Oslofjordtunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oslofjordtunnelen
Oslofjordtunnelen
Oslofjordtunnelen ved Verpen i Hurum (vest)

Sted: Frogn og Hurum
Strekning: Riksvei 23.svg
Åpnet: 2000
Lengde: 7 306 m
Høydemeter: 134 muh.
Største stigning: 7 %
Trafikk: 7917 (2015)[1]
Geo. koor.: 59°39′51″N 10°36′45″ØKoordinater: 59°39′51″N 10°36′45″Ø

Oslofjordtunnelens opprinnelige manuelle bomstasjon i Frogn. Denne ble fjernet i 2014 og erstattet av en automatisk kjøretøyregistrator. Siden august 2016 er passering gratis.

Oslofjordtunnelen er en undersjøisk veitunnel under Oslofjorden. Tunnelen går mellom Måna i Frogn og Verpen i Hurum, og er en del av riksvei 23. Tunnelen er 7306 meter lang og er dermed den lengste veitunnelen i Akershus og Buskerud. Det dypeste punktet i tunnelen er 134 meter under havet og største stigning i er 7 %. Oslofjordtunnelen og resten av Oslofjordforbindelsen ble åpnet av kong Harald V den 29. juni 2000. Den gir en alternativ veiforbindelse under Oslofjorden, utenom Oslo, og den erstattet fergestrekningen mellom Drøbak og Storsand.

Oslofjordtunnelen har ett løp med et kjørefelt i hver retning i bunnen, og et ekstra krabbefelt i stigningene. Fartsgrensen i tunnelen var i utgangspunktet 80 km/t, men ble satt ned til 70 km/t etter en ulykke. Tunnelen har fotobokser for automatisk fartsmåling, og den har hatt videoovervåkning siden 15. januar 2005. Oslofjordtunnelen var opprinnelig delvis bompengefinansiert, med bomstasjon øst for tunnelen. Ordinær pris per passering var 50 kr. for lett bil (under 3500 kg) og 125 kr. for tung bil[2]. Moped, motorsykkel og elbil kjører gratis. Høsten 2014 ble den manuelle bomstasjonen nedlagt og erstattet med automatisk bomstasjon basert på AutoPASS. Bompengeinnkreving opphørte 30. august 2016, og passering etter denne dato er gratis.

Oslofjordtunnelen ble i utgangspunktet vedtatt bygget i Stortingsproposisjon 87 (1995-1996). Den skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen.[3] Det ble forberedt tverrslag mot et fremtidig annet løp hver 250 meter.[4] Stortinget vedtok utbyggingen av Oslofjordforbindelsen 13. desember 1996. Første salve på Oslofjordtunnelen ble sprengt 14. april 1997. Arbeidet med tunnelen ble noe hindret av en svakhetssone med sand og grus, der tunneldrivingen tok lang tid. Problemet ble søkt løst ved at løsmassene i svakhetssonen ble fryst.

Hendelser i tunnelen[rediger | rediger kilde]

Siden tunnelen ble åpnet har det inntruffet flere hendelser inne i tunnelløpet.En stengning skyldes alt fra at gjenstander faller av biler og at biler går tomme for drivstoff, til mer dramatiske årsaker som brann. Oslofjordtunnelen har vært rammet av flere bilbranner[5] , Den mest alvorlige skjedde 23. juni 2011 hvor 34 mennesker måtte evakueres. Tunnelen har en stigning på 7 prosent. Det er totalt 36 undersjøiske tunneler i Norge, hvorav 2 er under bygging (2016) Oslofjordtunnelen er den som er 5. minst bratt av disse. [6] Ulykkesfrekvensen er på 0,048 ulykker pr million kjøretøykilometer, noe som vurderes til å være omtrent halvparten av normal ulykkesfrekvens for underjøiske tunneler.[7]

