Lærdalstunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lærdalstunnelen
Lærdalstunnelen
Åpningen til Lærdalstunnelen, fra sør (Aurlandssida)

StrekningE16 (Vestland)
Åpnet2000
Lengde24 509 m
Trafikk2058 (2019)[1]

Lærdalstunnelen
60°58′19″N 7°22′06″Ø

Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet
Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet

Lærdalstunnelen er en veitunnel på 24 509 meter som går mellom Aurland og Lærdal i Vestland. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995, og den ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V. Tunnelen hadde da kostet 1,08 milliarder kroner. Den er en del av E16 mellom Oslo og Bergen, og er verdens lengste veitunnel, foran Yamatetunnelen i Japan.[2][3]

Siden åpningen har trafikken gjennom tunnelen doblet seg – fra 1086 kjøretøyer per døgn i 2001, til 2058 i 2019. Rundt 27 prosent av trafikken er tungtrafikk.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sogn og områdene rundt preges av store fjellmassiver, høye fjell og brede og dype fjorder. Landskapet gjør det krevende å bygge veier i området, og ferge ble den enkleste og rimeligste løsningen for å transportere trafikken mellom Lærdal og Gudvangen. Trafikken måtte bruke den lange fergeforbindelsen mellom Gudvangen–Kaupanger–Lærdal. Overfarten tok rundt 1,5 time, og for å korte ned fergelengden, ble det i 1966 bygget ny riksvei på sydsiden av Sognefjorden mellom Lærdal og Revsnes – rundt 20 kilometer vest for Lærdal.[5]

I 1967 sto veien over fjellet over Lærdalstunnelen ferdig. Denne fjellveien er vinterstengt, og var aldri planlagt som noen moderne, helårsåpen veiforbindelse. Den består til dels av smale gamle bygdeveier og har vært fylkesvei siden 1987. I dag er fjellveien fylkesvei 5627 (tidligere fylkesvei 243).

Riksveien mellom Revsnes fergekai og Lærdal måtte stenges flere ganger årlig på grunn av ras, og i 1993 ble fergekaien på Revsnes lagt ned.[6] Dermed måtte E16-trafikken igjen ta ferge fra Lærdal, via Kaupanger og til Gudvangen. Veimyndighetene vurderte nye løsninger for en forbindelse mellom Gudvangen og Lærdal. Forskjellige linjevalg ble utredet i 1973, og da var «fjordlinja» om Revsnes eneste aktuelle alternativ. I 1987 begynte veikontoret i Sogn og Fjordane utredning av en rekke tunnelalternativer som alle ville resultere i tunneler lengre enn St. Gotthardtunnelen i Sveits.

I 1993 gikk Lærdal og Aurland kommuner inn for linjen mellom Nyheim og Tønjum, som ville gi den lengste tunnelen – med en lengde på 24,5 km.[7] I 1975 vedtok Stortinget at hovedveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over Filefjell. I 1992 fulgte Stortinget opp dette, da de vedtok å legge E16 i tunnel mellom Lærdal og Aurland. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 fra Aurlandssida. 4. desember samme år begynte drivingen av et 2,1 km langt tverrslag (sidetunnel) fra Tynjadalen i Lærdal. I 1998 begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. 3. september 1999 var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald.[7] Selve tunnelen kostet 980 millioner kroner, mens hele anlegget kostet 1,08 milliarder 2000-kroner. Dette ga en pris på 40 000 kroner per meter ferdig tunnel.[8]

Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Oslo og Bergen. Lærdalstunnelen tok over etter St. Gotthard-tunnelen i Sveits som verdens lengste veitunnel.[2] Tunnelen har opptil 1400 meter overdekning med fjell og ble sikret med 200 000 fjellbolter. Det gikk med 50 000 kubikkmeter sprøytebetong i tunneltaket.[8] Tunnelen ble drevet fra begge sider og det ble brukt satellittmåling kombinert med moderne landmåling for å sikre at man møttes rett inne i fjellet. Det ble noen få centimeter avvik.[7]

Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble steinmasse fra tunnelen deponert omkring 400 moh. Massedeponiet ble senere tilplantet. Fra Aurland ble 10 km av tunnelen drevet, og det ga 900 000 kubikkmeter steinmasse. Av dette ble 700 000 kubikkmeter brukt til ny vei i Aurland, og resten ble brukt til diverse fyllinger langs fjorden.[7] Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen, og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.

