George Orwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George Orwell
George Orwell
George Orwell
(Eric Blair)
Født 25. juni 1903
Motihari, Bihar, India
Død 21. januar 1950 (46 år)
London, England
Yrke Forfatter, journalist
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Pseudonym George Orwell
Sjanger Dystopia, satire, politisk sakprosa
Debut Down and Out in Paris and London (1933)

Eric Arthur Blair (født 25. juni 1903, død 21. januar 1950), mest kjent under pseudonymet George Orwell, var en engelsk forfatter best kjent for sine allegoriske politiske romaner. Hans verker er markert av klarhet, oppmerksomhet overfor sosial urettferdighet, motstand mot totalitarisme og diktatur, og en forpliktelse og engasjement til demokratisk sosialisme.[1][2]

Betraktet som kanskje den beste kronikør av engelsk kultur på 1900-tallet,[3] Orwell skrev litterær kritikk og omtaler, poesi, skjønnlitterært, og polemisk journalistikk og sakprosa. Han er best kjent for sin dystopiske roman 1984 (1949) og den allegoriske romanen (eller lange novellen) Kamerat Napoleon (original tittel: Animal Farm, 1945) som til sammen (pr. 2009) har solgt flere eksemplarer enn noen annen bok fra 1900-tallet.[4] Hans bok Hyllest til Katalonia (1938) er en redegjørelse av hans erfaringer i den spanske borgerkrigen, og er bredt anerkjent, det samme er hans tallrike essayer om politikk, litteratur, språk og kultur. I 2008 rangerte avisen The Times ham på andreplass på en liste over «de femti største britiske forfattere siden 1945».[5]

Orwells verker fortsetter å ha innflytelse på kritisk kultur og populærkulturen, og på engelsk finnes begrepet «orwelliansk»—beskrivelse av totalitære eller autoritære sosial praksis—har gått inn i språket sammen flere av hans neologismer (nyord), som bevitner hans innflytelse, blant annet begreper som kald krig, storebrorbig brother»), tankepoliti, rom 101, dobbeltenking, og tankeforbrytelse.[6]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Blair ble født i Motihari, Bengal (dagens Bihar), i India. Da det var en del av det britiske imperiet under Raj. Blairs far, Richard Walmesley Blair, arbeidet for opiumdepartementet som offentlige tjenestemann i den britiske indiatjenesten. Hans mor, Ida Mabel Blair (født Limouzin), brakte ham til England da han var et år gammel. Han så ikke faren igjen før i 1907 som besøkte England i tre måneder før han dro igjen. Eric hadde en eldre søster, Marjorie, og en yngre søster Avril. Han kom senere til å beskrive sin familie som nedre middelklasse.[7]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Fem år gammel ble Eric Blair sendt til en liten anglikansk menighetsførskole i Henley-on-Thames, som hans søster hadde gått på før ham. Han skrev aldri noe om minnene derfra, men han må ha gitt lærerne ett godt inntrykk, for to år senere ble han anbefalt til rektoren for en av de beste kostskoler i England på den tiden: St. Cyprian's School, i Eastbourne, Sussex. Eric Blair gikk på St. Cyprians med et stipend som betydde hans foreldre bare trengte å betal halvparten av de vanlige skolepengene.

Mange år senere ville han minnes sin tid ved St Cyprians med bitende forakt i essayet «Such, Such Were the Joys». Men under sin tid ved St Cyprians klarte Blair å opptjene stipend til både Wellington i Berkshire og Eton. Etter et år ved Wellington flyttet Blair til Eton, hvor han var en King's Scholar fra 1917 til 1921.

Senere i livet skrev han at han hadde vært «relativt lykkelig» ved Eton, som lot sine studenter ha en stor grad av uavhengighet, men også at han sluttet å utføre seriøst arbeide etter at han kom dit. Rapporter om hans akademiske arbeide ved Eton varierer; noen hevder at han var en dårlig student, mens andre hevder det motsatte. Han var åpenbart dårlig likt av noen av sine lærere, som mislikte hva de anså som respektløshet overfor deres autoritet. Under sin tid ved skolen knyttet Blair vennskapsbånd til et antall framtidige britiske intellektuelle som Cyril Connolly, den fremtidige redaktøren for Horizon magazine, hvor mange av Orwells mest berømte essayer siden ble trykket.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Orwell var den som innførte begrepet den kalde krigen. Han brukte første gang uttrykket i en artikkel i det sosialistiske tidsskriftet Tribune i oktober 1945.[8] De mest kjente og leste bøkene hans som fortsatt regnes for aktuelle er dystopien 1984 og den litt mere lettleste allegoriske Animal Farm (på norsk: Kamerat Napoleon, Pax forlag).

