som oftest ikke godkjent på grunn av mangelfulle forutsetninger for et levende fotballmiljø. For eksempel har de færreste av landene egen serie.
Det har forekommet at land har, på grunn av korrupsjon, krig eller andre årsaker, blitt midlertidig utestengt av FIFA. Dette skjedde blant andre Vest-Tyskland i 1950 og Jugoslavia i 1994. I kvalifiseringen til VM i 2014 har også Brunei fått sitt lag utestengt.
Kvalifiseringen foregår stort sett slik at det er en intern kvalifisering i de enkelte kontinentale organisasjonene, og et visst antall lag fra hver verdensdel får kvalifisere seg. Dette gjaldt ikke til det første VM, men deretter fulgte kvalifiseringen.
| 1934 |
1938 |
1950 |
1954 |
1958 |
1962 |
1966 |
1970 |
1974 |
1978 |
1982 |
1986 |
1990 |
1994 |
1998 |
2002 |
2006 |
2010 |
2014 |
2018 |
2022 |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Afrika | 1 | / | / | / | 0.5 | 0.5 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 3 | 5 | 5 | 5 | 5 +V |
5 | ||
| Asia | 1 | 1 | 1 | 0.5 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 3.5 | 2.5 +2V |
4.5 | 4.5 | 4.5 | V | ||||
| Oseania | / | / | / | / | / | / | 0.5 | 0.5 | 0.25 | 0.5 | 0.5 | 0.5 | 0.5 | 0.5 | |||||||
| Europa | 12 | 11 +M+V |
7 +M |
11 +V |
9.5 +M+V |
9 | 9 +H |
8 +C |
8.5 +V |
8.5 +M |
13 +V |
12.5 +M |
13 +V |
12 +M |
14 +H |
13.5 +M |
13 +V |
13 | 13 | V | |
| Nord- og Mellom-Amerika og Karibien |
1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 0.5 | 1 | 1 +V |
1 | 1 | 2 | 1 +V |
2 | 1.25 +V |
3 | 3 | 3.5 | 3.5 | 3.5 | ||
| Sør-Amerika | 2 | 1 | 4 +V |
1 +M |
3 | 3.5 +M+V |
3 +M |
3 | 2.5 +M |
2.5 +V |
3 +M |
4 | 2.5 +M |
3.5 | 4 +M |
4.5 | 4.5 | 4.5 | 4.5 +V |
||
| Totalt | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | 16 | 24 | 24 | 24 | 24 | 32 | 32 | 32 | 32 | 32 | 32 | 32 |
V - Vertsland
M - Regjerende verdensMester
Antall deltakende lag reflekterer hvor mange det var planlagt å ære, ikke hvor mange som faktisk spilte.
Vertsland[rediger]
Hvert VM blir arrangert i et land (med unntak av 2002, da det var to land som var vertsland). Det er FIFA som bestemmer hvilket land som blir vertsland.
På grunn av fotballens klare dominans i Europa og Sør-Amerika ved begynnelsen av VMs historie, ble turneringene arrangert i disse verdensdelene. Det første VM ble lagt til Uruguay, og det neste til Italia. På grunn av den lange avstanden og de store kostnadene, hendte det at land valgte å ikke bli med, blant annet var det bare fire europeiske lag som takket ja.[3] Til det andre boikottet regjerende verdensmester Uruguay arrangementet som svar på den europeiske boikotten av deres VM, og de andre søramerikanske lagene sendte ikke toppede lag.[4] I 1938 var det bare Brasil fra Sør-Amerika som stilte opp. Fra 1958 begynte FIFA å legge et mønster der arrangementet ble lagt annenhver gang i Amerika og i Europa. Per 2014 har Argentina, Brasil, Chile og Uruguay arrangert VM, mens Colombia fikk retten til VM i 1986, men måtte trekke seg av økonomiske årsaker. I Europa har VM blitt arrangert i Italia (to ganger), Frankrike (to ganger), Sveits, Sverige, England, Tyskland (to ganger) og Spania.
