Fløyfjelltunnelen
| Fløyfjelltunnelen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Strekning | E16 / E39 | ||||
| Åpnet | 28. november 1988 (1. løp) 7. juli 1989 (2. løp)[1] | ||||
| Lengde | 3 825 / 3 195 m | ||||
| Kjørehøyde | 4,5 m | ||||
| Kjørebanebredde | 6,5 m | ||||
| Trafikk | 44 995 (2016)[2] | ||||
 Fløyfjelltunnelen 60°24′13″N 5°20′11″Ø | |||||
Fløyfjelltunnelen er en del av Europavei 16 og Europavei 39, på denne strekningen kalt Åsanevegen, går fra Sandviken til Kalfaret i Bergen. Kalfarveien går over tunnelåpningen. Den sørlige åpningen kobler seg til trafikkmaskinen på Nygårdstangen ved bro som går over jernbanesporene med godsterminalen.[1]
Fløyfjelltunnelen har to separate løp, hver med to kjørefelt. Det nordgående løpet er 3 825 m langt, tar trafikken ut av sentrum og ble åpnet 28. november 1988. Det sørgående løpet er 3 195 m langt og er for trafikk inn til Bergen. Det ble tatt i bruk 7. juli 1989. Tunnelen leder trafikken bort fra Sandviken og Bergen sentrum. Trafikken hadde økt betydelig etter at Åsane ble innlemmet i Bergen kommune og bygget ut, og Lindås og Meland ble forsteder til Bergen.[1]
Tunnelene ble laget for å lede biltrafikken utenfor sentrum. Tunnelene går gjennom Fløyfjellet, et av de syv fjell rundt Bergen. Tunnelene ble boret ut med tunnelboremaskinen Madam Felle i perioden 1984-1986. Men maskinens diameter var for liten, og omfattende strossing (utvidelse av nedre del av sirkeltverrsnittet) måtte til for å få full kjørebanebredde i begge løp. Det kostet tid og penger.[3] Tunnelboremaskin var brukt bare en gang tidligere for veitunneler i Norge og ble valgt for å redusere rystelser og unngå gasser fra sprengning i Bergen sentrum. Berget består av granittisk gneis som er relativt hard å bore i, men den ga jevn og sikker fremdrift. Boringen gikk med en hastighet på 68 meter/uke i første løp og 83 meter/uke i andre løp. Boremaskinen ga en profil på 7,8 meter.[4] Veianlegget med planskilte kryss og 7,5 km firefelts vei inkludert tunnelen, kostet 760 millioner kroner.[1]
18. januar 2018 gikk Byrådet i Bergen inn for å forlenge Fløyfjellstunnelen videre fra Sandviken til Eidsvåg i Bergen. Fløyfjellstunnelen blir forlenget fordi Bybanen i Bergen skal ta i bruk Gamle Åsaneveien i Ytre Sandviken. Byrådet har derfor valgt å forlenge Fløyfjellstunnelen for å gi plass til Bybanen og fjerne trafikken i Ytre Sandviken.[5]
Tunnelen har avtrekksvifter som sender forurenset luft ut gjennom ventilasjonssjakter med åpninger på Sandviksbatteriet og på Fløyfjellet.[6]
Trafikkutvikling[rediger | rediger kilde]
Årsdøgntrafikken i tunnelen (begge løp) siden 2010.
| År | ÅDT | Bemerkning |
|---|---|---|
| 2010 | 43 189 | |
| 2011 | 43 908 | |
| 2012 | 43 827 | |
| 2013 | 44 599 | |
| 2014 | 44 876 | |
| 2015 | 45 457 | |
| 2016 | 44 995 | |
| 2017 | 45 684 | |
| 2018 | 45 397 |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 115-116. ISBN 8241902638.
- ^ Statens vegvesen - ÅDT nivå 1-punkt Hordaland - besøkt 2. februar 2017
- ^ Håper på TBM-vendepunkt, tu.no 22. april 2009
- ^ Færøyvik, Frode (1989). Fra feisel til fullprofil: fjellsprengere i samfunnets tjeneste. Oslo: Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. ISBN 8299195209.
- ^ «Schjelderup kaller det en gledens dag: Byrådet går inn for å forlenge Fløyfjellstunnelen». www.ba.no (norsk). 18. januar 2018. Besøkt 21. februar 2018.
- ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859.
| ||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||
|