Lærdalstunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lærdalstunnelen
Lærdalstunnelen
Åpningen til Lærdalstunnelen, fra sør (Aurlandssida)

Åpnet: 2000
Strekning: E16 (Sogn og Fjordane)
Lengde: 24 509 m
Trafikk: 1 807 (2010)[1]
Geo. koor.: 60°58′19″N 07°22′06″ØKoordinater: 60°58′19″N 07°22′06″Ø

Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet
Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet

Lærdalstunnelen er en veitunnel på 24 509 m som går mellom Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Den er en del av Europavei 16 (Norge) mellom Oslo og Bergen, og er verdens lengste bilveitunnel. (Lengre tunneler er enten for jernbane, t-bane, eller anleggsdrift og rørgater.)

Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk var 1 680 kjøretøyer i 2008, mens det i 2001 passerte 1 086 kjørtøy i gjennomsnitt. Tungtrafikken utgjør 25 prosent. I 2011 var årsdøgntrafikken 1 847 av dette 475 tungtrafikk. Juli har størst trafikk med omlag 3 100 kjøretøy i døgnet for årene 2009-2011, mens januar har minst med omlag 1 150 kjøretøy.[2]

Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 fra Aurlandssida. 4. desember samme år begynte drivingen av et 2,1 km langt tverrslag (sidetunnel) fra Tynjadalen i Lærdal. I 1998 begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. 3. september 1999 var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V i en seremoni ved Håbakken.

Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Norges to største byer. I motsetning til mange andre tunneler i Norge kreves ikke bompenger. Tunnelen kostet 930 millioner kroner, mens hele prosjektet kostet 1 050 millioner kroner (I 2000). Dette ga en pris på 38 000 kroner per meter ferdig tunnel.

Lærdalstunnelen tok over etter St. Gotthard-tunnelen i Sveits som verdens lengste veitunnel. Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som billistene kjører gjennom. De skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder og blant annet forhindre at bilistene sovner under gjennomfarten. I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy.

Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble det bygd et massedeponi for stein fra tunnelen. Massedeponiet ble senere tilplantet. Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.

Lærdalstunnelen er utstyrt med moderne luftrenseanlegg som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Flere medier meldte i januar 2006 at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.[3][4][5]

I tunnelen er det totalt fem fotobokser, to mot Aurland og tre mot Lærdal. Fra 2013 gjennomsnittsmåling av hastighet mellom to fotobokser i tunnelen.

Over fjellet over Lærdalstunnelen går fylkesvei 243. Veien sto ferdig i 1967, og har vært fylkesvei siden 1987. Denne fjellveien er imidlertid vinterstengt, og var aldri planlagt som moderne, helårsåpen veiforbindelse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ÅDT nivå1-punkt Sogn og Fjordane. Statens vegvesen (2011). Besøkt 14. april 2011.
  2. ^ Statens vegvesen ÅDT for Sogn og Fjordane, udatert rapport, lest 4.juli 2012
  3. ^ Bergens Tidende: Hypermoderne og ubrukeleg (29. januar 2006)
  4. ^ Bergens Tidende: – Branntilløp og alvorleg røykutvikling (29. januar 2006)
  5. ^ Aftenposten: Kan bli stengt for godt (31. januar 2006)

Kilder og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]