I 1998 ble det bestemt at VM skulle arrangeres i samtlige kontinent, og i 2002 ble det første mesterskapet arrangert i Asia, da Japan og Sør-Korea ble tillagt vertskapet. I 2010 ble arrangementet gjennomført i Sør-Afrika. 30. oktober 2007 ble det bestemt at Brasil skal arrangere mesterskapet i 2014. Det blir første gang et søramerikansk land arrangerer VM for andre gang. Den 2. desember 2010 ble Russland tildelt VM i fotball 2018 og Qatar ble valgt som vertsnasjon for VM i fotball 2022.
Pokal[rediger]
Vinneren av VM blir gitt en vandrepokal som landet får beholde til neste VM. Pokalen er av gull, mens nasjonen som må gi fra seg pokalen etter ikke å ha forsvart den, får en forgylt kopi. Samtlige detakere får en medalje.
Pokalen inntil 1970 hadde utformingen av en en bevinget kvinne, sannsynligvis Nike, som bærer en tikantet kopp. Pokalen ble først «stjålet» av Ottorino Barassi, en italiensk sporstfunksjonær, under andre verdenskrig, da han fryktet at den ville bli konfiskert av nazistene. Den ble returnert etter krigen.[5] Også i 1966 ble pokalen stjålet, nå av en mann som kalte seg «Johnson», men som het Edward Betchley. Han ble tatt i en politioperasjon, men uten pokalen. Pokalen ble senere funnet av hunden Pickles.[6] Politiet hadde igangsatt lagingen av en kopi av pokalen i rent gull som kunne brukes, men da pokalen ble funnet, ble kopien laget av billigere materialer. Kopien ble kjøpt på auksjon av FIFA for £254 000 i 1997, og gitt til fotballmuseet i Preston.
Den ekte pokalen ble i England frem til 1970, da Brasil vant for tredje gang. Da ble pokalen gitt til Brasil til odel og eie. Pokalen ble senere stjålet, og man antar at tyvene har smeltet den ned.[5] Etter at Brasil fikk pokalen, ble det igangsatt en konkurranse om design på den nye pokalen. Vinneren ble Silvio Gazzaniga. Han beskrev vinnerbidraget slik: «The lines spring out of the base, rising in spirals, stretching out to receive the world. From the remarkable dynamic tensions of the compact body of the sculpture rise the figures of two athletes at the stirring moment of victory.»[5] Pokalen ble laget i 18 karat og brukt først under VM i 1974, da Tyskland vant den. Pokalen er på vandring frem til 2042, da en ny vil måtte lages ettersom det ikke er plass til flere vinnernavn på bunnen av pokalen. Etter 2042 vil pokalen stå i FIFAs lokaler.[5]
Vinnere[rediger]
Av vinnerne av VM er det Uruguay som har hatt minst suksess de siste årene. Uruguay vant VM de to første VM de deltok i, ettersom de boikottet både VM i 1934 og i 1950, men siden har plasseringene vært av dårligere nivå. De kom til semifinalen i VM i 1954, men tapte både den og bronsefinalen. Deretter kvalifiserte de seg ikke til neste VM. I 1970 ble det en ny semifinale og et nytt bronsefinaletap, men deretter varierte det fra å ikke kvalifisere seg til gruppespill. VM i 2010 ble en tilbakekomst for Uruguay, som kom til semifinalen. De tapte bronsefinalen mot Tyskland i en tett kamp.
Italia har vært en fast deltaker i VM siden de vant. Bare i 1958 ble de ikke kvalifisert etter at de ble slått ut av Nord-Irland. Imidlertid hadde Italia en dårlig periode fra sitt andre gull til 1970. I tillegg til 1958-fiaskoen endte alle de andre VM mellom 1938 og 1970 med at Italia gikk ut i gruppespillet. I 1970 kom Italia til finalen, som de tapte mot Brasil. De fulgte opp med en fiasko i 1974, en semifinale i 1978 og til slutt ble de verdensmestre i 1982. I 1986 ble det åttendedelsfinale, men i 1990 ble det bronse og i 1994 sølv etter finaletap på straffesparkkonkurransen, igjen mot Brasil. Etter akseptabel innsats i de to neste VM ble Italia verdensmestre i 2006. VM i 2010 ble imidlertid en skuffelse for Italia.
