Haukelitunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Haukelitunnelen
Haukelitunnelen
Haukelitunnelens østre munning.

Strekning:E134 (Hordaland)
Åpnet:1968
Lengde:5 682 m
Høydemeter:1 085 moh.
Kjørehøyde:4,2 m
Geo. koor.:59°50′32″N 7°2′23″ØKoordinater: 59°50′32″N 7°2′23″Ø

Haukelitunnelen fra utsiden i Dyrskar. Kjørebanen går inne i betongkonstruksjonen midt i bildet.
Haukelitunnelen fra utsiden i Dyrskar. Kjørebanen går inne i betongkonstruksjonen midt i bildet. Peparsteintunnelen mot høyre, Dyrskartunnelen mot venstre.

Haukelitunnelen er en tunneleuropavei 134 i Odda kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom mellom Peparsteinen og Midtlæger. Den er 5682 meter lang, og ble åpnet i 1968. Haukelitunnelen var den lengste veitunnelen i Norge helt fram til Høyangertunnelen ble åpnet i 1982. I dag er det imidlertid Lærdalstunnelen som er Norges (og verdens) lengste med sine 24 509 m.

Egentlig består Haukelitunnelen av to tunneler, Pepparsteintunnelen og Dyrskartunnelen. De to tunnelene er bygd sammen ved Dyrskar. Høyden over havet er 1085 moh ved vestre åpningen og 995 m ved østre.[1]

Dyrskar var et utfordrende sted å passere da veien gikk her. Tunnelen kutter cirka 60 høydemeter og omgår denne strekning. Den gamle veien når 1148 moh og er fremdeles kjørbar i sommermånedene. I Dyrskar finnes også en av de eldste tunnelene i Norge. Gamle Dyrskartunnelen, i bruk fra 1900-1919, ligger oppe i fjellsiden vest i skaret.

I likhet med mange andre tunneler i Norge er Haukelitunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen. [2][3]

Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Haukelitunnelen.

I 2004 og 2005 kom det fram i media at høye vogntog kjører midt i veien for å få plass i trange tunneler. Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell var blant tunnelene der dette skjedde i stor grad. I 2007 blir Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell og Røldalsfjellet utvidet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2012-05-26. Besøkt 17. september 2012.  Bruk tjenesten Høydeprofil.
  2. ^ Wold, Kjell (17. februar 2005). «Vegen og Vi nr.3-2005» (PDF) (norsk). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (pdf) 2006-02-16. Besøkt 25. januar 2016. 
  3. ^ Lervåg, Lone-Eirin (14. januar 2005). «Kartlegging av faktorer som kan ha betydning for kondensdannelse i tunneler» (PDF) (norsk). Sintef. Arkivert fra originalen (pdf) 2007-09-29. Besøkt 25. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]