Tunnelen ble oppgradert i 2015 med nye nødtelefoner og kameraovervåkning.[9]

Etter åpningen av Lærdalstunnelen, ba Direktoratet for naturforvaltning om at riksvei 7 over Hardangervidda skulle stenges om vinteren av hensyn til villreinbestanden der.[10][11] Forslaget ble møtt med motstand blant folk i Hemsedal, som mente enda mer av tungtrafikken da ville velge riksvei 52 over Hemsedalsfjellet. Riksveien går blant annet gjennom Hemsedal tettsted.[12] Forslaget om å vinterstenge riksvei 7 ble senere forkastet.

Etter at Lærdalstunnelen ga vintersikker, fergefri vei mellom Bergen og Østlandet, ble det også trukket inn i debatten om bygging av Hardangerbrua fordi også den ville gi ferjefri forbindelse til Østlandet.[13]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Det ble fjernet totalt 2,5 millioner kubikkmeter stein fra tunnelen under byggingen fra 1995 til 2000. Tunnelen starter i Nyheim like øst for Aurlandsvangen i Aurland og går gjennom Aurlandsfjellet, før den ender i Håbakken, 5,5 km sør for Lærdalsøyri i Lærdal. Utformingen av tunnelen tar hensyn til den mentale belastningen det kan være for enkelte sjåfører å kjøre gjennom den lange tunnelen.

Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som bilistene passerer rundt hver sjette kilometer. Mens hovedtunnelen har hvite lys, har grottene blå belysning med gule lys på siden for å gi et inntrykk av soloppgang. Grottene skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder, og skal bidra til at bilistene ikke sovner eller mister konsentrasjonen under gjennomfarten. Hulene kan også brukes som snuplasser eller for å ta pauser i løpet av de omkring 20 minuttene det tar å kjøre gjennom tunnelen. Hulene er 30 meter i diameter.[14] I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy.[7] For å hindre at sjåførene blir uoppmerksomme eller sovner, har hvert kjørefelt et opphøyet rumlefelt mot midten av veien.[15]

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Tunnelen har ingen nødutganger. I tilfelle ulykker eller brann, er det montert nødtelefoner merket «SOS» hver 250 meter, med direktelinje til en nødsentral. Det er i tillegg montert brannslokningsapparat hver 125. meter.[16] Når en nødtelefon i tunnelen er i bruk, vil trafikklys og elektroniske skilt med teksten «snu og køyr ut» vises i tunnelen.[17] Det er 15 snuområder beregnet for busser og semitrailere. I tillegg til de tre store hulene, finnes det havarilommer hver 500. meter. Det er kameraovervåkning og telling av alle kjøretøyer som kjører inn og ut av tunnelen, fra sikkerhetssentre i Lærdal og Bergen. Tunnelen har også mobil- og radiodekning. I tunnelen er det i tillegg fire fotobokser, to hver vei, med gjennomsnittsmåling av hastighet mellom fotoboksene. Gjennomsnittsmålingen kom på plass i 2013, og var da verdens lengste strekning med gjennomsnittsmåling. Tidligere var det flere punktmålinger av hastighet.[18] I tilfelle brann kan vifter styre røyken i den retning som redningsmannskapet ønsker.[16]

Luftkvalitet[rediger | rediger kilde]

