Røldalstunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Røldalstunnelen

StedUllensvang
StrekningE134 / Rv13 (Hordaland)
Åpnet21. februar 1964
Lengde4 657 m
Kjørehøyde4,2 m
Kjørebanebredde5,5 m
Trafikk2 000 ÅDT[1]
Kart
Røldalstunnelen
59°50′26″N 6°43′01″Ø
Bilde fra de gamle Røldalssvingene som er veien som passerer over Røldalstunnelen. Innløpet til Seljestadtunnelen vises der den korte veistubben mellom tunnelene passerer over Gorsvatnet.

Røldalstunnelen er en veitunneleuropavei 134 og riksvei 13 i Ullensvang kommune i Vestland. Tunnelen går gjennom Røldalsfjellet mellom Hordadalen og Seljestadjuvet. Den er 4657 meter lang og det høyeste punktet i tunnelen er 876 moh.[2] Røldalstunnelen ble åpnet i 1964, og var Norges lengste veitunnel til Haukelitunnelen åpnet i 1968.

Per januar 2020 planlegges en ny Røldalstunnel, som vil være ca 12 km lang.[3][4] Arbeidet med ny tunnel kan starte i 2022, forutsatt at reguleringsplanen blir godkjent og kommer med i Nasjonal transportplan (NTP). Ny NTP blir presentert våren 2021. Den nye tunnelen vil gjøre strekningen ca 7 km kortere. Reisetiden vil bli redusert med 12 min for personbiler og 18 min for tungtrafikk. Veien blir dimensjonert for 90 km/t.[5]

I likhet med mange andre tunneler i Norge er Røldalstunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Transportberedskap Hordaland 2010» (PDF). Hordaland fylkeskommune. 25. februar 2011. s. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 28. februar 2014. Besøkt 20. juni 2011. 
  2. ^ «Røldalstunnelen». SNL.no. 14. februar 2009. Besøkt 21. februar 2014. 
  3. ^ «Europaveg 134 Vågsli-Seljestad : Reguleringsplanar». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 12. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  4. ^ «Ny Røldalstunnelen». Vegvesen.no. 9. januar 2021. Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 9. januar 2020. 
  5. ^ «Ny Røldalstunnelen». e134-faktabank. 9. januar 2021. Besøkt 9. januar 2020. 
  6. ^ Lervåg, Lone-Eirin (14. januar 2005). «Kartlegging av faktorer som kan ha betydning for kondensdannelse i tunneler» (PDF) (norsk). Sintef. s. 15. Arkivert fra originalen (pdf) 29. september 2007. Besøkt 11. november 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]