Aung San Suu Kyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aung San Suu Kyi
Aung San Suu Kyi
Suu Kyi i 2011
Født 19. juni 1945 (68 år)
Rangoon, Burma
Parti Nasjonalligaen for demokrati
Leder for Nasjonalligaen for demokrati
Medlem av Pyithu Hluttaw
for Kawhmu
27. september 1988 – (sittende)
2. mai 2012 – (sittende)
Forgjenger Soe Tint

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1991

Aung San Suu Kyi (burmesisk: အောင္‌ဆန္‌းစုက္ရည္; MLC-transkripsjon: aung hcan: cu. krany; uttales Aong Sang So Tji (IPA: àʊɴ sʰáɴ sṵ tɕì), født 19. juni 1945 i Rangoon i Burma – dagens navn er Yangôn i Myanmar), ofte kalt Daw Suu eller Daw Aung San Suu Kyi[1], er Burmas mest profilerte demokratiaktivist, og mangeårig leder av Nasjonalligaen for demokrati (NLD). I 1990 ble hun tildelt Raftoprisen. I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris in absentia og 6. desember 2000 Presidentens frihetsmedalje.

Etter en gradvis oppmykning av det mangeårige militærstyret i landet, ble det i 2011 holdt flere møter mellom myndighetene og Aung San Suu Kyi, der myndighetene viste vilje til å møte enkelte av hennes krav. I oktober ble rundt en tiendedel av landets politiske fanger løslatt, og fagforeninger ble tillatt.[2] 1. april 2012 ble det holdt suppleringsvalg til Pyithu Hluttaw, der NLD vant 42 av 45 plasser som var på valg.[3] Aung San Suu Kyi trådte dermed inn som parlamentsmedlem 2. mai 2012.[4]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Aung San Suu Kyi er datter av general Aung San, som forhandlet fram Burmas selvstendighet fra Storbritannia i 1947, og som samme år ble myrdet av motstandere. I 1960 flyttet Suu Kyi til India da hennes mor ble utnevnt til ambassadør. Hun studerte ved Oxford i England fra 1964. Der møtte hun sin ektemann Michael Aris, som forsket på tibetansk kultur. De fikk to sønner, Alexander og Kim. Hun studerte også ved University of London.

Hun ble kjent med den norsk UNICEF-direktøren Hallvard Kuløy og bodde blant annet hos ham i Nepal. Kuløy var sentral i arbeidet med Fredsprisen til henne.[5]

Hun vendte tilbake til Burma i 1988 for å pleie sin syke og gamle mor. Mens hun var i Burma gikk sosialistpartiets mangeårige leder, general Ne Win av. Aung San Suu Kyi engasjerte seg i massive demonstrasjoner for demokrati. Demonstrasjonene ble voldsomt slått ned på, og en ny militærjunta tok makten i landet. Aung San Suu Kyi var sterkt påvirket av Mahatma Gandhis prinsipper for ikke-vold, og engasjerte seg politisk i den demokratiske opposisjonen. I 1989 ble hun satt i husarrest. Hun ble tilbudt frihet om hun forlot landet, men avslo.

Militærjuntaen gikk i 1990 med på frie valg. I valget vant Aung San Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) klart. Men militærjuntaen nektet å godkjenne valgresultatet, og ville ikke godkjenne Aung San Suu Kyi som ny statsminister.

I 1995 ble hun satt fri fra husarrest, men militærjuntaen gjorde det klart at dersom hun forlot landet for å besøke familien i Storbritannia, ville hun ikke få komme tilbake til Burma. Hennes ektemann og to sønner hadde hele tiden bodd i Storbritannia, og hadde ikke fått reise inn i Burma. Også da ektemannen Michael Aris ble kreftsyk i 1997 ble han nektet visum til Myanmar (Burma). Aung valgte å bli i Burma, og fikk aldri se sin ektemann igjen. Michael Aris døde i 1999. Hennes to sønner er fremdeles igjen i Storbritannia.

I de periodene hun har vært ute av husarrest, har hun ikke fått lov til å møte andre opposisjonelle ledere eller vestlig presse. Hun har trosset disse forbudene, og har hatt flere perioder med husarrest eller fengsel etter 1995 (fra september 2000 til mai 2002 og fra mai 2003 og november 2009). I 2008 hadde Aung San Suu Kyi tilbragt fem år sammenhengende i husarrest uten dom. Det er imot burmesisk lov og for første gang protesterte hun selv på husarresten ved å levere inn anke mot husarresten.[6] I mai 2009 ble hun anklaget av militærjuntaen for å ha brutt vilkårene for husarrest da en amerikaner svømte til huset hennes. I august 2009 fikk hun en dom på 18 måneders husarrest for denne hendelsen. Denne dommen forhindret Aung San Suu Kyi i å delta i valget 7. november 2010. Den 13. november 2010 ble Aung San Suu Kyi erklært fri fra husarresten av militærjuntaen.

I juni 2012 besøkte hun Norge. 16. juni holdt hun sitt Nobelforedrag i Oslo rådhus, over tjue år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris.[7] 17. juni besøkte hun Bergen der hun takket for Professor Thorolf Raftos Minnepris som hun ble tildelt i 1990.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Burmesisk: ဒေါ်အောင်ဆန်းစုကြည်
  2. ^ Harvey, Rachel (12. oktober 2011). Burma frees dozens of political prisoners. BBC News.
  3. ^ It is the victory of the people: Aung San Suu Kyi on Myanmar – World News – IBNLive. Ibnlive.in.com (10. mai 2011). Besøkt 5. april 2012.
  4. ^ Harvey, Rachel (2. mai 2012). Burma's Aung San Suu Kyi sworn in to parliament. BBC News.
  5. ^ Bøckman, Harald kronikk s.28 i Klassekampen 16.juni 2012
  6. ^ Den norske Burma-komité
  7. ^ Program : Nobelprisvinner Aung San Suu Kyis Nobel-besøk – Den Norske Nobelkomite
  8. ^ Takker for den første prisenDagbladet 17. juni 2012

Verker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]