George Orwell

George Orwell.

Eric Arthur Blair (født 25. juni 1903, død 21. januar 1950), mest kjent under pseudonymet George Orwell, var en engelsk forfatter best kjent for sine allegoriske politiske romaner Kamerat Napoleon (orig. tittel: Animal Farm) og 1984.

Tidlig liv

Blair ble født i Motihari, Bengal (moderne Bihar), i India. Da det var en del av det britiske imperiet under Raj. Blairs far, Richard Walmesley Blair, arbeidet for opiumdepartementet av the Civil Service. Hans mor, Ida Mabel Blair (née Limouzin), brakte ham til England ett år gammel. Han så ikke faren igjen før 1907, da Richard besøkte England i tre måneder før han dro igjen. Eric hadde en eldre søster, Marjorie, og en yngre søster Avril. Han kom senere til å beskrive sin families bakgrunn som "lower-upper-middle class".

Utdanning

Fem år gammel ble Eric Blair sendt til en liten anglikansk menighetsførskole i Henley-on-Thames, som hans søster hadde gått på før ham. Han skrev aldri noe om minnene derfra, men han må ha gitt lærerne ett godt inntrykk, for to år senere ble han anbefalt til rektoren for en av de mest suksessrike «preparatory schools» i England på den tiden: St. Cyprian's School, i Eastbourne, Sussex. Eric Blair gikk på St. Cyprians med et stipend (scholarship) som lot hans foreldre betale bare det halve av de vanlige skolepengene.

Mange år senere ville han minnes sin tid ved St Cyprians med bitende forakt i essayet «Such, Such Were the Joys» . Men under sin tid ved St Cyprians klarte Blair å opptjene stipend til både Wellington og Eton. Etter et år ved Wellington, flyttet Blair til Eton, hvor han var en King's Scholar fra 1917 til 1921.

Senere i livet skrev han at han hadde vært "relativt lykkelig" ved Eton, som lot sine studenter ha en stor grad av uavhengighet, men også at han sluttet å utføre seriøst arbeide etter at han kom dit. Rapporter om hans akademiske arbeide ved Eton varierer; noen hevder at han var en dårlig student, mens andre hevder det motsatte. Han var åpenbart dårlig likt av noen av sine lærere, som mislikte hva de anså som respektløshet overfor deres autoritet. Under sin tid ved skolen knyttet Blair vennskapsbånd til et antall fremtidige britiske intellektuelle som Cyril Connolly, den fremtidige redaktøren for Horizon magazine, hvor mange av Orwell's mest berømte essayer ble publisert.

Innflytelse

Orwell var den som innførte begrepet den kalde krigen. Han brukte første gang uttrykket i en artikkel i det sosialistiske tidsskriftet Tribune i oktober 1945. De mest kjente og leste bøkene hans som fortsatt regnes for aktuelle er dystopien 1984 og den litt mere lettleste allegorien Animal Farm (på norsk: Kamerat Napoleon, Pax forlag.)

I Animal Farm kan dyrene snakke, og blir enige om å avsette eieren, som ikke fungerte særlig godt, og ordne opp selv. Etter en kaotisk periode, av anarki, får galten Napoleon etterhvert bestemme, med en del villige assistenter. Regimet blir etterhvert strammere, og den gamle eieren blir til slutt vurdert som det minste av tilværelsens onder.

Romanen 1984 ble utgitt trettifem år tidligere (1949), og trakk fram alle vonde sider ved tidens flere revolusjonære tankemønstre. Handlingen er lagt til en verden der alt og alle blir overvåket og styrt via toveis TV, som kontrolleres fra sentrale ministerier, hvor hovedpersonen arbeider i Sannhetsministeriet. Hans jobb er å revidere arkivene slik at historien blir justert til det som er riktig «i dag». Utenrikstjenesten utføres av Vennskapsministeriet. Det fører alltid krig, eller forbereder en krig, slik at vennskapsbildet stadig skifter, og sannheten må justeres slik at man «alltid har vært i krig med» - «eller alltid har vært venner med». Personer som er falt i unåde fjernes og har aldri eksistert. Et annet viktig prosjekt er utarbeidelsen av «nytale», et språk som skulle gjøre det umulig å tenke avvikende tanker. Kjærlighetsministeriet passet på helse og sosial adferd, inklusive fjerning av avvik. Sex var ikke bare reservert barneproduksjon, og bare det, men det var forbudt å føle noe annet enn en viss oppstemthet over å ha utført en plikt ved det.

Orwell innførte og definerte med romanen 1984 flere konsept og faste uttrykk som er blitt stående i ettertid som milepæler i analysen av totalitære regimer og propaganda og propagandaens vesen generelt. Ett av dem var «Newspeak» (nytale), konseptet gikk ut på at i et effektivt propagandasystem ville løgnen være så altoverskyggende at mennesker ville bli tvunget til å akseptere den totale forvrengning av sannhet, krig betød fred, fred betød krig. "We have always been at war with Oceania/Eurasia" sier Big Brothers propaganda.

Han innførte – og forkastet – selvkritikk for åpen scene. Den forutsatte at folk hadde kunnskap som allerede var fjernet. Hjernevask på tomannshånd og med andre midler ble stående, og var så effektiv at boken slutter med å la hovedpersonen se fram til nakkeskuddet i en korridor som vil gjøre slutt på hans etterhvert lange rekke av feiltakelser om seg selv og plassen i tilværelsen.

Uttrykk som vil bli stående:

«Alle dyr er like, men noen er likere enn andre»

«Storebror ser deg»