I Animal Farm kan dyrene snakke, og blir enige om å avsette eieren, som ikke fungerte særlig godt, og ordne opp selv. Etter en kaotisk periode får galten Napoleon etterhvert bestemme, med en del villige assistenter. Regimet blir etterhvert strammere, og den gamle eieren blir til slutt vurdert som det minste av tilværelsens onder.

Romanen 1984 ble utgitt i 1949, men ble skrevet i 1948. Orwall endret de siste tallene og kom fram til framtidsfabelen 1984. Handlingen er lagt til en verden der alt og alle blir overvåket og styrt via toveis TV, som kontrolleres fra sentrale ministerier, hvor hovedpersonen arbeider i Sannhetsministeriet. Hans jobb er å revidere arkivene slik at historien blir justert til det som er riktig «i dag». Utenrikstjenesten utføres av Vennskapsministeriet. Det føres alltid krig, eller forbereder en krig, slik at vennskapsbildet stadig skifter, og sannheten må justeres slik at man «alltid har vært i krig med» - «eller alltid har vært venner med». Personer som er falt i unåde fjernes og har aldri eksistert. Et annet viktig prosjekt er utarbeidelsen av «nytale», et språk som skulle gjøre det umulig å tenke avvikende tanker. Kjærlighetsministeriet passet på helse og sosial adferd, inklusive fjerning av avvik. Seksualitet var ikke bare reservert barneproduksjon, og bare det, men det var forbudt å føle noe annet enn en viss oppstemthet over å ha utført en plikt ved det.

Orwell innførte og definerte med romanen 1984 flere konsepter og faste uttrykk som er blitt stående i ettertid som milepæler i analysen av totalitære regimer og propaganda og propagandaens vesen generelt. Ett av dem var «nytale», konseptet gikk ut på at i et effektivt propagandasystem ville løgnen være så altoverskyggende at mennesker ville bli tvunget til å akseptere den totale forvrengning av sannhet: krig er fred, fred er krig.

Han innførte – og forkastet – selvkritikk for åpen scene. Den forutsatte at folk hadde kunnskap som allerede var fjernet. Hjernevask på tomannshånd og med andre midler ble stående, og var så effektiv at boken slutter med å la hovedpersonen se fram til nakkeskuddet i en korridor som vil gjøre slutt på hans etterhvert lange rekke av feiltakelser om seg selv og plassen i tilværelsen.

Faste uttrykk som har blitt stående:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Why I Write» i: The Collected Essays, Journalism and Letters of George Orwell, bind 1 – An Age Like This 1945–1950, s. 23 (Penguin)
  2. ^ Orwell, George (1968) [1958]: Selected Writings. Redigert av Bott, George, London: Heinemann. ISBN 0-435-13675-5. s. 103. Sitat: «Every line of serious work that I have written since 1936 has been written, directly or indirectly, against totalitarianism and for democratic socialism, as I understand it. [kursiv fra den trykte kilden]»
  3. ^ «Still the Moon Under Water». The Economist (London). 28. juli 2009 (Tilgang kun via abonnement).
  4. ^ Rodden, John, red. (2007): The Cambridge companion to George Orwell. Cambridge University Press. ISBN 0-521-67507-3. s. 10
  5. ^ «The 50 greatest British writers since 1945». The Times. 5. januar 2008.
  6. ^ McCrum, Robert (10. mai 2009): «The masterpiece that killed George Orwell», The Observer
  7. ^ Orwell, George: «The Road to Wigan Pier»
  8. ^ Davies, Norman (2007): Europa i krig, forlaget Gyldendal, Oslo, ISBN 978-82-05-37623-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]