Søskenbarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Søskenbarn er et slektskapsforhold der to personer har hver sin forelder som er søsken. Søskenbarnet til en person er altså barn av dennes onkel eller tante. Et søskenbarn av hankjønn kalles tidvis fetter, mens et av hunkjønn kalles kusine. Søskenbarn har minst én besteforelder til felles.

Merk at på moderne svensk er syskonbarn en betegnelse på ens bror eller søsters barn, det vi på norsk kaller nevø eller niese. I stedet bruker svenskene kusin om søskenbarn, uansett hvilket kjønn de har.

Søskenbarn på begge sider[rediger | rediger kilde]

Søskenbarn på begge sider, som også kjennes under betegnelsen doble søskenbarn, er søskenbarn som er i slekt med hverandre gjennom begge sine foreldre. Doble søskenbarn oppstår når helsøsken 1 og helsøsken 2, som er av familie A, får barn med henholdsvis helsøsken 3 og helsøsken 4, som er av familie B. Doble søskenbarn deler således også to sett besteforeldre og har identisk slektsopphav. Også genetisk står doble søskenbarn nærmere hverandre enn vanlige søskenbarn gjør. Genetisk kan de være så nær beslektet som halvsøsken.

Når «identiske» tvillinger reproduserer seg med et helsøskenpar, resulteter det i barn som er mer beslektet enn halvsøsken, men mindre beslektet enn helsøsken. Genetisk er de tre fjerdedelers søsken.

Når «identiske» tvillinger reproduserer seg med ditto, resulterer det i barn som er genetisk identiske.

Høyere genetisk slektskapsgrad berører ikke to individers juridiske status som søskenbarn og faktumet at hver av foreldrene er et unikt individ.

Søskenbarnekteskap i Norge[rediger | rediger kilde]

Enda kjønnsliv og ekteskap mellom søskenbarn i skiftende grad var forbudt i Norge, har søskenbarnekteskap til forskjellige tider forekommet og for rundt 100 år siden var omlag 12 % av norske ektepar søskenbarn.[1] Det synes å ha vært vanligst i aristokratiet, hvis medlemmer ofte foretrakk å ekte hverandre for å bevare sine familiers pengemakt eller for å unngå bønder. Også i bondestanden, og særlig i mindre bygder, forekom det at søskenbarn inngikk ekteskap. I dagens Norge er ekteskap mellom søskenbarn svært uvanlig, kun rundt 0,1 % av norske ektepar er søskenbarn.[1]

I en særstilling står kongelige. For eksempel kong Olav V var gift med sitt søskenbarn, kronprinsesse Märtha.

Søskenbarnekteskap mellom utenlandskættede nordmenn[rediger | rediger kilde]

Søskenbarnekteskap i Norge har fått en oppsving med orientalsk immigrasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Det er svært uvanlig at nordmenn gifter seg med nære slektninger. Rundt én prosent er i dag i nær familie, og kun 0,1 prosent er søskenbarn. Før i tiden var det langt vanligere, særlig i overklassen. For 100 år siden var 12 prosent av norske ektepar søskenbarn. », fra «Konger gift med kusiner», artikkel i Stavanger Aftenblad, 2. februar 2002