Undersjøisk tunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordkapptunnelen i Finnmark
Øresundstunnelen (tverrsnitt)

En undersjøisk tunnel er en tunnel som går under havet, ei elv eller en innsjø. Betegnelsen «undersjøisk» blir også noen ganger brukt om tunneler som går dypere enn havnivået, selv om tunnelene ikke krysser vann.

Undersjøiske tunneler er ofte billigere å bygge enn bruer, så lenge vanndybden ikke er for stor. Undersjøiske tunneler blir også ofte valgt der en anser at bruer vil skjemme landskapet eller være uhensiktsmessig på andre måter. Undersjøiske tunneler blir også bygd for å erstatte eksisterende fergesamband, og for å ha konkurranse med eksisterende bru, som f.eks. Tromsøysundtunnelen. Krav til seilingshøyde er ett av momentene som kan gjøre at tunnel blir valgt framfor bru. Noen steder velges også en kombinasjon av bru og undersjøisk tunnel. Eksempler på dette er fastlandssambandet mellom Giske kommune og Ålesund, Øresundsforbindelsen mellom Danmark og Sverige, og Chesapeake Bay Bridge-Tunnel i USA.

Den vanligste måten å bygge undersjøiske tunneler på, er å bore/sprenge tunnelløpet fra hver side, slik tunneler i fjell blir bygd på land. Der vanndybden er liten og grunnforholdene egner seg, kan undersjøiske tunneler også bygges som store metallrør som graves ned i havbunnen/elvebunnen og sveises sammen til en tunnel. Slike senketunneler kan også bestå av betongelementer. Norges første senketunnel er Bjørvikatunnelen i Oslo, som ble ferdig i 2010.

Undersjøiske tunneler setter ekstra krav til tetting og sikkerhet mot vanninntrengning. Undersjøiske tunneler som blir boret og sprengt blir gjerne utstyrt med kraftige pumper som suger opp vann som siver inn i tunnelen. De blir også bygd med et stort vannreservoar under den dypeste delen av tunnelen, slik at vann som siver inn vil samle seg i reservoaret og ikke fylle selve tunnelen, hvis vannet ikke kan pumpes ut fort nok. Undersjøiske tunneler er vanligvis svært sikre, og det har kun skjedd et fåtall ganger at vann har trengt inn i slike tunneler i store og ukontrollerbare mengder.

Jernbanetunneler har klare begrensninger for hvor stor stigning de kan ha. Veitunneler kan imidlertid ha større stigning. Norske undersjøiske tunneler har stigning på opptil 10 %. Sikkerhetsregler som EU innførte i 2005 setter imidlertid en grense på 5 % stigning for nye tunneler. Hvis disse reglene hadde gjeldt for Oslofjordtunnelen på 7,4 km, ville tunnelen ha blitt ca. 1,6 km lenger, og kostet rundt 150 millioner kroner mer. [1]

De fleste norske undersjøiske tunneler har ett løp med ett kjørefelt i hver retning. Noen undersjøiske tunneler har imidlertid et ekstra kjørefelt ved bratte stigninger. I utenlandske undersjøiske tunneler med større trafikk er det mer vanlig med separate løp for hver kjøreretning.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Seikantunnelen, verdens lengste undersjøiske tunnel
Eiksundtunnelen, verdens dypeste veitunnel

Verdens lengste undersjøiske tunnel er Seikantunnelen i Japan. Tunnelen er en 53,85 km lang jernbanetunnel, herav 23,35 km undersjøisk. Seikantunnelen er også verdens lengste jernbanetunnel av noe slag fram til St. Gotthard basetunnel i Sveits åpner ca. 2015. Den mest kjente undersjøiske jernbanetunnelen er Kanaltunnelen mellom Frankrike og England. Kanaltunnelen er 50,45 km lang, og den har den lengste undersjøiske strekningen på 37,9 km. Alle de lengste undersjøiske tunnelene i verden er jernbanetunneler. Det er imidlertid ingen undersjøiske jernbanetunneler i Norge.

Verdens lengste undersjøiske veitunnel er Tokyo Aqua-tunnelen i Tokyo-bukta i Japan. Tunnelen har to løp på 9583 og 9576 meter. Norges lengste undersjøiske tunnel er Karmøytunnelen på 8900 meter (inkludert tunnelarmen til Fosen). Den er verdens nest lengste undersjøiske veitunnel. Når Ryfylketunnelen åpner i 2019 vil den ta over som verdens lengste undersjøiske veitunneler. Planlagte lengere tunneler er Rogfast og Femernbæltforbindelsen.

Verdens dypeste undersjøiske veitunnel er Eiksundtunnelen, som ble åpnet 23. februar 2008. Den når 287 meter under havet. Seikantunnelen med dybde 240 meter er verdens dypeste jernbanetunnel.

Verdens første undersjøiske tunnel var Themsentunnelen, den første tunnelen under elva Themsen i England. Den åpnet i 1843. En annen tidlig undersjøisk tunnel var Severntunnelen, en jernbanetunnel under elva Severn mellom England og Wales. Den åpnet i 1886. Nordens og Sveriges første var Muskötunnelen i 1964. Norges første undersjøiske tunnel var Vardøtunnelen, som åpnet i 1983.

Undersjøiske tunneler i Norden[rediger | rediger kilde]

For Norge se Undersjøiske veitunneler i Norge

Navn Land Navn Trafikktype
Østtunnelen, Storebæltsforbindelsen Danmark 8 024 m Jernbane
Drogdentunnelen, Øresundsforbindelsen Danmark 4 050 m Vei og jernbane
Limfjordstunnelen Danmark 945 m Vei
Guldborgsundtunnelen Danmark 460 m Vei
Vágatunnilin Færøyene 4,940 m Vei
Norðoyatunnilin Færøyene 6 300 m Vei
Hvalfjordtunnelen Island 5 762 m Vei
Götatunnelen Sverige 1 600 m Vei
Muskötunnelen Sverige 2 960 m Vei
Tingstadstunnelen Sverige 455 m Vei
Under bygging:
Eysturoyartunnilin Færøyene 11.240 m Vei
Marieholmstunnelen Sverige ≈500 m Vei
Förbifart Stockholm Sverige ≈17 000 m Vei

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]