Lærdalstunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lærdalstunnelen
Lærdalstunnelen
Åpningen til Lærdalstunnelen, fra sør (Aurlandssida)

Strekning: E16 (Sogn og Fjordane)
Åpnet: 2000
Lengde: 24 509 m
Trafikk: 1 936 (2014)[1]
Geo. koor.: 60°58′19″N 07°22′06″ØKoordinater: 60°58′19″N 07°22′06″Ø

Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet
Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet

Lærdalstunnelen er en veitunnel på 24 509 m som går mellom Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 og ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V. Tunnelen hadde da kostet 1 050 millioner kroner (2000-kroner). Den er en del av Europavei 16 (Norge) mellom Oslo og Bergen, og er verdens lengste bilveitunnel, foran St. Gotthard-tunnelen i Sveits.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1975 vedtok Stortinget at hovedveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over Filefjell. I 1992 fulgte Storinget opp dette, da de vedtok å legge Europavei 16 (Norge) i tunnel mellom Lærdal og Aurland. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 fra Aurlandssida. 4. desember samme år begynte drivingen av et 2,1 km langt tverrslag (sidetunnel) fra Tynjadalen i Lærdal. I 1998 begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. 3. september 1999 var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V. Selve tunnelen kostet 930 millioner kroner, mens hele anlegget kostet 1 050 millioner kroner (i 2000). Dette ga en pris på 38 000 kroner per meter ferdig tunnel.[trenger referanse]

Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Oslo og Bergen. Lærdalstunnelen tok over etter St. Gotthard-tunnelen i Sveits som verdens lengste veitunnel.

Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble det bygd et massedeponi for stein fra tunnelen. Massedeponiet ble senere tilplantet. Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.

Over fjellet over Lærdalstunnelen går fylkesvei 243. Veien sto ferdig i 1967, og har vært fylkesvei siden 1987. Denne fjellveien er vinterstengt, og var aldri planlagt som moderne, helårsåpen veiforbindelse.[trenger referanse]

Design[rediger | rediger kilde]

Det ble fjernet totalt 2 500 000 m3 stein fra tunnelen under byggingen fra 1995 til 2000. Tunnelen starter i Nyheim like øst for Aurlandsvangen i Aurland og går gjennom Aurlandsfjellet, før den ender i Håbakken, 15,5 km sør for Lærdalsøyri i Lærdal. Utformingen av tunnelen tar hensyn til psykiske belastningen det er for førerne å kjøøre igjennom tunnelen. Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som billistene kjører gjennom 6 kms intervaller. Mens hovedtunnelen har hvite lys, har grottene blå belysning med gule lys på siden for å gi et inntrykk av soloppgang. Grottene skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder og blant annet forhindre at bilistene sovner under gjennomfarten. Hulene kan også brukes som snuplasser eller for å ta pauser i løpet av de omkring 20 minuttene det tar å kjøre gjennom tunnelen. I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy. For å hindre at sjåførene blir uoppmerksomme eller sovner, har hvert kjørefelt med et opphøyet rumlefelt mot midten av veien.[trenger referanse]

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Tunnelen har ingen nødutganger. I tilfelle ulykker og/eller brann, er det montert nødtelefoner merket «SOS» hver 250 meter, med direktelinje til en nødsentral. Det er i tillegg montert et brannslokningsapparat hver 125 meter. Når en nødtelefon i tunnelen er i bruk, vil trafikklys og elektroniske skilt med: snu og køyr ut vises i hele tunnelen. Det er 15 snu områder beregnet for busser og semitrailere. I tillegg til de tre store hulene, finnes det havarilummer hver 500 meter. Det er cameraovervåkning og telling av alle kjøretøyer som kjører inn og ut av tunnelen, fra sikkerhetssentre i Lærdal og Bergen. Tunnelen har også mobil- og radiodekning. I tunnelen er deti tillegg fem fotobokser, to mot Aurland og tre mot Lærdal. Fra 2013 gjennomsnittsmåling av hastighet mellom to fotobokser i tunnelen.[trenger referanse]

Luftkvalitet[rediger | rediger kilde]

Lærdalstunnelen er utstyrt med luftrenseanlegg, med både ventilasjon og luftrensing, som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Tunnelen har store vifter som trekker luft inn fra begge inngangene, og forurenset luft trekkes ut gjennom en ventilasjonstunnel til Tynjadalen. Lærdalstunnelen er den første tunnelen i verden med et luftrenseanlegg,[klargjør] som ligger i en 100 meter bred grotte 9,5 km nordvest for Aurlandsvangen. Anlegget fjerner både støv og nitrogendioksid fra tunnelluften. To store vifter trekker luft gjennom renseanlegget, hvor støv og sot blir fjernet av et elektrostatisk filter. Lufta trekkes så gjennom et stort kullfilter som fjerner nitrogendioksid. I januar 2006 kom nyheten om at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.[2][3][4]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk var 1 680 kjøretøyer i 2008, mens det i 2001 passerte 1 086 kjørtøy i gjennomsnitt. Tungtrafikken utgjør 25 prosent. I 2011 var årsdøgntrafikken 1 847 av dette 475 tungtrafikk. Juli har størst trafikk med omlag 3 100 kjøretøy i døgnet for årene 2009-2011, mens januar har minst med omlag 1 150 kjøretøy.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ÅDT nivå1-punkt Sogn og Fjordane». Statens vegvesen. 2015. Besøkt 1. mars 2015. 
  2. ^ Bergens Tidende: Hypermoderne og ubrukeleg (29. januar 2006)
  3. ^ Bergens Tidende: – Branntilløp og alvorleg røykutvikling (29. januar 2006)
  4. ^ Aftenposten: Kan bli stengt for godt (31. januar 2006)
  5. ^ Statens vegvesen ÅDT for Sogn og Fjordane, udatert rapport, lest 4.juli 2012

Kilder og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]