Tyskland vant på første forsøk etter krigen, og har siden vært det mest konsekvent gode laget, med kvartfinaler som dårligste resultat. De vant VM igjen i 1974 og 1990, og kom til finalen i 1966, 1982, 1986 og 2002. De kom på tredjeplass i 1970, 2006 og 2010.
Brasil tok sølv i 1950 før de vant i 1958 og 1962. VM i 1966 ble en skuffelse med bare gruppespill, men de vant igjen i 1970. Deretter ble det andrerundespill og semifinaler før Brasil igjen ble verdensmestre i 1994. De fulgte opp med sølv i 1998 og gull igjen i 2002. De to siste VM har imidlertid endt i kvartfinale.
England vant VM i 1966, men siden har VM vært med få høydepunkter for britene. Engelskmennene kom på fjerdeplass i 1990, men har ellers stort sett hatt problemer med å komme seg til kvartfinalene. I 1974, 1978 og 1994 lyktes de ikke engang å komme til VM.
Argentina var i sin store periode fra de vant sitt første VM, i 1978, fram til 1990. I 1982 kom de til andre gruppespill, i 1986 vant de VM og i 1990 kom de til finalen. Deretter har Argentina stort sett kommet til kvartfinalen eller bare til gruppespillet.
Frankrike var aldri et topplag før 1998. De hadde en god bronse i 1958, men forsvant igjen ved å ikke kvalifisere seg til neste VM. Deretter var det først i 1982 de markerte seg med en fjerdeplass og i 1986 med en ny tredjeplass. På tross av at de ikke kvalifiserte seg til verken VM i 1990 eller 1994, vant de VM på hjemmebane. Dette var begynnelsen på ekstreme resultater for Frankrike. Neste VM kom de blant de dårligste lagene, før de i 2006 tapte finalen på straffer. I 2010 var de igjen blant de dårligste.
Spania var lenge kjent som laget som mislyktes i VM. De kom på fjerdeplass i 1950, men markerte eg ellers negativt. De kvalifiserte seg ikke til VM i 1954 eller 1958, og de gangene de kom til VM, endte det, akkurat som med England, stort sett i kvartfinale eller dårligere. Deres eneste vellykkede VM bortsett fra 1950 var VM i 2010.
Arrangerte mesterskap[rediger]
| År | Arrangørland | Finale | Bronsefinale | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdensmester | Resultat | Sølv | Bronse | Resultat | 4. plass | ||||
| 1930 | Uruguay |
Sted: Estadio Centenario, Montevideo. Tilskuere: 93 000 Dommer: |
|||||||
Uruguay |
4–2 | Argentina |
USA |
[7] | Jugoslavia |
||||
| Mål: Dorado Cea Iriarte Castro |
Pause: 1–2 | Mål: Peucelle Stábile |
|||||||
| 1934 | Italia |
Sted: Stadio Nazionale PNF, Roma. Tilskuere: 55 000 Dommer: |
Sted: Stadio Giorgio Ascarelli, Napoli. Tilskuere: 8 000 Dommer: |
||||||
Italia |
2–1 eeo. | Tsjekkoslovakia |
Tyskland |
3–2 | Østerrike |
||||
| Mål: Orsi Schiavio |
Pause: 0–0 Ordinær tid: 1–1 |
Mål: Puc |
Mål: Lehner 2 Conen |
Pause: 3–1 | Mål: Horvath Sesztar |
||||
| 1938 | Frankrike |
Sted: Stade Colombes, Paris. Tilskuere: 55 000 Dommer: |
