Lærdalstunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lærdalstunnelen
Lærdalstunnelen
Åpningen til Lærdalstunnelen, fra sør (Aurlandssida)

Strekning: E16 (Sogn og Fjordane)
Åpnet: 2000
Lengde: 24 509 m
Trafikk: 1 921 (2015)[1]
Geo. koor.: 60°58′19″N 07°22′06″ØKoordinater: 60°58′19″N 07°22′06″Ø

Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet
Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet

Lærdalstunnelen er en veitunnel på 24 509 m som går mellom Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 og ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V. Tunnelen hadde da kostet 1 050 millioner kroner. Den er en del av Europavei 16 (Norge) mellom Oslo og Bergen, og er verdens lengste bilveitunnel,[2] foran Yamatetunnelen i Japan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Linjevalg ble utredet i 1973 og da var «fjordlinja» om Revsnes eneste aktuelle alternativ. I 1987 begynte vegkontoret i Sogn og Fjordane utredning av en rekke tunnelalternativer som alle ville gi tunneler lengre enn St. Gotthardtunnelen. I 1993 gikk Lærdal og Aurland kommuner inn for linjen mellom Nyheim og Tønjum, som ville gi den lengste tunnelen.[3] I 1975 vedtok Stortinget at hovedveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over Filefjell. I 1992 fulgte Stortinget opp dette, da de vedtok å legge Europavei 16 (Norge) i tunnel mellom Lærdal og Aurland. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 fra Aurlandssida. 4. desember samme år begynte drivingen av et 2,1 km langt tverrslag (sidetunnel) fra Tynjadalen i Lærdal. I 1998 begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. 3. september 1999 var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V.[3] Selve tunnelen kostet 980 millioner kroner, mens hele anlegget kostet 1 080 millioner kroner (i 2000). Dette ga en pris på  40.000 kroner per meter ferdig tunnel.[4]

Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Oslo og Bergen. Lærdalstunnelen tok over etter St. Gotthard-tunnelen i Sveits som verdens lengste veitunnel.[2] Tunnelen har opp til 1400 meter overdekning med fjell og ble sikret med 200.000 fjellbolter. Det gikk med 50.000 m3 sprøytebetong i tunneltaket.[4] Tunnelen ble drevet fra begge sider og det ble brukt satelittmåling kombinert med moderne landmåling for å sikre at man møttes rett inne i fjellet. Det ble noen få centimeter avvik.[3]

Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble steinmasse fra tunnelen deponert omkring 400 moh. Massedeponiet ble senere tilplantet. Fra Aurland ble 10 km av tunnelen drevet og det ga 900.000 m3 steinmasse hvorav 700.000 m3 ble brukt til ny vei i Aurland og resten ble brukt til diverse fyllinger langs fjorden.[3] Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.

Over fjellet over Lærdalstunnelen går fylkesvei 243. Veien sto ferdig i 1967, og har vært fylkesvei siden 1987. Denne fjellveien er vinterstengt, og var aldri planlagt som moderne, helårsåpen veiforbindelse.[trenger referanse]

Tunnelen ble oppgradert i 2015 med nye nødtelefoner og kameraovervåkning.[5]

Etter åpningen av Lærdalstunnelen har det blitt argumentert for at Hardangervidda (riksvei 7) kan være stengt om vinteren. Dette ble møtt med motstand i Hemsedal fordi enda mer av tungtrafikken da vil velge Hemsedalsfjellet (riksvei 52).[6] Etter at Lærdalstunnelen ga vintersikker, fergefri vei mellom Bergen og Østlandet, ble det også trukket inn i debatten om bygging av Hardangerbrua fordi også den ville gi ferjefri forbindelse til Østlandet.[7]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Det ble fjernet totalt 2 500 000 m3 stein fra tunnelen under byggingen fra 1995 til 2000. Tunnelen starter i Nyheim like øst for Aurlandsvangen i Aurland og går gjennom Aurlandsfjellet, før den ender i Håbakken, 5,5 km sør for Lærdalsøyri i Lærdal. Utformingen av tunnelen tar hensyn til psykiske belastningen det er for førerne å kjøre igjennom tunnelen. Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som billistene kjører gjennom 6 kms intervaller. Mens hovedtunnelen har hvite lys, har grottene blå belysning med gule lys på siden for å gi et inntrykk av soloppgang. Grottene skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder og blant annet forhindre at bilistene sovner under gjennomfarten. Hulene kan også brukes som snuplasser eller for å ta pauser i løpet av de omkring 20 minuttene det tar å kjøre gjennom tunnelen. Hulene er 30 meter i diameter.[8] I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy.[3] For å hindre at sjåførene blir uoppmerksomme eller sovner, har hvert kjørefelt et opphøyet rumlefelt mot midten av veien.[9]

