Kvitsøytunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kvitsøytunnelen

Sted:Boknafjorden og Kvitsøy i Rogaland
Strekning:Stamvei E39.svg
Åpner:2027
Lengde:4 100 m
Høydemeter:250 muh.
Største stigning:7 %
Trafikk:1000 (anslått 20 år etter åpning)
Kjørefelt:2

Kvitsøytunnelen er en planlagt og vedtatt undersjøisk veitunnel i Rogaland. Tunnelen blir en 4,1 kilometer lang sidearm til Boknafjordtunnelen og vil gi Kvitsøy fastlandsforbindelse. Tunnelen er en del av veiprosjektet Rogfast som skal binde Stavangerregionen sammen med Haugaland. Prosjektet ble endelig vedtatt av Stortinget våren 2017 og påbegynnes etter planen høsten 2017 eller vinteren 2018. Kvitsøytunnelen forventes ferdig i 2027.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I dag er Kvitsøy forbundet til fastlandet gjennom ferjesambandet Kvitsøy–Mekjarvik, mens veitrafikken mellom Stavanger og Haugesund krysser Boknafjorden via ferjesambandet Mortavika–Arsvågen.[2] Planene om en kryssing av fjorden har vært diskutert politisk siden 1980-tallet. Etter årtusenskiftet gjennomførte Statens vegvesen en konsekvensutredning som ble godkjent i 2003. Valget falt på en lang undersjøisk tunnel fra Randaberg til Bokn, med en tunnelarmen Kvitsøytunnelen til Kvitsøy.[3]

Prosjektet ble godkjent av regjeringen høsten 2016 og endelig vedtatt av Stortinget 23. mai 2017. Etter planen skulle prosjektet påbegynnes høsten 2017 eller tidlig 2018, med ferdigstillelse i 2025–2026.[4] På grunn av forsinkelser med Kvitsøy-kontrakten, ble forventet ferdigstillelse senere utsatt til 2027.[5] Hoveddelen av utbyggingen skal finansieres gjennom bompenger.[6]

Om tunnelen[rediger | rediger kilde]

Kvitsøytunnelen starter ved et planskilt kryss med Boknafjordtunnelen, krysset vil ligge rundt 250 meter under Kvitsøy. Derfra går tunnelen i spiral opp til Kvitsøy, og tunnelen får et innslag ved utfylt areal på Krossøy. Største stigning blir 7 prosent.[7][8]

Ved tunnelmunningen på Krossøy skal det etableres rundkjøring, kollektivterminal og innfartsparkering. Fra rundkjøringen bygges ny vei i dagen fram til nordenden av Langøy, der nyveien knyttes sammen med eksisterende fylkesvei 551.

Kvitsøytunnelen har per sommeren 2019 ikke fått et eget veinummer, men foreslås som riksvei.[9] Veien fra rundkjøringen utenfor tunnelen på Kvitsøy og fram til planlagt kryss med fylkesvei 551 foreslås som fylkesvei. 20 år etter åpning, når bompengene er nedbetalt, har tunnelen har en forventet trafikkmengde på 1000 kjøretøy per dag.[9]

Det skal bygges to 250 meter høye ventilasjonssjakter fra krysset mellom tunnelene og opp til Kvitsøy. Den ene sjakten vil transportere ut forurenset luft fra de to løpene i Boknafjordtunnelen, mens den andre skal føre frisk luft ned i tunnelløpene.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Journalist, Tor Inge Jøssang. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  2. ^ Samferdselsdepartementet (14. desember 2016). «Kvalitetssikring (KS2) av E39 Rogfast». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. juni 2017. 
  3. ^ «Bakgrunn | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 23. juni 2017. 
  4. ^ «E39 Rogfast | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 23. juni 2017. 
  5. ^ Journalist, Tor Inge Jøssang. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  6. ^ «Rogfast: Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel». Regjeringen.no (norsk). 5. april 2017. Besøkt 23. juni 2017. 
  7. ^ «Oversiktstegning – Rogfast» (PDF). Statens vegvesen. mai 2017. Besøkt 23. juni 2017. [død lenke]
  8. ^ Statens vegvesen (mai 2017). «E39 Rogfast» (PDF). E39 Rogfast: 4. 
  9. ^ a b «Prosjekt: E39 Rogfast – Reguleringsplan (side 27)» (PDF). Statens vegvesen. 30. september 2016. Besøkt 23. juni 2017. 
  10. ^ Daler, Runar (24. mai 2017). «Rogfast vedtatt». Anleggsmaskinen. Besøkt 23. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]