Sted: Parc Lescure, Bordeaux. Tilskuere: 20 000 Dommer: |
||||||
Italia |
4–2 | Ungarn |
Brasil |
4–2 | Sverige |
||||
| Mål: Colaussi 2 Piola 2 |
Pause: 3–1 | Mål: Titkos Sarosi |
Mål: Romeo Leonidas 2 Peracio |
Pause: 1–2 | Mål: Jonasson Nyberg |
||||
| 1950 | Brasil |
Sted: Maracanã stadion, Rio de Janeiro. Tilskuere: 199 854 Dommer: |
Sted: Estádio do Pacaembu, São Paulo. Tilskuere: 11 000 Dommer: |
||||||
Uruguay |
2–1[8] | Brasil |
Sverige |
3–1[8] | |||||
| Mål: Sciaffino Ghiggia |
Pause: 0–0 | Mål: Friaca |
Mål: Sundquist Melberg Palmer |
Pause: 2–0 | Mål: Zarra |
||||
| 1954 | Sveits |
Sted: Wankdorf stadion, Bern. Tilskuere: 60 000 Dommer: |
Sted: Hardturm stadion, Zürich. Tilskuere: 35 000 Dommer: |
||||||
Vest-Tyskland |
3–2 | Ungarn |
Østerrike |
3–1 | Uruguay |
||||
| Mål: Morlock Rahn 2 |
Pause: 2–2 | Mål: Puskas Czibor |
Mål: Stojaspal Cruz Ocwirk |
Pause: 1–1 | Mål: Hohberg |
||||
| 1958 | Sverige |
Sted: Råsunda stadion, Stockholm. Tilskuere: 49 737 Dommer: |
Sted: Ullevi, Göteborg. Tilskuere: 25 000 Dommer: |
||||||
Brasil |
5–2 | Sverige |
Frankrike |
6–3 | Vest-Tyskland |
||||
| Mål: Vavá 2 Pelé 2 Zagallo |
Pause: 2–1 | Mål: Liedholm Simonsson |
Mål: Fontaine 4 Kopa Douis |
Pause: 3–1 | Mål: Cieslarczyk Rahn Schäfer |
||||
| 1962 | Chile |
Sted: Estadio Nacional de Chile, Santiago. Tilskuere: 68 679 Dommer: |
Sted: Estadio Nacional de Chile, Santiago. Tilskuere: 67 000 Dommer: |
||||||
Brasil |
3–1 | Tsjekkoslovakia |
Chile |
1–0 | Jugoslavia |
||||
| Mål: Amarildo Zito Vavá |
Pause: 1–1 | Mål: Masopust |
Mål: Rojas |
Pause: 0–0 | |||||
| 1966 | England |
Sted: Wembley Stadium, London. Tilskuere: 94 493 Dommer: |
Sted: Wembley Stadium, London. Tilskuere: 88 000 Dommer: |
||||||
England |
4–2 eeo. | Vest-Tyskland |
Portugal |
2–1 | Sovjetunionen |
||||
| Mål: Hurst 3 Peters |
Pause: 1–1 Ordinær tid: 2–2 |
Mål: Haller Weber |
Mål: Eusebio Torres |
Pause: 1–1 | Mål: Malofejev |
||||
| 1970 | Mexico |
Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 107 412 Dommer: |
Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 104 403 Dommer: |
||||||
Brasil |
4–1 | Italia |
Vest-Tyskland |
1–0 | Uruguay |
||||
| Mål: Pelé Gerson Jairzinho Carlos Alberto |
Pause: 1–1 | Mål: Boninsegna |
Mål: Overath |
Pause: 1–0 | |||||
| 1974 | Vest-Tyskland |
Sted: Olympiastadion, München. Tilskuere: 77 833 Dommer: |
Sted: Olympiastadion, München. Tilskuere: 74 100 Dommer: |
||||||
Vest-Tyskland |
2–1 | Nederland |
Polen |
1–0 | Brasil |
||||
| Mål: Breitner Müller |
Pause: 2–1 | Mål: Neeskens |
Mål: Lato |
Pause: 0–0 | |||||
| 1978 | Argentina |
Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires. Tilskuere: 77 260 Dommer: |
Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires. Tilskuere: 69 659 Dommer: |
||||||
Argentina |
3–1 eeo. | Nederland |
Brasil |
2–1 | Italia |
||||
