Tibet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Tibet som omtales i denne artikkelen har tidvis omfattet et vesentlig større område enn det som i dag er den autonome region Tibet - en administrativ enhet på provinsnivå - understilt Folkerepublikken Kina)
 |
||||||
| Det historiske Tibet som krevets av tibetanske eksilgrupper | ||||||
| Tibetanske områder definert av Folkerepublikken Kina | ||||||
| Den autonome region Tibet (områder kontrollert av Folkerepublikken Kina) | ||||||
| Krevd av India som del av Aksai Chin | ||||||
| Krevd av Folkerepublikken Kina som del av Den autonome region Tibet | ||||||
| Andre områder historisk innenfor den tibetanske kulturelle sfære | ||||||
Tibet er en region annektert av Kina i 1950. På tibetansk kalles området Bod og av kineserne Xizang. Navnet Tibet skriver seg fra trivistapa, et ord på sanskrit. Landområdet dekker 471.700 km². Området befinner seg på et høyt nivå omgtt av store fjell. I syd er Himalaya og elven Yarlung Zangbo (Tsangpo) som får navn etter den indiske grensen til Brahmaputra. Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet. Det grenser til de kinesiske provinsene Sichuan, Yunnan, Qinghai og Sinkiang Uighur, og av andre land India (Jammu og Kashmir), Nepal, Bhutan og Myanmar. Området er rikt på mineraler, men økonomien er likevel lite utviklet. Området har hatt få velutviklede veier, men kineserne har gjort en del for å modernisere. I 2006 åpnet man jernbane mellom Xining og Lhasa.
Innhold |
[rediger] Land og folk
Tibetanerne er et eget folkeslag med et eget språk og en egen identitet. Innbyggertallet er på omkring 2.500.000. Det bor mange tibetanere også i de omkringliggende områdene. Tibetansk språk tilhører de sino-tibetanske språk, akkurat som kinesisk og burmesisk. Mange tibetanere lever av å drifte eget småbruk. De får melk og kjøtt fra jakkveg. Den største del av bosetningen finnes i elvedalene i sør og øst, mens høysletta og høyfjellsområdene er nærmest ubebodde. Skogområdene i sørøst gir verdifullt tømmer. Nomadene holder jak, sauer, geiter og hester. Jaksmør er et viktig meieriprodukt.
[rediger] Naturrikdommer
Det anslås av Tibet har oljereserver verdt 4000 milliarder euro. Flere store elver, som Mekong og Ganges, har sitt utspring i Tibet. Økt befolkning i regionen gjør at ferskvannstilgang er en stadig mer verdifull ressurs.
[rediger] Religion
Tibet er sterkt preget av tibetansk buddhisme. Dens lære har tatt opp i seg en rekke trekk fra den tradisjonelle religionen som kalles Bon. På 600-tallet kom tibetanerne i kontakt med buddhismen, både fra indisk-nepalsk og kinesisk side. I 779 ble det første tibetanske kloster grunnlagt. Klostrene har opp i gjennom tiden spilt en stor rolle i samfunnets oppbygning.
Da den store femte Dalai Lama døde i 1680, ble dette holdt hemmelig i 15 år. Den tiende, ellevte og tolvte Dalai Lama ble valgt ved loddtrekning. Den niende, trettende og den nåværende fjortende ble valgt av tibetanske utsendinger på jakt etter den rette reinkarnasjonen. Men resultatet måtte godkjennes i Beijing. Dagens Dalai Lama er født i 1935, og har åpnet for folkeavstemning om etterfølgeren.
[rediger] Historikk
En viktig tradisjonell handelsvei gikk fra Bengal gjennom Sikkim til Lhasa. Tidlig på 600-tallet e.Kr. ble Tibet samlet til ett rike med Lhasa som hovedstad, og gjennom fremragende militær organisasjon ble det snart en asiatisk stormakt. I året 634 ville den tibetanske keiseren Songtsän Gampo gifte seg med en kinesisk prinsesse. Dette nektet kineserne å akseptere. Songtsän Gampo angrep først handelsruter inn til i Kina. Deretter gikk han til angrep på selve Kina. Aggresjonen stanset ikke før kineserne gikk med på å gi ham en kvinne av passende rang. Tibet førte flere kriger med Kina og erobret i 763 den kinesiske hovedstad Chang'an. I 842 førte interne stridigheter til kongehusets fall. Tibet ble ikke erobret av mongolerne på 1200-tallet, men underkastet seg Djengis-khan i 1207.