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Tunnelen har ingen nødutganger. I tilfelle ulykker og/eller brann, er det montert nødtelefoner merket «SOS» hver 250 meter, med direktelinje til en nødsentral. Det er i tillegg montert brannslokningsapparat hver 125 meter[10] (100 meter i følge Aftenposten).[11] Når en nødtelefon i tunnelen er i bruk, vil trafikklys og elektroniske skilt med: snu og køyr ut vises i tunnelen.[12] Det er 15 snuområder beregnet for busser og semitrailere. I tillegg til de tre store hulene, finnes det havarilommer hver 500 meter. Det er kameraovervåkning og telling av alle kjøretøyer som kjører inn og ut av tunnelen, fra sikkerhetssentre i Lærdal og Bergen. Tunnelen har også mobil- og radiodekning. I tunnelen er det i tillegg fire fotobokser, to hver vei, med gjennomsnittsmåling av hastighet mellom fotoboksene. Gjennomsnittsmålingen kom på plass i 2013 og var da verdens lengste strekning med gjennomsnittsmåling. Tidligere var det flere punktmålinger av hastighet.[13] I tilfelle brann kan vifter styre røyken den retning som redningsmannskapet ønsker.[10]

Luftkvalitet[rediger | rediger kilde]

Lærdalstunnelen er utstyrt med luftrenseanlegg, med både ventilasjon og luftrensing, som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Tunnelen har store vifter som trekker luft inn fra begge inngangene, og forurenset luft trekkes ut gjennom en ventilasjonstunnel til Tynjadalen. Mellom Aurland og ventilasjonstunnelen ligger et elektrostatisk renseanlegg som en omløpstunnel ved siden av trafikktunnelen, og var det første i sitt slag og ble utviklet av ABB sammen med Statens vegvesen.[4] Anlegget fjerner både støv og nitrogendioksid fra tunnelluften. To store vifter trekker luft gjennom renseanlegget, hvor støv og sot blir fjernet av et elektrostatisk filter. Lufta trekkes så gjennom et stort kullfilter som fjerner nitrogendioksid. I januar 2006 kom nyheten om at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.[14][15][16] Ventilasjonsanlegget er dimensjonert for opp til 400 kjøretøy timen. Luften trekkes fra begge innganger og blåses ut i gjennom ventilasjonstunnelen til Tynjadalen. De to viften har motorer på 540 kW hver og er vannkjølt i tilfelle brann.[4]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk var 1 680 kjøretøyer i 2008, mens det i 2001 passerte 1 086 kjørtøy i gjennomsnitt. Tungtrafikken utgjør 25 prosent. I 2011 var årsdøgntrafikken 1 847 av dette 475 tungtrafikk. Juli har størst trafikk med om lag 3 100 kjøretøy i døgnet for årene 2009-2011, mens januar har minst med om lag 1 150 kjøretøy.[17]

Etter at tunnelen åpnet falt antallet tunge kjøretøy på Hol-Aurland med 60 % og over Hardangervidda med 30 %. Over Filefjell økte tungetrafikken samtidig med 50 % og Hemsedalsfjellet med 30 %.[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ÅDT nivå1-punkt Sogn og Fjordane». Statens vegvesen. 2016. Besøkt 12. september 2016. 
  2. ^ a b Kjølleberg, Even; Ansari, Atta (14. mars 2014). «På disse veiene er Norge verdensmester På noen områder ser resten av verden mot Norge når nye veier skal bygges. Se de mest ekstreme veirekordene Norge har å by på.». NRK. Arkivert fra originalen 19. april 2015. Besøkt 19. april 2015. «Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal i Sogn og fjordane er verdens lengste veitunnel. Det finnes andre tunneler som er lengre, blant annet Eurotunnelen under Den engelske kanal, men dette er tunneler bygd for jernbane og ikke for biler.» 
  3. ^ a b c d e Ese, Kristin (2006). «Lærdalstunnelen - verdas lengste vegtunnel». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Besøkt 27. januar 2017. 
  4. ^ a b c d «Kongen over tunneler». Teknisk Ukeblad. 15. desember 2000. s. 99. «Totalt har prosjektet kostet 1080 millioner kroner. Av dette har 100 millioner gått til daganlegget og 980 millioner til selve tunnelen» 
  5. ^ «Andre fase i januar». Sogn Avis. 28. desember 2015. 
  6. ^ «- Villreinen toler open Rv. 7». Bergens Tidende. 24. september 2000. 
  7. ^ «Trekkjer ikkje Hardangerbrua». Bergens Tidende. 1. november 2005. 
  8. ^ «Ren norsk luft i verdens lengste tunnel». Teknisk Ukeblad. 27. november 2000. 
  9. ^ «E16 får sinus på alle striper». Valdres. 27. oktober 2015. s. 9. 
  10. ^ a b «God tryggleik i nye tunnelar». Bergens Tidende. 17. juli 2000. 
  11. ^ «Verdens lengste veitunnel åpnet i går». Aftenposten. 28. november 2000. s. 1. 
  12. ^ «Avviser all kritikk». Bergens Tidende. 8. mai 2001. 
  13. ^ Om gjennomsnittmåling - tv2.no
  14. ^ Bergens Tidende: Hypermoderne og ubrukeleg (29. januar 2006)
  15. ^ Bergens Tidende: – Branntilløp og alvorleg røykutvikling (29. januar 2006)
  16. ^ Aftenposten: Kan bli stengt for godt (31. januar 2006)
  17. ^ Statens vegvesen ÅDT for Sogn og Fjordane, udatert rapport, lest 4.juli 2012
  18. ^ «VESTLANDET NOTISER». Bergens Tidende. 23. desember 2000. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kristin Ese: På god veg – Veghistorie i Sogn og Fjordane. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2, s. 40-43 og 56

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]