Fløyfjelltunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fløyfjelltunnelen
Fløyfjelltunnelen

Strekning:E16 / E39
Åpnet:28. november 1988 (1. løp)
7. juli 1989 (2. løp)[1]
Lengde:3 825 / 3 195 m
Kjørehøyde:4,5 m
Kjørebanebredde:6,5 m
Trafikk:44 995 (2016)[2]
Geo. koor.:60°24′13″N 5°20′11″ØKoordinater: 60°24′13″N 5°20′11″Ø

Fløyfjelltunnelen er en del av Europavei 16 og Europavei 39, på denne strekningen kalt Åsanevegen, går fra Sandviken til Kalfaret i Bergen. Kalfarveien går over tunnelåpningen. Den sørlige åpningen kobler seg til trafikkmaskinen på Nygårdstangen ved bro som går over jernbanesporene med godsterminalen.[1]

Fløyfjelltunnelen har to separate løp, hver med to kjørefelt. Det nordgående løpet er 3 825 m langt, tar trafikken ut av sentrum og ble åpnet 28. november 1988. Det sørgående løpet er 3 195 m langt og er for trafikk inn til Bergen. Det ble tatt i bruk 7. juli 1989. Tunnelen leder trafikken bort fra Sandviken og Bergen sentrum. Trafikken hadde økt betydelig etter at Åsane ble innlemmet i Bergen kommune og bygget ut, og Lindås og Meland ble forsteder til Bergen.[1]

Broen fra tunnelåpningen over jernbanesporene og godsterminalen forbi svømmehallen til venstre.
Trafikkmaskinen på Nygårdstangen. Sørlig tunnelåpning er ved nedre kant av bildet.

Tunnelene ble laget for å lede biltrafikken utenfor sentrum. Tunnelene går gjennom Fløyfjellet, et av de syv fjell rundt Bergen. Tunnelene ble boret ut med tunnelboremaskinen Madam Felle i perioden 1984-1986. Men maskinens diameter var for liten, og omfattende strossing (utvidelse av nedre del av sirkeltverrsnittet) måtte til for å få full kjørebanebredde i begge løp. Det kostet tid og penger.[3] Tunnelboremaskin var brukt bare en gang tidligere for veitunneler i Norge og ble valgt for å redusere rystelser og unngå gasser fra sprengning i Bergen sentrum. Berget består av granittisk gneis som er relativt hard å bore i, men den ga jevn og sikker fremdrift. Boringen gikk med en hastighet på 68 meter/uke i første løp og 83 meter/uke i andre løp. Boremaskinen ga en profil på 7,8 meter.[4] Veianlegget med planskilte kryss og 7,5 km firefelts vei inkludert tunnelen, kostet 760 millioner kroner.[1]

18. januar 2018 gikk Byrådet i Bergen inn for å forlenge Fløyfjellstunnelen videre fra Sandviken til Eidsvåg i Bergen. Fløyfjellstunnelen blir forlenget fordi Bybanen i Bergen skal ta i bruk Gamle Åsaneveien i Ytre Sandviken. Byrådet har derfor valgt å forlenge Fløyfjellstunnelen for å gi plass til Bybanen og fjerne trafikken i Ytre Sandviken.[5]

Tunnelen har avtrekksvifter som sender forurenset luft ut gjennom ventilasjonssjakter med åpninger på Sandviksbatteriet og på Fløyfjellet.[6]

Trafikkutvikling[rediger | rediger kilde]

Årsdøgntrafikken i tunnelen (begge løp) siden 2010.

År ÅDT Bemerkning
2010 43 189
2011 43 908
2012 43 827
2013 44 599
2014 44 876
2015 45 457
2016 44 995
2017 45 684
2018 45 397

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 115-116. ISBN 8241902638. 
  2. ^ Statens vegvesen - ÅDT nivå 1-punkt Hordaland - besøkt 2. februar 2017
  3. ^ Håper på TBM-vendepunkt, tu.no 22. april 2009
  4. ^ Færøyvik, Frode (1989). Fra feisel til fullprofil: fjellsprengere i samfunnets tjeneste. Oslo: Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. ISBN 8299195209. 
  5. ^ «Schjelderup kaller det en gledens dag: Byrådet går inn for å forlenge Fløyfjellstunnelen». www.ba.no (norsk). 18. januar 2018. Besøkt 21. februar 2018. 
  6. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859.