Nasjonalligaen for demokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nasjonalligaen for demokrati
Nasjonalligaen for demokrati
Land Burma
Grunnlagt 27. september 1988
Leder Aung San Suu Kyi (siden 1988)
Farger rød (for demokrati)
Representanter:
Plasser i Amyotha Hluttaw
5 / 224
(2012)
Plasser i Pyithu Hluttaw
37 / 440
(2012)

Nasjonalligaen for demokrati (burmesisk: အမျိုးသား ဒီမိုကရေစီအဖွဲ့ချုပ်, IPA: [ʔəmjóðá dìmòkəɹèsì ʔəpʰwḛdʑouʔ]) eller NLD er Burmas viktigste opposisjonsparti, ledet av nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi. Partiet ble dannet i 1988, og i landets første flerpartivalg i 1990 vant partiet hele 392 av de 492 utlyste plassene. Valget ble imidlertid annullert, og partileder Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest. NLD boikottet det neste valget i 2010, fordi militærmyndighetene hindret mange av deres viktigste kandidater fra å stille. Partiet ble formelt oppløst, men etter samtaler med myndighetene i 2011 ble det 18. november 2011 bestemt at partiet igjen skulle registrere seg som parti.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Partiet ble dannet i etterkant av det såkalte 8888-opprøret for demokrati, som brøt ut i august 1988. Aung San Suu Kyi, datter av Aung San, som forhandlet frem Burmas selvstendighet fra Storbritannia i 1947, ble etterhvert et viktig symbol og en lederskikkelse for demokratibevegelsen. 26. august talte hun til en halv million mennesker ved Shwedagon Pagoda i Yangôn. 18. september tok militæret makten i landet gjennom Rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC). De lovet imidlertid at det skulle holdes flerpartivalg,[2] og resultatet ble valget i 1990 der det ble valgt mandater til en konstitusjonell komité med 492 plasser, som skulle arbeide frem en ny grunnlov. I valget, som hadde en oppslutning på 72,6%, vant NLD 58.7% av stemmene og 392 av de utlyste plassene.[3] Valget ble imidlertid annullert av SLORC, og partileder Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest, der hun skulle bli sittende i 16 av de neste 21 årene. Andre partimedlemmer som slapp unna dannet imidlertid eksilregjeringen NCGUB.

I 2010 ble det annonsert at det igjen skulle holdes valg i Burma, men mange av NLDs viktigste politikere ville blitt hindret fra å stille fordi de fremdeles satt fengslet eller i husarrest. Da NLD ikke fikk gjennomslag for kravet sitt om å få disse løslatt i forkant av valget, bestemte de seg for å boikotte valget. Dette medførte at militærmyndighetene erklærte partiet som oppløst.

Aung San Suu Kyi ble sluppet fri 13. november 2010, rett etter valget 7. november. I løpet av 2011 ble det holdt flere møter mellom myndighetene og Aung San Suu Kyi, der myndighetene viste vilje til å møte enkelte av hennes krav. I oktober ble rundt en tiendedel av landets politiske fanger løslatt, og fagforeninger ble tillatt.[4][5] Som følge av den den endrede politiske situasjonen, bestemte NLD seg 18.november 2011 for å registrere seg som parti igjen,[1] noe som åpnet for at de kunne stille til neste valg, som var suppleringsvalget til de 48 plassene som står tomme i nasjonalforsamlingen,[6][7] som ble avholdt 1. april.

Ved suppleringsvalget 1. april 2012 vant NLD 42 av de 44 plassene de stilte til valg i, av totalt 45 plasser som var på valg.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NTB (18. november 2011). «Suu Kyis parti enig om politisk retur i Burma». VG. 
  2. ^ Guyot, James F (1991). «Myanmar in 1990: The unconsummated election». Asian Survey (University of California Press), 31 (2), s. 205–211. JSTOR 2644932. 
  3. ^ Nohlen, D, Grotz, F & Hartmann, C (2001) Elections in Asia: A data handbook, Volume I, p611 ISBN 019924958
  4. ^ «Burma frees dozens of political prisoners». BBC News. 12 October 2011Feil datoformat. Besøkt 19 November 2011Feil datoformat. 
  5. ^ «Burma law to allow labour unions and strikes». BBC News. 14 October 2011Feil datoformat. Besøkt 19 November 2011Feil datoformat. 
  6. ^ Lyon, David (18. november 2011). «Suu Kyi's NLD democracy party to rejoin Burma politics». BBC. 
  7. ^ Even Tømte og NTB (18. november 2011). «Fredsprisvinner stiller til valg». ABC Nyheter. 
  8. ^ «It is the victory of the people: Aung San Suu Kyi on Myanmar – World News – IBNLive». Ibnlive.in.com. 10. mai 2011. Besøkt 5. april 2012.