Otto Joachim Løvenskiold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Joachim Løvenskiold

Otto Joachim Løvenskiold, født på Fossum hovedgård (Skien) i Telemark 14. mai 1811, død på Lille Frogner i Kristiania 4. august 1882, var en norsk dommer og politiker, og foruten posisjoner som stortingsrepresentant og borgermester i Kristiania var han fra 1854 til sin død høyesterettsdommer.

Otto Joachim Løvenskiold var sønn av godseier Severin Løvenskiold på Fossum og Hedevig Sophie Knuth. Han ble 18. september 1837 gift i Sem i Jarlsberg med Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg. Hans første hustru døde 1. januar 1840 etter å ha født en sønn, og i 1845 ble Løvenskiold gift i Fredrikshald med Eleonore Mansbach. En sønn fra første ekteskap var statsminister Carl Otto Løvenskiold.

Etter å ha fullført sine juridiske studier i 1834 var Otto Joachim Løvenskiold advokatfullmektig, protokollsekretær i Høyesterett og konstituert stiftsoverretsassessor i perioden 1835-40. I 1846 var han auditør i artilleribrigaden, og året etter ekspedisjonssekretær i Finans- og tolldepartementet. I perioden 1869-76 var han ordfører i Kristiania, og årene 1871-79 var han blant representantene for Kristiania på Stortinget.

Kilder [rediger]

1. Aschehougs konversasjonsleksikon, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1949