Fylkesvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En fylkesvei er en norsk vei i fylkeskommunal eie som vedlikeholdes av Statens vegvesen.

Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1931. Fra 1912 hadde veiene vært inndelt i hovedveier og bygdeveier.

Regionsreform av riksveinettet[rediger | rediger kilde]

Det var i 2009 i alt 27 262 km fylkesveier i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93 247 km offentlige veiene i Norge.[1] 1. januar 2010 ble de fleste riksveier som ikke var stamveier (kalt øvrige riksveier) overført til regionene (fylkene) og ble fylkesveier. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.[2] Fylkene har etter dette rundt 44 000 kilometer vei, mens staten har cirka 10 000 kilometer i sitt veinett. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge – de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene. En del mente etterpå at "fylkeskommunene fikk lempet over dårlige veier uten at det fulgte noen midler med ansvaret".[3]

Fylkesveienes nummerering[rediger | rediger kilde]

Primær fylkesvei 55 er skiltet med sort skrift på hvit bakgrunn, mens riksveier inkludert europaveier har grønne skilt

Fylkesveiene nummereres innenfor hvert fylke. Det betyr at flere fylkesveier kan ha samme nummer - én for hvert fylke. Oslo og Moskenes kommuner har ingen fylkesveier. I Trondheim ble fylkesveiene nedklassifisert til kommunale veier som et forsøk og ble driftet av Trondheim Bydrift fra 2004 til 2007. Fra 1. januar 2008 fikk disse veiene igjen status som fylkesveier.[4][5]

Primære fylkesveier[rediger | rediger kilde]

Dette er de fylkesveiene som var riksveier før 1. januar 2010. Disse veiene har beholdt veinumrene de hadde frem til 2009. Primære fylkesveier skiltes med svarte veinummer på hvit bakgrunn.

Sekundære fylkesveier[rediger | rediger kilde]

Disse var fylkesveier også før 1. januar 2010 og er ikke skiltet, med få unntak. De riksveiene som ble omklassifisert til fylkesveier hadde i noen tilfeller samme veinummer som en allerede eksisterende fylkesvei. For å unngå nummerkonflikt fikk her den sekundære veien nytt nummer.[trenger referanse]

Sekundære fylkesveier i Akershus som går gjennom flere kommuner får[når?] nytt veinummer der den krysser kommunegrensen. Dette betyr at en sekundær fylkesvei i Akershus alltid ligger innenfor én kommune.

Andelen av fylkesveier med fast dekke[rediger | rediger kilde]

Denne tabellen er for fylkesveier nummerert innenfor hvert fylke. Data fra 2007.[6]

Fylke Andel fast dekke
Akershus 90 %
Aust-Agder 84 %
Buskerud 98 %
Finnmark 100 %
Hedmark 61 %
Hordaland 100 %
Møre og Romsdal 80 %
Nordland 72 %
Nord-Trøndelag 44 %
Oppland 80 %
Oslo Ingen fylkesveier
Rogaland 97 %
Sogn og Fjordane 100 %
Sør-Trøndelag 62 %
Telemark 89 %
Troms 78 %
Vest-Agder 64 %
Vestfold 100 %
Østfold 76 %

Alle ordinære skiltede fylkesveier er asfaltert. Unntakene er veier med spesiell status eller vern. «Grusveipakken» var prosjektet som sørget for at alle daværende riksveier som ikke hadde verdi i henhold til Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, fikk asfaltdekke. Riksvei 716, i dag Fv716, mellom Bergli og Valen på Frøya i Sør-Trøndelag var den siste ordinære riksveistrekningen med grusdekke. De to gjenværende kilometerne ble asfaltert 17. desember 2003 blant annet ved hjelp av daværende samferdselsminister Torild Skogsholm.

Riksveier – i dag fylkesveier – som ble beholdt som grusveier i henhold til verneplan er fylkesvei 252 (Tyin–Eidsbugarden), fylkesvei 258 (Grotli-Ospeli bru) og fylkesvei 886 (Bjørnstad–Jacobselv).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2009 Arkivert 14 januar 2008 hos Wayback Machine.
    Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.
  2. ^ Byggeindustrien.no – Får 6,9 mrd vei-kroner
  3. ^ Ministeren vil ikke bygge vei fra Pasvik til Finland
  4. ^ NUUG kart: Fylkesveger i Trondheim (1. februar 2008)
  5. ^ Trondheim kommune: Saksframlegg Fylkesvegplan 2008-2011 med budsjett 2008[død lenke] (23. april 2007)
  6. ^ Dagbladet (papirutgaven): Mangler vedlikehold for 40 mrd. kr. (Publisert 21. august 2007). Kilder for artikkelen: NAF, Statistisk sentralbyrå, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]