Haukelitunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haukelitunnelen
Haukelitunnelen0.jpg
Haukelitunnelens østre munning.

StrekningStamvei E134.svg
Åpnet1968
Lengde5 682 m
Høydemeter1 085 moh.
Kjørehøyde4,2 m

Haukelitunnelen
59°50′32″N 7°02′13″Ø

Haukelitunnelen fra utsiden i Dyrskar. Kjørebanen går inne i betongkonstruksjonen midt i bildet.
Haukelitunnelen fra utsiden i Dyrskar. Kjørebanen går inne i betongkonstruksjonen midt i bildet. Peparsteintunnelen mot høyre, Dyrskartunnelen mot venstre.

Haukelitunnelen er en tunneleuropavei 134 i Ullensvang kommune i Vestland. Tunnelen går mellom mellom Peparsteinen og Midtlæger. Den er 5682 meter lang, og ble åpnet i 1968. Haukelitunnelen var den lengste veitunnelen i Norge helt fram til Høyangertunnelen ble åpnet i 1982. I dag er det imidlertid Lærdalstunnelen som er Norges (og verdens) lengste med sine 24 509 m.

Egentlig består Haukelitunnelen av to tunneler, Pepparsteintunnelen og Dyrskartunnelen. De to tunnelene er bygd sammen ved Dyrskar.[1] Høyden over havet er 1085 moh ved vestre åpningen og 995 m ved østre.[2]

Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Haukelitunnelen. De er henvist til den gamle riksvegen over tunnelen (åpen om sommeren).

Historie[rediger | rediger kilde]

Dyrskar var et utfordrende sted å passere da veien gikk her. Tunnelen kutter cirka 60 høydemeter og omgår denne strekning. Den gamle veien når 1148 moh og er fremdeles kjørbar i sommermånedene. I Dyrskar finnes også en av de eldste tunnelene i Norge. Gamle Dyrskartunnelen, i bruk fra 1900-1919, ligger oppe i fjellsiden vest i skaret.

I likhet med mange andre tunneler i Norge er Haukelitunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.[3][4]

Utviding av tunnelen[rediger | rediger kilde]

I 2004 og 2005 kom det fram i media at høye vogntog kjører midt i veien for å få plass i trange tunneler. Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell var blant tunnelene der dette skjedde i stor grad. I 2007 var Haukelitunnelen og de andre tunnelene på Haukelifjell og Røldalsfjellet ferdig utvidet.[5]

Oppgraderinger[rediger | rediger kilde]

I juni 2020 startet arbeidet med å oppgradere tunnelen som skal pågå årlig i perioden juni-oktober frem til 2022. Ettersom tunnelen blir helt stengt i periodene, vil det være kolonnekjøring over på den gamle Haukelivegen over Dyrskar.

Arbeid som skal utføres:

  • Bygge nye tekniske bygg
  • Bygge ny renseløsning for vaskevann
  • Oppgradere eksisterende rømningsveier og venterom
  • Forbedre brannsikringen
  • Reparere skadet betong
  • Skifte ut hele det elektriske anlegget[6][7]


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://snl.no/Haukelitunnelen
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 17. september 2012.  Bruk tjenesten Høydeprofil.
  3. ^ Wold, Kjell (17. februar 2005). «Vegen og Vi nr.3-2005» (PDF) (norsk). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (pdf) 16. februar 2006. Besøkt 25. januar 2016. 
  4. ^ Lervåg, Lone-Eirin (14. januar 2005). «Kartlegging av faktorer som kan ha betydning for kondensdannelse i tunneler» (PDF) (norsk). Sintef. Arkivert fra originalen (pdf) 29. september 2007. Besøkt 25. januar 2016. 
  5. ^ https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/R4mvW/kolonnekjoering-over-haukeli-ut-aaret
  6. ^ https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/rogaland/e134-haukeli-tunnelene-oppgraderes-nye-kjoremonstre/
  7. ^ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/prosjekt/tunnelersor/nyhetsarkiv/na-starter-vi-igjen-pa-e134-over-haukelifjell/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]