I 1368 opphørte forbindelsen mellom Tibet og Kina. En serie geistlige og verdslige fyrster fulgte hverandre inntil overhodet for den religiøse ordenen Gelug, Dalai Lama, med hjelp av den mongolske fyrsten Gushri Khan overtok den verdslige makt 1642 og ble landets statsoverhode, en posisjon som dalailamaene beholdt frem til 1959. I 1653 var Dalai Lama i Beijing, der det ikke-kinesiske mandsjudynasti hadde makten fra 1644. Etter mønster fra mongolertiden ble Dalai Lama nå betraktet som keiserens religiøse lærer, mens keiseren skulle være hans beskytter.
I 1720 ble en kinesisk militærekspedisjon sendt til Lhasa, og Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. I 1792 grep Kina inn for å slå tilbake en invasjon fra Nepal. På 1800-tallet gjorde Storbritannia flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon. Under grenseforhandlingene mellom Storbritannia, Tibet og Republikken Kina i begynnelsen av 1900-tallet greide britene å innlemme Arunachal Pradesh i indisk territorium. Kineserne kaller fremdeles området Sør-Tibet, og vil ha det tilbake.
Da keiserdømmet ble styrtet i 1911, utviste tibetanerne 1912 alle kinesere fra Tibet og gikk inn for å styrke sin selvstendighet. De erklærte seg som uavhengig republikk og fungerte med en uavhengig regjering frem til den kinesiske okkupasjonen tok til [5]. Høsten 1950 angrep den kinesiske hær Tibet, og etter å ha nedkjempet sporadisk motstand fra den tibetanske regjeringshær, nådde den Lhasa i 1951. En avtale ble inngått mellom den tibetanske og den kinesiske regjering, som gav kineserne hånd om forsvar og utenrikssaker, mens Tibet skulle beholde sitt indre selvstyre. Dalai Lama ble værende i håp om at fredelig sameksistens med okkupantene var mulig, men flyktet i eksil til India etter de blodige opptøyene som kostet tusenvis av menneskeliv i 1959.
[rediger] Konflikter
Kinas forhold til Tibet har skapt en serie konflikter. En av de siste er nedskytingen av Kelsang Namtso idet en gruppe soldater eller grensepoliti skulle oppbringe en gruppe som forsøkte å flykte til Nepal og India. Hvert år flykter rundt 2.500 tibetanere til nabostatene Nepal og India over tildels ugjestmilde fjellstrøk.
Kinas versjon er at Dalai Lama var en enehersker, og at tibetanerne nå er befridd fra føydalisme. I 1953 var minst 700.000 tibetanere livegne. De fikk liten tilgang på skoler og helsestell, arbeidet for klostre og lamaer, eller for et lite aristokrati, kunne ikke gifte seg uten tillatelse, og fikk ofte ikke bestemme selv hva de skulle dyrke. Men aksjonister for Tibet sier vår tids Dalai Lama alt hadde satt i gang reformer.
[rediger] Den kinesiske kulturimperialismen i Tibet
Tibet har siden første halvdel av 1990-tallet opplevd en stor tilstrømning av kinesere. Halvparten av innbyggerne i Lhasa er i dag Han-kinesere, og en stor andel av næringslivet kontrolleres av kinesere. Bakgrunnen for denne immigrasjonen er trolig den kinesiske statens ønske om å utrenske tibetansk kultur, samt å endre områdets demografiske struktur. «Tibetansk språk og kultur blir sakte, men sikkert utryddet», uttalte Tsomo Vestre i Den Norske Tibetkomité i 1996. Hun uttalte videre at innflyttingen av kinesere i området er en klar strategi fra kinesiske myndigheters side. Det lokkes med spesielle goder for kinesere som flytter til Tibet. Et av tilbudene er dispensasjon fra ettbarnsregelen, som ellers håndheves strengt for å få bukt med befolkningsveksten [1]. Hun hevder vidre at tibetanere diskrimineres på alle områder av samfunnet. Kinesere kommer foran i køen både når det gjelder jobber og utdanning [2]. I forbindelse med opptøyene i mars 2008, omtalte Dalai Lama kinesernes strategi som et kulturelt folkemord [3], der tibetansk kultur utviskes.
I 2006 ble en omstridt jernbanelinje, som går fra det vestlige Kina til Tibet, fullført. Motstandere av toget har protestert, og mener det vil ødelegge Tibet og økonomisk bare være til fordel for Kina. Kritikerne mener imigranter fra Kina vil slå seg ned i landet og forstyrre det skjøre økosystemet og endre det buddistiske samfunnet [4]. Råvarer og billig produserte varer flyttes fra Tibet til Kina, for salg blant annet til vesten.
[rediger] Opptøyer i 2008
- Hovedartikkel: Opptøyene i Tibet 2008
I mars 2008 fant det sted store opptøyer i Tibet med voldelige sammenstøt der over 140 mennesker ble drept. Dette har blitt sett på som noen av de største opptøyene siden 1959.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