Lærdalstunnelen er utstyrt med luftrenseanlegg, med både ventilasjon og luftrensing, som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Tunnelen har store vifter som trekker luft inn fra begge inngangene, og forurenset luft trekkes ut gjennom en ventilasjonstunnel til Tynjadalen. Mellom Aurland og ventilasjonstunnelen ligger et elektrostatisk renseanlegg som en omløpstunnel ved siden av trafikktunnelen, og var det første i sitt slag og ble utviklet av ABB sammen med Statens vegvesen.[8] Anlegget fjerner både støv og nitrogendioksid fra tunnelluften. To store vifter trekker luft gjennom renseanlegget, hvor støv og sot blir fjernet av et elektrostatisk filter. Lufta trekkes så gjennom et stort kullfilter som fjerner nitrogendioksid. I januar 2006 kom nyheten om at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.[19][20][21] Ventilasjonsanlegget er dimensjonert for opptil 400 kjøretøy timen. Luften trekkes fra begge innganger og blåses ut i gjennom ventilasjonstunnelen til Tynjadalen. De to viftene har motorer på 540 kW hver, og er vannkjølt i tilfelle brann.[8]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

I det første hele driftsåret, 2001, var årsdøgntrafikken gjennom tunnelen 1086 kjøretøyer, hvorav 25 prosent var tungtrafikk. I 2008 hadde årsdøgntrafikken steget til 1680, videre til 1847 i året 2011, og i 2019 var årsdøgntrafikken steget til 2058 kjøretøyer.[22]. Trafikken er høyest i juli måned, og lavest i januar måned. For juli måned var månedsdøgntrafikken i perioden 2009–11 på 3100 kjøretøyer, mens den i juli 2020 satte ny rekord med 4104 kjøretøyer.[23][24][4] Samme år hadde januar måned lavest trafikk med rundt 1400 kjøretøyer per dag.[4]

År ÅDT[25][23] Tungtrafikk
2007 1653 25,5 %
2008 1680 25,7 %
2009 1743 24,0 %
2010 1807 24,8 %
2011 1847 25,7 %
2012 1896 26,0 %
2013 1750 26,5 %
2014 1936 25,6 %
2015 1921 25,8 %
2016 1981 25,2 %
2017 2040 25,5 %
2018 2056 26,2 %
2019 2058 27,1 %

Etter at Lærdalstunnelen åpnet, falt antallet tunge kjøretøy på fjellovergangen Hol–Aurland med 60 prosent, og over Hardangervidda med 30 prosent. Samtidig økte tungtrafikken på E16 over Filefjell med 50 prosent, og over Hemsedalsfjellet med 30 prosent.[26]

Ulykker[rediger | rediger kilde]

15. april 2014 oppsto det brann i en stor bergingsbil som tauet en buss i Lærdalstunnelen. Brannen ble utløst av et defekt hjullager i bergingsbilen og bremsesystemet tok fyr. Brannen ble slukket med utstyr på stedet.[27]

Oppgradering[rediger | rediger kilde]

