Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Eidsvollsmennene)
Gå til: navigasjon, søk
Maleriet «Eidsvold 1814» ble utført av Oscar Arnold Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885. Christian Magnus Falsen står oppreist foran forsamlingen og leser opp grunnloven, mens Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av. I alt omfatter maleriet rundt 70 portretter.[1] Bildet henger i Stortingssalen.

Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling er en oversikt over de 112 eidsvollmennene og hvem de representerte på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Listen viser eidsvollmennenes navnetrekk fra signeringen av Norges grunnlov ved Riksforsamlingen 17. mai 1814. Lenker til biografiske artikler er gitt ut fra normert skrivemåte, med tillegg av for- og mellomnavn som ikke fremgikk fullstendig av grunnlovsdokumentet.

Av de 112 medlemmene av riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant de militære. De andre var valgt som representanter for landdistrikter og byer. Embetsmennene dominerte forsamlingen med en drøy halvpart av medlemmene. Men ingen av dem tilhørte de meste framtredende embetsmennene i Norge. En håndfull av medlemmene var store bruks- og godseiere, og 13 var kjøpmenn. Christian Frederiks valgregler hadde sørget for at bøndene ble godt representert, ialt var nærmere en tredjedel av forsamlingen bønder. Mange av Eidsvollsmennene var unge. Gjennomsnittsalderen for riksforsamlingen var 42,8 år.[2]

Innhold

Representanter på Eidsvoll 17. mai 1814 [rediger]

«Eidsvolds Galleri», plansje med kollasj av portretter av 56 eidsvollmenn.
Georg Sverdrup (1770–1850) var en av de fremtredende medlemmene av Riksforsamlingen hvor han representerte Christiania. Han var en ledende person i Selvstendighetspartiet. Sverdrup var medlem av konstitusjonskomiteen og fungerte som riksforsamlingens president 17. mai 1814.
Maleri etter en original av Christian Hornemann, kunstner er D. Arnesen Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum
Lensgreve Herman Wedel-Jarlsberg (1779–1840) var fremtredende leder av unionspartiet under RiksforsamlingenEidsvoll hvor han var for en betinget forening med Sverige. Han representerte Vestfold. Under forhandlingene på Eidsvoll var han medlem av konstitusjonskomiteen.
Maleri utført av Asta Nørregaard. Det tilhører Oslo museum.
Fra DigitaltMuseum
Christian Magnus Falsen (1785–1830) var utsending fra Akershus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Sammen med Georg Sverdrup ledet han selvstendighetspartiet. Falsen omtales ofte som «Grunnlovens far» og anses som grunnlovens hovedforfatter. Sammen med Johan Gunder Adler utarbeidet Falsen det mest fullstendige utkastet til det som skulle bli den endelige grunnloven.
Litografi etter maleri i Eidsvollsgalleriet.
Nicolai Wergeland (1780–1848) var utsending fra Kristiansand til Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han møtte svært godt forberedt med blant annet et grunnlovsforslag med 100 paragrafer. Han var medlem av konstitusjonskomiteen og fremtredende medlem av unionspartiet.
Maleri av Christian Olsen tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum
Peter Motzfeldt (1777–1854) var kaptein og representerte «Artillerie-Corpset» under Riksforsamlingen. Han var en av lederne for selvstendighetspartiet, en ivrig tilhenger av Christian Frederik og motstander av unionen med Sverige. Han var medlem av konstitusjonskomiteen. Ved grunnlovens vedtagelse og kongevalget 17. mai var han forsamlingens visepresident.
Peter Motzfeldt på et maleri etter original av Jacob Munch. Tilhører Eidsvoll 1814
Christian Adolph Diriks (1775–1837) var byfogd og sorenskriver og representerte Laurvig. På Eidsvoll knyttet han seg til selvstendighetspartiet og var med i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen. Han var med og redigerte utkastene til Grunnloven og fikk stor innflytelse på dette arbeidet.
Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.

Akershus Amt [rediger]

Aggershuske Ridende Jæg. Corps, Ditto Skarpskytter Regiment [rediger]

Arendals Deputation [rediger]

Artillerie-Corpset [rediger]

Bergen Byes Deputerede [rediger]

Søndre Bergenhuus Amt [rediger]

Nordre Bergenhuus Amt [rediger]

Bergenhusiske Regiment [rediger]

Buskeruds Amt [rediger]

Bratsberg Amt [rediger]

Christiania [rediger]

Christianssand [rediger]

Christians Amt [rediger]

Christiansund [rediger]

Dramen [rediger]

Friderichshald [rediger]

  • Kanselliråd, byfogd, sorenskriver C.A.Dahl

Friedrichsstad [rediger]

Hedemarkens Amt [rediger]

Holmestrand [rediger]

Jarlsberg Grevskab [rediger]

Ingenieur Brigaden [rediger]

Kongsberg [rediger]

  • Bergmester og direktør for Kongsberg Sølvverk P.Steenstrup

Kragerøe [rediger]

Laurvig [rediger]

Laurvigs Grevskab [rediger]

Lister Amt [rediger]

Mandals Amt [rediger]

Molde [rediger]

Moss [rediger]

Nedenæs Amt [rediger]

Nordenfjelske Infanteri Regiment [rediger]

Norske Jeger Corps [rediger]

Oplandske Infanterie Regement [rediger]

Porsgrund [rediger]

Raabøigelaugets Amt [rediger]

Romsdals Amt [rediger]

Røraas Bergkorps [rediger]

Smaalehnenes Amt [rediger]

Schien [rediger]

Stavanger Bye [rediger]

Stavanger Amt [rediger]

Søe-Deffensionen [rediger]

Søndenfieldske Infanterie-Regiment [rediger]

Søndenfieldske Dragon-Regiment [rediger]

Tellemarkske Infanterie Regiment [rediger]

Trondhjems Bye [rediger]

Søndre Trondhjems Amt [rediger]

Nordre Trondhiems Amt [rediger]

Første Trondh. Inf. Regiment [rediger]

Annet Trondhjemske regiment [rediger]

Trondhiemske Dragon Corps [rediger]

Tønsberg [rediger]

Westerlenske Inf. Regiment [rediger]

Øster Risøer [rediger]

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Wikisource Wikikilden: Kongeriget Norges Grundlov af 17de Mai 1814 – originaltekst