Masfjordtunnelen
Masfjordtunnelen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Sted | Masfjorden kommune | ||
Strekning | Europavei 39 | ||
Åpnet | 7. desember 1995[1] | ||
Lengde | 4110 m | ||
Største stigning | 8.2 %[2] | ||
![]() Masfjordtunnelen 60°51′10″N 5°35′03″Ø |
Masfjordtunnelen er en tunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Vestland. Tunnelen går mellom Storevatnet og Matre. Ved øvre åpning går E39 på Storavatn bru over utløpet av Storevatnet på 325 moh. Den er 4 110 meter lang, og ble åpnet 7. desember 1995.[3][4] Masfjordtunnelen avløste et smalt og svingete veiparti i Haugsdalen og langs Matrefjorden, og var en betydelig innkorting av veien.[5] Med Nordhordlandsbrua, Masfjordstunnelen og andre utbedringer ble bil omtrent like rask transport som fly mellom Førde og Bergen.[6][7]
Tunnelen kostet den gangen 116 millioner kroner. Tunneltaket ble dekket av plater av PE-skum og tunnelen var en av de første som hadde brannsikring av dette skummet. Strekning fra øvre tunnelåpning til Nipetjørn (3,7 km) ble samtidig utbedret.[5]
Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og er relativt bratt med en stigning på 8,18 %.[8][9][10] Fra 2007 har Statens vegvesen satt 5 % maksimal stigning i nye tunneler i tråd med EUs standard. For korte tunneler med lite trafikk er det mer akseptabelt med brattere enn 5 %.[11][12][13] Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen).[14] Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen.
Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.[15][16][17]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 10. ISBN 8241902638.
- ^ nasjonal vegdatabank[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bergens Tidende, 7. desember 1995, s.25
- ^ Ertresvaag, Egil (2001). Strilesoga. Frå 1914 til i dag. [Bergen]: Eide. ISBN 8251406005.
- ^ a b Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!. Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638.
- ^ Folgerø, Halvor (2024). Ferjefolket. Samlaget. ISBN 9788234013546.
- ^ Førde blir by. Førde: Selja forl. 2017. ISBN 9788282401180.
- ^ Kristiansen, Erlend N. (16. november 2018). «To vogntog med problem». strilen.no (på norsk nynorsk). Besøkt 2. juni 2025.
- ^ Bergens Tidende, 1. april 1995, s.2
- ^ Kartverket www.norgeskart.no, lest 8. juli 2015.
- ^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
- ^ Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
- ^ NRK. «Klart flest brannar i bratte tunnelar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2018.
- ^ Starheim, Ottar (2009). Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. [Oslo]: NRK aktivum. ISBN 9788281783300.
- ^ Haakonsen, Anders (30. mars 2017). «Klart for oppgradering av Masfjordtunnelen». Veier24.no (på norsk). Besøkt 5. januar 2023.
- ^ Hauso, Tale (20. februar 2018). «Nattestenger tunnelar på europavegane i fleire år». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 5. januar 2023.
- ^ Haakonsen, Anders (14. mai 2018). «To tunneler i Masfjorden blir oppgradert». Tu.no (på norsk). Besøkt 2. juni 2025.