| Mål: Kempes 2 Bertoni |
Pause: 1–1 Ordinær tid: 1–1 |
Mål: Nanninga |
Mål: Nelinho Direceu |
Pause: 0–1 | Mål: Causio |
||||
| 1982 | Spania |
Sted: Santiago Bernabéu, Madrid. Tilskuere: 90 000 Dommer: |
Sted: Estadio José Rico Pérez, Alicante. Tilskuere: 28 000 Dommer: |
||||||
Italia |
3–1 | Vest-Tyskland |
Polen |
3–2 | Frankrike |
||||
| Mål: Rossi Tardelli Altobelli |
Pause: 0–0 | Mål: Breitner |
Mål: Szarmach Majewski Kupcewicz |
Pause: 2–1 | Mål: Girard Couriol |
||||
| 1986 | Mexico |
Sted: Estadio Azteca, Mexico by. Tilskuere: 114 590 Dommer: |
Sted: Estadio Cuauhtémoc, Puebla de Zaragoza. Tilskuere: 21 000 Dommer: |
||||||
Argentina |
3–2 | Vest-Tyskland |
Frankrike |
4–2 eeo. | Belgia |
||||
| Mål: Brown Valdano Burruchaga |
Pause: 1–0 | Mål: Rummenigge Völler |
Mål: Ferreri Papin Genghini Amoros |
Pause: 2–1 Ordinær tid: 2–2 |
Mål: Ceulemans Claesen |
||||
| 1990 | Italia |
Sted: Stadio Olimpico, Roma. Tilskuere: 73 603 Dommer: |
Sted: Stadio San Nicola, Bari. Tilskuere: 51 426 Dommer: |
||||||
Vest-Tyskland |
1–0 | Argentina |
Italia |
2–1 | England |
||||
| Mål: Brehme |
Pause: 0–0 | Mål: R. Baggio Schillaci |
Pause: 0–0 | Mål: Platt |
|||||
| 1994 | USA |
Sted: Rose Bowl Arena, Los Angeles. Tilskuere: 94 194 Dommer: |
Sted: Rose Bowl Arena, Los Angeles. Tilskuere: 91 500 Dommer: |
||||||
Brasil |
0–0 eeo. (3–2) str. |
Italia |
Sverige |
4–0 | Bulgaria |
||||
| Pause: 0–0 | Mål: Brolin Mild H.Larsson K. Andersson |
Pause: 4–0 | |||||||
| 1998 | Frankrike |
Sted: Stade de France, Saint-Denis/Paris. Tilskuere: 80 000 Dommer: |
Sted: Parc des Princes, Paris. Tilskuere: 45 500 Dommer: |
||||||
Frankrike |
3–0 | Brasil |
Kroatia |
2–1 | Nederland |
||||
| Mål: Zidane 2 Petit |
Pause: 2–0 | Mål: Prosinecki Suker |
Pause: 2–1 | Mål: Zenden |
|||||
| 2002 | Sør-Korea & Japan |
Sted: International Stadium, Yokohama, Japan. Tilskuere: 69 029 Dommer: |
Sted: Daegu World Cup Stadium, Daegu, Sør-Korea. Tilskuere: 63 483 Dommer: |
||||||
Brasil |
2–0 | Tyskland |
Tyrkia |
3–2 | Sør-Korea |
||||
| Mål: Ronaldo 2 |
Pause: 0–0 | Mål: Hakan Ilhan Mansiz 2 |
Pause: 3–1 | Mål: Lee Song |
|||||
| 2006 | Tyskland |
Sted: Olympiastadion, Berlin. Tilskuere: 69 000 Dommer: |
Sted: Gottlieb-Daimler stadion, Stuttgart. Tilskuere: 52 000 Dommer: |
||||||
Italia |
1–1 eeo. (5–3) str. |
Frankrike |
Tyskland |
3–1 | Portugal |
||||
| Mål: Materazzi |
Pause: 1–1 Ordinær tid: 1–1 |
Mål: Zidane |
Mål: Schweinsteiger 2 Petit |
Pause: 0–0 | Mål: Nuno Gomes |
||||
| 2010 | Sør-Afrika |
Sted: Soccer City, Johannesburg. Tilskuere: 84 490 Dommer: |
Sted: Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth. Tilskuere: 36 254 Dommer: |
||||||
Spania |
1–0 eeo. | Nederland |
Tyskland |
3–2 | Uruguay |
||||
| Mål: Iniesta |
Pause: 0–0 Ordinær tid: 0–0 |
Mål: T. Müller Jansen Khedira |