  • 16. august 2003 ble tunnelen oversvømmet etter at pumpesystemet i tunnelen sviktet.
  • 28. desember 2003 raste 12 tonn stein ned fra tunneltaket. Etter den hendelsen var tunnelen stengt i en uke.
  • 16. januar 2004 Under en inspeksjon varslet geologer om et nytt, rasfarlig område i tunnelen, og deretter ble tunnelen stengt fram til 2. april. I februar satte Statens Vegvesen opp ferge mellom Drøbak og Storsand, slik som det gikk før 2000.[8]
  • 5. februar 2006 begynte det å brenne i en lastebil som var på vei over mot Hurum. Det tok fyr foran i lastebilen, men sjåføren kom seg ut i tide.
  • 16. januar 2008 ble tunnelen igjen fylt med vann, denne gange av smeltevann som fant veien inn i tunnelåpningen. Vannet dro med seg is og slam som tettet pumpene i tunnelen.
  • 10. mai 2008 omkom en 11 år gammel gutt da moren som kjørte en Volkswagen Golf kræsjet med en pickup som hadde fått motorstopp. Det var til sammen fire personer i bilen som kolliderte – en mor og hennes tre barn. De to andre barna, en gutt og spedbarn på 4 måneder kom uskadet fra ulykken. Det gjorde også moren, mens 11-åringen omkom på stedet.
  • 29. mars 2011 ble tunnelen nok en gang stengt på grunn av brann, denne gangen var det et vogntog med rundt 30 000 kilo papir som tok fyr inne i tunnelen. Det var et polsk vogntog på vei fra Hurum mot Frogn som begynte å brenne helt i bunnen av den 7,3 kilometer lange tunnelen, cirka 134 meter under havet. Totalt ble fire personer skadet.
  • 5. mai 2017 tok nok et vogntog fylt med papir fyr inne i tunnelen. Sjåføren kom seg ut av tunnelen takket være en forbipasserende bilist, mens to andre personer søkte tilflukt i et evakueringsrom. En av personene var uskadd, mens den andre hadde brannskader på rygg og hender. På grunn av sterk varmeutvikling tok det lang tid å redde ut de to personene.[9] Tunnelen blir stengt i flere uker.[10]

Brannen 23. juni 2011[rediger | rediger kilde]

Den 23. juni 2011 oppstod den hittil (pr. juli 2012) verste ulykken i tunnelens historie da det begynte å brenne i et vogntog lastet med returpapir. Lastebilen var på vei østover og tok til å brenne 1800 meter fra østre tunnelutløp. Brannen som oppstod like etter klokka 14.00 skyldtes motorhavari da drivakselen røk. Da det tok til å brenne i returpapiret, ble hele tunnelen røyklagt og med null sikt, fikk de drøyt 35 personene store problemer med å komme seg ut fra den over syv kilometer lange tunnelen. I alt 34 mennesker ble evakuert fra tunnelen av brannvesenet. .[11] Kilden peker på en artikkel i RHA hvor er det henvist til en rapport som ikke gir belegg for de ganske sterke påstandene i artikkelen. Rapporten den bygger på viser at det har vært 9 branner i Oslofjordtunnelen i perioden 2008-2011. Bare en av disse har hatt alvorlig personskade/ død og brannen som er svært godt belyst her, hadde lettere personskade [12]

Etter brannen ble det konstatert omfattende skader på betongen og det elektriske anlegget som førte til en lengre stengning av tunnelen. 29. juni 2011 ble det satt opp ferge mellom Drøbak og Sætre for en periode. Fredag 8. juli klokka 17.00 ble Oslofjordtunnelen åpnet igjen, men kun for kjøretøy som har en totalvekt under 7,5 tonn.[13][14]

Firmaet Safetec Nordic[15] gjennomførte en risikoanalyse av Oslofjordtunnelen i etterkant av brannen 23. juni. Dette er hentet fra kap. 7.1 i rapporten: Mange utenlandske trailere er ofte to-akslede biler, med redusert motoreffekt og tillatt totalvekt. Når disse kjøretøyene får en tung last i kupert terreng,vil belastningen på kjøretøyet øke. Skandinaviske kjøretøy er ofte tre-akslet og har kraftigere motor som gjør det mindre sannsynlig at det blir overbelastet i kupert terreng. Alder og slitasje på kjøretøy er også en faktor, da eldre kjøretøyer er mer utsatt for drivstofflekkasjer en nyere.