Tunnelen skal oppgraderes i 2020-årene for å innfri EUs tunnelforskrifter.[28][29] Høsten 2020 starter arbeidet med å bytte ut gamle ventilatorer, belysning og teknisk utstyr. Dette arbeidet vil pågå frem til selve oppgraderingen av tunnelløpet begynner høsten 2021 eller vinteren 2022. Blant annet skal det bygges flere havarinisjer og snulommer, og det lages lommer med plass for tekniske bygg.[30] Dette arbeidet er forventet å ta rundt fire år, og tunnelen blir nattestengt i anleggsperioden.[31] Nattestengningen har møtt motstand fra lokalt næringsliv, som mener stengningen vil stoppe varetransporten og sette flere selskaper og arbeidsplasser i fare.[32]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2020-03-12&trpids=88422V384010
  2. ^ a b Kjølleberg, Even (14. mars 2014). «På disse veiene er Norge verdensmester På noen områder ser resten av verden mot Norge når nye veier skal bygges. Se de mest ekstreme veirekordene Norge har å by på.». NRK. Arkivert fra originalen 19. april 2015. Besøkt 19. april 2015. «Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal i Sogn og fjordane er verdens lengste veitunnel. Det finnes andre tunneler som er lengre, blant annet Eurotunnelen under Den engelske kanal, men dette er tunneler bygd for jernbane og ikke for biler.» 
  3. ^ «Lærdalstunnelen». Store norske leksikon. 2. august 2020. Besøkt 27. september 2020. 
  4. ^ a b c «Trafikkdata». www.vegvesen.no. Besøkt 27. september 2020. 
  5. ^ «Dei første ferjesambanda i Sogn». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 27. september 2020. 
  6. ^ «Ferjene i Lærdal - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 27. september 2020. 
  7. ^ a b c d e Ese, Kristin (2006). «Lærdalstunnelen - verdas lengste vegtunnel». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Besøkt 27. januar 2017. 
  8. ^ a b c d «Kongen over tunneler». Teknisk Ukeblad. 15. desember 2000. s. 99. «Totalt har prosjektet kostet 1 080 millioner kroner. Av dette har 100 millioner gått til daganlegget og 980 millioner til selve tunnelen» 
  9. ^ «Andre fase i januar». Sogn Avis. 28. desember 2015. 
  10. ^ «Krever vinterstengt riksvei over Hardangervidda». www.vg.no. Besøkt 27. september 2020. 
  11. ^ «Riksvei 7 kan bli vinterstengt». www.bt.no. Besøkt 27. september 2020. 
  12. ^ «- Villreinen toler open Rv. 7». Bergens Tidende. 24. september 2000. 
  13. ^ «Trekkjer ikkje Hardangerbrua». Bergens Tidende. 1. november 2005. 
  14. ^ «Ren norsk luft i verdens lengste tunnel». Teknisk Ukeblad. 27. november 2000. 
  15. ^ «E16 får sinus på alle striper». Valdres. 27. oktober 2015. s. 9. 
  16. ^ a b «God tryggleik i nye tunnelar». Bergens Tidende. 17. juli 2000. 
  17. ^ «Avviser all kritikk». Bergens Tidende. 8. mai 2001. 
  18. ^ Om gjennomsnittmåling - tv2.no
  19. ^ Bergens Tidende: Hypermoderne og ubrukeleg (29. januar 2006)
  20. ^ Bergens Tidende: – Branntilløp og alvorleg røykutvikling (29. januar 2006)
  21. ^ Aftenposten: Kan bli stengt for godt (31. januar 2006)
  22. ^ «Trafikkdata». www.vegvesen.no. Besøkt 27. september 2020. 
  23. ^ a b Statens vegvesen ÅDT for Sogn og Fjordane, udatert rapport, lest 4.juli 2012
  24. ^ «Trafikkdata». www.vegvesen.no. Besøkt 27. september 2020. 
  25. ^ Statens vegvesen (2019). «Års- og månadsdøgntrafikk i kontinuerlege trafikkregistreringspunkt i Sogn og Fjordane (2007–2018)» (PDF). Statens vegvesen. Besøkt 27. september 2020. 
  26. ^ «VESTLANDET NOTISER». Bergens Tidende. 23. desember 2000. 
  27. ^ Løset, Oddleif (15. april 2014). «Bilbrann i verdas lengste tunnel». NRK. Besøkt 22. januar 2020. «– Det har truleg teke fyr i samband med bremsesystem. Skadeomfanget er uvisst, men bergingsbilen køyrde til Håbakken for eiga maskin, opplyser operasjonsleiar Kjetil Drange ved Sogn og Fjordane politidistrikt.» 
  28. ^ «Tunneltryggleiksforskriftene». Statens vegvesen. Besøkt 27. september 2020. 
  29. ^ «Tunneloppgradering i vest». Statens vegvesen. Besøkt 27. september 2020. 
  30. ^ Amundsen, Bjørn Olav (12. mars 2020). «Første kontrakt i enormt tunneloppdrag: Nå skal ventilasjonen i Lærdalstunnelen rustes opp». Veier24.no (norsk). Besøkt 27. september 2020. 
  31. ^ NTB (10. september 2020). «Lærdalstunnelen oppgraderes – holdes nattestengt i fire år». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 27. september 2020. 
  32. ^ Svendsen, Roy Hilmar (10. september 2020). «Vil nattestenge verdens lengste tunnel i fire år: – Galskap!». NRK. Besøkt 27. september 2020. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «trafikkstatistikk» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kristin Ese: På god veg – Veghistorie i Sogn og Fjordane. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2, s. 40-43 og 56

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]