Pause: 1–1 | Mål: Cavani Forlán |
|||||
| 2014 | Brasil |
Sted: . Tilskuere: Dommer: |
Sted: . Tilskuere: Dommer: |
||||||
| 2018 | Russland |
Sted: . Tilskuere: Dommer: |
Sted: . Tilskuere: Dommer: |
||||||
| 2022 | Qatar |
Sted: . Tilskuere: Dommer: |
Sted: . Tilskuere: Dommer: |
||||||
- Forkortelser:
- eeo. — etter ekstraomganger
- str. — straffespark
Fakta fra VM-historien[rediger]
Verdensmesterskapet er fra 1930 blitt avholdt hvert 4. år med unntak av 1942, da det ble avlyst på grunn av den andre verdenskrig, og i 1946, da flere av landene nektet å spille mot Tyskland, Japan og Italia.
- Det ble brukt to baller i finalen. Etter myntkast vant Argentina retten til å bruke sin ball i første omgang, mens Uruguays ball ble brukt i andre omgang.
- Første målscorer i en VM-finale ble Uruguays Pablo Dorado allerede etter 12 minutter av finalekampen.
- For første gang ble det spilt ren cup, altså uten innledende gruppespill.
- Tittelforsvarer Uruguay nektet å stille opp, med den grunn at arrangør Italia ikke hadde deltatt i Uruguays VM i 1930.
- For andre og siste gang ble det spilt ren cup.
- Argentina avslo å delta på grunn av at Frankrike ble tildelt sluttspillet. Argentinerne hadde også søkt om å få arrangere mesterskapet i 1938.
- For første og siste gang ble det ikke arrangert noen finale (eller bronsefinale for den saks skyld) i et VM i fotball. Etter det innledende gruppespillet spilte de fire gruppevinnerene i en «finale-serie».
- Gruppe 4 i det innledende gruppespillet besto av to lag: Uruguay og Bolivia. Uruguay vant gruppen med en 8-0 seier.
- Dette er det mest målrike sluttspillet til nå. Det ble scoret 140 mål på 26 kamper, noe som gir et gjennomsnitt på 5,38 mål per kamp.
- Gruppespillet besto denne gang av fire puljer à fire lag. Men to lag per pulje ble seedet, og møtte ikke hverandre. Dermed spilte hvert lag kun to kamper i gruppespillet.
- Pele ble tidenes yngste målscorer i en VM-finale, 17 år og 248 dager gammel.
- Just Fontaine scoret 13 mål i sluttspillet. Det er rekord for ett og samme sluttspill.
- Fem spillere delte toppscorer-tittelen, alle med fire mål hver.
- Vava ble den første spilleren som scoret i to finaler.
- En av VM-historiens største overraskelser kom da Nord-Korea slo Italia 1-0 i gruppespillet. Italia ble slått ut, og Nord-Korea skremte Portugal i kvartfinalen ved å score tre mål i løpet av de første 22 minuttene av kampen. Eusebio ledet Portugal til 5-3 seier etter å ha scoret fire av Portugals mål selv.
- Geoff Hurst ble første og hittil eneste med hat-trick i en VM-finale. Mange diskuterer fremdeles om hans andre mål faktisk var inne eller ikke.
- Brasil ble det første landet som vant VM tre ganger, og fikk dermed Jules Rimet-trofeet til odel og eie.
- Dette var det første verdensmesterskapet i fotball der innbytte av spillere var tillatt.