Foreslåtte tiltak:

  • LOW GEAR-skilt med vekselblink utløst av høye kjøretøyer, fartshumper og 40 km/t foran tunnelportal.
  • Rumlefelt og LOW GEAR oppmerket i kjørebanen i tunnelen.
  • Redusert fartsgrense på 70 km/t gjennom hele tunnelen.
  • Kamera som kan registrerte objekter i tunnelen selv om det er røyk.
  • Fotobokser med gjennomsnittsmåling i begge tunnelens nedoverbakker.
  • Skilt i taket med melding om «snu og kjør ut» (gjelder kun personbiler).
  • Radioskilt kombinert med radioinformasjon fra Vegtrafikksentralen om prosedyrer ved alvorlige hendelser i tunnelen.
  • Bedre merking av nødtelefonkioskene.
  • Bedre skilting av nødutgang.
  • Bedre skilting for redningsetatene.

Tiltak som er gjennomført etter brannen er:

  • Evakueringsrom med røyktette dører
  • Lys
  • Telefon til Vegtrafikksentralen
  • Kameraovervåking til Vegtrafikksentralen
  • Ledelys som viser veg inn til evakueringsrommene
  • Redusert fartsgrense på 70 km/t gjennom hele tunnelen.

To løp[rediger | rediger kilde]

9. januar 2012 orienterte Statens vegvesen fylkesordførerne i Buskerud og Akershus og ordførerne i Lier, Røyken, Hurum og Frogn om at etaten ønsker å starte planleggingen for å bygge løp nummer 2 i Oslofjordtunnelen, samt å utvikle rv. 23 til firefelt på strekningen Vassum – Måna i Frogn kommune. Antatt kostnad vil være opp mot 2,4 mrd. kr. Finansieringen tenkes basert på at bompenger fortsatt kreves inn i nåværende bomstasjon ved Måna. Statens vegvesen tar sikte på at det i løpet av våren 2012 blir oversendt en sak til behandling i de berørte kommuner og fylkeskommuner. Et nytt løp vil tidligst stå ferdig i 2019.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ÅDT nivå1-punkt Akershus fylke» (PDF). Statens vegvesen. 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 2016-09-21. Besøkt 21. september 2016. 
  2. ^ Offisielle priser fra oslofjordtunnelen.no
  3. ^ Statens vegvesen. «Vedtaket». Besøkt 13.12.2016. 
  4. ^ Risikoanalyse av Oslofjordtunnelen med omkjøringsveger
  5. ^ «Uforutsette stengninger i Oslofjordtunnelen». Statens vegvesen. 
  6. ^ «Stigningsgrad på undersjøiske tunneler i Norge» (PDF). 
  7. ^ Statens vegvesen. «Ulykkesfrekvens». Besøkt 13.12.2016. 
  8. ^ [1] Statens vegvesen
  9. ^ «Lastebil sto i full fyr i Oslofjordtunnelen – Terje reddet med seg sjåføren». VG (norsk). Besøkt 5. mai 2017. 
  10. ^ Oslofjordtunnelen stengt i minst to-tre uker
  11. ^ Oslofjordtunnelen: Norges brannversting - Røyken og Hurum Avis
  12. ^ Tor -Olav Nævestad og Sunniva Meyer (april 2012). «Ulykker i tunneler i perioden 2008-2011». Besøkt 13.12.2016. 
  13. ^ «Klokken 14.37 torsdag fikk brannvesenet melding om at det var brutt ut brann i et vogntog inne i Oslofjordtunnelen. Etter en dramatisk redningsaksjon, der 34 personer ble hentet ut av tunnelen, og 12 personer ble bragt til sykehus, er nå tunnelen stengt igjen.», fra «Tunnelen stengt 300 ganger i året», artikkel i Aftenposten, 24. juni 2011
  14. ^ «SHT har iverksatt undersøkelse av vogntogulykke i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011». Statens havarikommisjon for transport. 18. juli 2011. 
  15. ^ «Risikoanalyse av Oslofjordtunnelen». 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]