Domestisering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Domestisering (lat. domesticus = «som gjelder huset») er den prosess dyr, planter og andre organismer gjennomgår når de tilpasses til et menneskeskapt miljø, f.eks. til et liv som husdyr eller nytteplante. Domestisering skaper endringer. Domestiserte dyr, planter og organismer vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Domestiseringen skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan sees på som et tilfelle av evolusjon (nærmere bestemt kunstig seleksjon).
Innhold |
[rediger] Domestisering av planter
De første kulturplantene har trolig blitt rekruttert fra de artene som fantes i nærheten av jegerenes og sankernes boplasser. Nøyaktig når og hvor domestisering begynte, er for de fleste kulturplanters del ukjent. En vet likevel med sikkerhet at de eldste plantene har vært dyrka i mer enn 10 000 år. Blant de eldste kulturplantene er bygg, hvete, ris, durra, lin, hamp, vindrue, te og eple. Eksempler på yngre kulturplanter er kaffe, ananas, sukkerbete og tomat.
Stedet der dyrking og foredling begynte, må en trolig søke der arten lever naturlig i dag. Noen områder kan skilles ut som særlig betydningsfulle leverandører av kulturplanter: Midtøsten, Sentralasia, India, Sørøst-Asia, Nordlige Kina, Øst-Afrika, Middelhavsområdet, Mellomamerika og Peru.
Ved foredling har de fleste kulturvekster fjerna seg mye fra utgangspunktet. De fleste vil ikke kunne konkurrere i naturlige økosystemer.
Kulturplanter som hører naturlig hjemme i nordeuropeisk flora er f.eks. kål, raps, beter, persille, dill, karve, kløver og lin. I dag dyrkes et stort antall innførte kulturvekster på friland i Norge, og dessuten mange arter i drivhus.
Den tiltakende globaliseringa av jordbruksproduksjonen har ført til at bønder mange steder har skifta ut lokale kulturplanter med importerte arter med antatt større avling. Flytting av arter innebærer en risiko bl.a. for spredning av sjukdommer. I dag kommer det alt overveiende av verdens matproduksjon fra kun et tjuetall arter. På den andre siden tas stadig nye arter i bruk - ikke minst for medisinske formål.
[rediger] Domestisering av dyr
Selv om en har funnet mange ulikheter på ville og domestiserte dyr har en ikke oppdaget at opprinnelige egenskaper har blitt borte på veien. I nesten alle tilfeller har ulikheten i adferd mellom vill og domestisert type vært kvantitative, og kan best forklares med endringer i responsterskelen (Price, 1999). En regel som pleier å gå igjen innen domestisering av dyr er livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder. Også hjernens størrelse blir berørt, og domestiserte dyr vil etterhvert få mindre hjerner enn deres ville forfedre.
[rediger] Tegn på domestisering
Domestisering av dyr var et viktig steg i utviklingen av menneskelige sivilasjoner. Det essensielle med domestisering er å endre endre dyras atferd og kroppsform, slik at resultatet tilfredsstiller spesielle behov. Selve domestiseringen tar imidlertid lang tid. Av og til kan det derfor være vanskelig for arkeologer å identifisere om beinrester og lignende stammer fra et domestisert dyr eller ikke. Blant de viktigste tegnene på domestisering er:
- morfologiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
- demografiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
- forskjeller i utbredelsessmønsteret
- forskjeller i gravfunn og begravelsesmønstrene
- forskjeller i dietten mellom tamme og ville dyr av samme art
[rediger] Tidslinje for domestisering av dyr
Hunden var trolig det første dyret som ble domestisert, alt for ca. 15 000 år siden (Peter Savolainen). Prosessen har imidlertid trolig startet tidligere, kanskje for ca. 40 000 år siden. Hunden er det eneste dyret som har blitt domestisert under den såkalte «jeger/sanker» perioden i menneskenes kulturelle utvikling (Brisbin og Risch, 1997). Etter hunden ble trolig geit, sau og gris domestiserte. På Kypros finnes det arkeologiske bevis som indikerer at domestiseringsprosessen av villkatten kan ha startet alt for omkring 10 000 år siden. Kua ble domestisert for ca. 6 000 årsiden og hesten for ca. 4 000 år siden. Domestisering av smådyr begynte trolig ikke før for ca. 2 500 år siden.
| Cirka årstall og sted for første domestisering | ||
| Art | Årstall | Sted |
| Hund | 13000 f.Kr. | Asia |
| Sau | 8000 f.Kr. | Midtøsten (Troy[1] m.fl., 2001) |
| Geit | 8000 f.Kr. | Midtøsten (Troy m.fl., 2001) |
| Kveg | 8000 f.Kr. | Midtøsten (Troy m.fl., 2001) |
| Gris | 7000 f.Kr. | Asia og Europa (Giuffra[2] m.fl., 1999) |
| Villkatt | 4000 f.Kr.-8000 f.Kr. | Lilleasia-Midtøsten-Nord-Afrika[3][4] |
| Alpakka | 4000 f.Kr. | Peru (Wheeler, 1995) |
| Lama | 4000 f.Kr. | Peru (Wheeler, 1995) |
| Hest | 4000 f.Kr. | Ukraina (Anthony et al., 1991) |
| Esel | 4000 f.Kr. | Egypt |
| Vannbøffel | 4000 f.Kr. | Kina |
| Honningbie | 4000 f.Kr. | Sørasia |
| Høns | 4000 f.Kr. | Thailand (Wood-Gush, 1959, Zeuner, 1963, Fumihito et al., 1994, 1996) |
| Silkeorm | 2500 f.Kr. | Kina (Hamamura, 2001) |
| Baktriakamel | 2500 f.Kr. | Sentralasia |
| Dromedar | 2500 f.Kr. | Arabia |
| Marsvin | 1500 f.Kr. | Peru (Weir, 1974 og Kyle, 1987) |
| Kalkun | 100-tallet | Mexico |
| Kanin | 1500-tallet | Europa |
| Rødrev | 1800-tallet | Europa |
| Mink | 1800-tallet | Europa |
| Hjort | 1970-tallet | New Zealand |
[rediger] Referanser
- ^ Troy CS, MacHugh DE, Bailey JF, Magee DA, Loftus RT, Cunningham P, Chamberlain AT, Sykes BC, Bradley DG, 2001. Genetic evidence for Near-Eastern origins of European cattle. Nature. 410:1088-1091.
- ^ Giuffra E, Kijas JM, Amarger V, Carlborg O, Jeon JT, Andersson L. The origin of the domestic pig: independent domestication and subsequent introgression. Lagt til 2. okt. 2007
- ^ John Pickrell. (2004). Oldest Known Pet Cat? 9,500-Year-Old Burial Found on Cyprus. National Geographic News, online. Besøkt 28. juni 2009
- ^ Carlos A. Driscoll, Juliet Clutton-Brock, Andrew C. Kitchener og Stephen J. O'Brien. (2009). The Evolution of House Cats. Scientific American (online). Besøkt 28. juni 2009
[rediger] Eksterne lenker