- For første og faktisk andre gang ble det dømt straffespark i en VM-finale. Etter mindre enn et minutt av kampen og en uavbrutt pasningsserie på over 20 pasninger ble Johan Cruyff felt av Berti Vogts innenfor sekstenmeteren. Johan Neeskens scoret på straffen, men Vest-Tyskland fikk selv straffespark da Bernd Hölzenbein ble revet ned ved straffemerket i det 25. spilleminuttet. Paul Breitner scoret så det andre straffemålet i VM-historien. Gerd Müller ordnet 2-1 rett før pause, og Vest-Tyskland ble verdensmestere.
- Vest-Tyskland ble første regjerende europamester og verdensmester.
- Finalen ble utsatt i flere minutter fordi arrangørene hadde glemt å sette ut hjørneflaggene.
- Dommeren Clive Thomas fra Wales gjorde seg upopulær i Brasil, men populær i Sverige da han blåste av kampen (Brasil-Sverige i gruppespillet) for full tid sekundet før Brasil «scoret vinnermålet». Kampen endte 1-1. «Jeg blåste av fordi det hadde gått 90 minutter og kampen var slutt», var Thomas' forklaring.
- Argentina og Peru ble sluttspillets store anti-helter da Argentinerne trengte storseier i siste kamp mot nettopp Peru. Minst en seier på fire måls forsprang måtte Argentina diske opp med for å gå til finalen på bekostning av Brasil. Peruanerne «ga» likeså godt Argentina en 6-0-seier.
- Paolo Rossi ble Italias store helt og sluttspillets toppscorer med seks mål, blant annet hat-trick mot Brasil og ett mål i finalen. Egentlig var han utestengt fra all fotball ut året for sin medvirkning til kampfiksing i Serie A , men det italienske fotballforbundet opphevet dommen rett før VM-start.
- Norman Whiteside for Nord-Irland ble tidenes yngste VM-spiller da han spilte mot Jugoslavia bare 17 år og 41 dager gammel.
- Diego Maradona påsto at det var «Guds hånd» som scoret Argentinas første mål i kampen mot England. «Alle» unntatt dommeren så at det bare var Maradonas hånd.
- Danmark imponerte alle med sitt spill i innledningskampene. Spania var ikke like imponert og spesielt ikke Emilio Butragueño. Spania knuste de danske 5-1 og Butragueño scoret fire mål.
- For første (og andre) gang ble en spiller utvist fra en VM-finale. To Argentinere fikk gå av banen før kampslutt i finalen mellom Vest-Tyskland og Argentina. Andreas Brehme ble matchvinner med, typisk nok for kampen, et straffespark som ga tyskerene en 1-0-seier.
- Kamerun ble det første afrikanske landet som gikk til kvartfinale i et VM-sluttspill, mye takket være veteranen Roger Milla (38 år) som scoret fire mål.
- Sluttspillet i USA satte ny tilskuer-rekord. Over 3,5 millioner mennesker møtte opp på tilsammen 52 kamper.
- For første gang ble det ikke scoret noen mål i en VM-finale i løpet av ordinær tid med ekstraomganger, og dermed ble det også første gang verdensmesteren ble kåret etter straffesparkkonkurranse. Brasil ble historisk også ved å bli det første landet som vant VM for fjerde gang.
- For første gang siden 1978 ble ett nytt medlem opptatt i verdensmesterklubben. Frankrike slo Brasil 3-0 i finalen. Zinedine Zidane ble Frankrikes store helt med to mål i finalen.
- For første gang ble sluttspillet delt mellom to nasjoner, Japan og Sør-Korea. Det var også første gang mesterskapet ble arrangert i Asia.
- Brasils Cafu ble første spiller til å spille tre VM-finaler, og attpåtil tre på rad. Brasil ble igjen historiske, da de ble første land til å vinne fem VM-titler.
- Finalen mellom Italia og Frankrike endte 1-1 etter ekstraomganger, og dermed ble dette den andre finalen som ble avgjort ved straffesparkkonkurranse. Italia ble andre lag til å oppnå fire verdensmesterskap i fotball for herrer.
- Frankrikes store helt fra finalen i 1998, Zidane, ble denne finalens store «syndebukk». En hodeløs skalling sørget for utvisning i det 110. minutt.
- Finalen mellom Spania og Nederland endte 0-0 etter ordinær tid, og gikk dermed over i ekstraomganger. I det 116. minutt scoret Spanias Andres Iniesta og ble matchvinner. Under feiringen av målet rev han av seg landslagsdrakten og viste frem t-skjorten med påskriften «Dani Jarque – siempre con nosotros» («Dani Jarque – alltid med oss»), som en hyllest til kameraten og Espanyol-spilleren Daniel Jarque som døde i august 2009 under en treningsleir.
- Spania ble tidenes minst-skårende verdensmester med sine åtte mål totalt i mesterskapet. Spania, Argentina og Brasil er de eneste som har vunnet VM på et annet kontinent enn sitt eget.
- For andre gang i historien ble den regjerende europamesteren også verdensmester.
Debut i VM[rediger]
1 - Nåværende Indonesia
2 - Israel var del av AFC fra 1954 til 1974, og av OFC fra 1974 til 1991.
3 - Den demokratiske republikken Kongo het Zaïre frem til 1997
4 - Australia var medlem av OFC frem til 2006
5 - Serbia deltok som (Rest-)Jugoslavia i 2002 og som Serbia og Montenegro i 2006. Disse regnes som Jugoslavia.
Rekorder[rediger]
Land[rediger]
Brasil, Tyskland, Italia, Argentina og/eller Nederland har vært i samtlige VM-finaler. Oversikten over antall VM-titler og finaler gjenspeiler dette. Brasil har vunnet VM på alle kontinentene det er avholdt, bortsett fra Afrika, hvis ene mesterskap (avholdt i Sør-Afrika i 2010) ble vunnet av Spania. Fram til Spania vant her, var Brasil det eneste laget som hadde vunnet VM utenfor sitt eget kontinent.
Resultater og kamper[rediger]
|
Største seier
|
Spillere[rediger]
|
Flest kamper uten baklengsmål (keepere)
|
Flest minutter uten baklengsmål (keepere)
|
|
Yngste spiller
|
Eldste spiller
|
|
Yngste målscorer
|
Eldste målscorer
|
Kilder[rediger]
- ^ Innført, men ble ikke brukt i praksis før i 1982 mellom Frankrike og Vest-Tyskland
- ^ Mussolini, Fascism and the World Cup - overtimeonline, 11. juni 2010, hentet 17. januar 2013
- ^ Uruguay 1930 - BBC, 11. april 2002, hentet 19. januar 2013
- ^ Italy 1934 - BBC, 11. april 2002, hentet 19. januar 2013
- ^ a b c d the World Cup - Top End Sports, hentet 18. januar 2013
- ^ A twist in the tale - The Guardian, 23. april 2006, hentet 18. januar 2013
- ^ Det ble ikke avviklet egen bronsefinale i 1930. USA og Jugoslavia var tapende semi-finalister. Derfor anser FIFA at USA skal tildeles tredjeplass, og Jugoslavia fjerdeplass, basert på resultatene i de øvrige kampene i turneringen. 1930 FIFA World Cup.
- ^ a b Det ble ikke arrangert noen ordinær finale i 1950. Turneringen ble avgjort med et gruppespill mellom de fire lagene fra Uruguay, Brasil, Sverige og Spania. Men p.g.a at den siste kampen, Uruguay mot Brasil, var den avgjørende kampen og tilfeldigvis en av de siste to kampene i turneringen (som gjorde at Uruguay fikk flest poeng i «Finalegruppen» og dermed ble verdensmestere), ansees denne kampen allment som «finalen» i VM i fotball 1950. FIFA World Cup™ Finals since 1930 (PDF) Likeledes ansees Sveriges 3-1 seier over Spania (spilt samtidig som Uruguay mot Brasil) som «bronsefinale».
|
||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||