Innfjordtunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Innfjordtunnelen
Innfjordtunnelen

Strekning:E136 (Møre og Romsdal)
Åpnet:1. november 1991
Lengde:6 594 m
Største stigning:2,2 %
Geo. koor.:62°31′54″N 007°36′59″ØKoordinater: 62°31′54″N 007°36′59″Ø

Innfjordtunnelen er en 6594 meter lang veitunneleuropavei 136 i Rauma kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Tunnelen går fra Veblungsnes til Gridset ved Innfjorden og ble åpnet i 1991 til erstatning for strekningen langs Romsdalsfjorden og Innfjorden som ble permanent stengt etter et steinskred i 1989 som tok ett menneskeliv.

I likhet med mange andre veitunneler i Norge er Innfjordtunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen.[1][2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige veien mellom Veblungsnes og Innfjorden ble påbegynt i 1929 og sto ferdig etter 2. verdenskrig. Fram til 1936 ble veiarbeidet delvis finansiert som nødsarbeid og hadde nokså liten framdrift. Videre til og med 1942 ble det finansiert som en del av kompensasjonsplanen for jernbaneanlegg (for planlagte jernbanestrekninger der det i stedet ble bygd vei), og i resten av krigsårene med ekstraordinære bevilgninger som prioritert veiutbygging sammen med strekningen Innfjorden - Våge.

Det ca. 11,5 km lange veianlegget gikk i bratt og vanskelig terreng, og særlig var stykket langs Romsdalsfjorden mellom Veblungsnes og Innholmen vanskelig. Der ble det bygd flere kortere tunneler: Runehamartunnelen, Varghammartunnelen, Skafonntunnelen og Innholmtunnelen. Våren 1942 stanset den den tyske okkupasjonsmakten veiarbeidet for en periode, da arbeidsstokken ble utskrevet til veibygging på Bjørnfjell ved Narvik. Arbeidet kom i gang igjen vinteren 1943, og 29. november 1944 prøvekjørte den første bilen anleggsveien fra Våge via Innfjorden til Veblungsnes. Ikke lenge etter raste veien og en mur ut ved Styggholet øst for Innholmen. I løpet av årene byggingen av veien varte, omkom flere veiarbeidere i ras og andre ulykker.

Rasoverbygg innenfor Innholmen på den forlatte traseen mellom Innfjorden og Veblungsnes, foto ca 1948 (Nasjonalbiblioteket). Innfjordtunnelen går i berget innenfor.

Veien fikk aldri noen offisiell åpning, men den ble gjort kjørbar etter at krigen var slutt, og fra 1. januar 1946 ble det gitt midlertidig konsesjon til ei bussrute mellom Åndalsnes og Ålesund. Året etter var veien stort sett ferdigbygd, men den ble utbedret også i senere år. I 1955 ble det bygd rasoverbygg ved Styggholet, og det ble bygd to lengre tunneler i 1963 og 1965, som overtok navnene til Skafonntunnelen og Runehamartunnelen. I 1965 ødela et steinras veien ved Skoltaneset, ved innløpet til Innfjorden. Senere gikk det ras også ved Innholmen.

20. november 1989 tok et stort steinras øst for Innholmen med seg en personbil, og en kvinne omkom.[3] Etter dette ble veistrekningen permanent stengt, og det ble opprettet et midlertidig fergesamband mellom Åndalsnes og Innfjorden.[4] Etter noe debatt omkring trasévalg - vegvesenet hadde planer om å forlenge Runehamartunnelen til Gridset og bygge rasoverbygg mellom Varghamartunnelen og Skafonntunnelen, mens næringslivet i Ålesund forlangte tunnel fra Innfjorden til Isterdalen - ble det vedtatt at veien langs sjøen skulle erstattes av en lengre tunnel, og byggingen av Innfjordtunnelen startet i mai 1990. Den 6594 meter lange tunnelen gikk fra Veblungsnes inne i den eksisterende, da nylig forlengede Skafonntunnelen og fra Gridset i Innfjorden, og ble åpnet 1. november 1991. Fra samme dato ble den midlertidige fergestrekningen nedlagt.

Den forlengede Runehamartunnelen, som sammen med resten av den gamle veien ble stengt etter raset i 1989, er siden 2003 blitt brukt som testtunnel for brannforsøk.[5][6] Det er adgang til denne via et tverrslag fra Innfjordtunnelen til den vestlige enden av Skafonntunnelen.

Tunnelen ble utbedret 2016-2018. Tunnelen fikk da DAB-dekning, vann- og frostsikring, høyttaleranlegg, sammenhengende ledelys, nødtelefoner med 125 meter intervaller, kamera- og radarovervåkning, brannventilasjon og snunisjer store nok til lastebiler. Mens arbeidet pågikk var tunnelen var stengt om natten med kolonnekjøring med ledebil.[7]Også "søstertunnelen" Skafonntunnelen, som leder til gamleveien ut til vegvesenets testsenter i Runehamartunnelen, ble utbedret under dette arbeidet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hovedkilde[rediger | rediger kilde]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wold, Kjell (17. februar 2005). «Vegen og Vi nr.3-2005» (PDF) (norsk). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (pdf) 2006-02-16. Besøkt 25. januar 2016. 
  2. ^ Lervåg, Lone-Eirin (14. januar 2005). «Kartlegging av faktorer som kan ha betydning for kondensdannelse i tunneler» (PDF) (norsk). Sintef. Arkivert fra originalen (pdf) 2007-09-29. Besøkt 25. januar 2016. 
  3. ^ Aftenposten: «Omkom trolig da bilen ble tatt av ras», 22. november 1989, s. 4.
  4. ^ NTB: E69 vil bli stengt fram til sommeren, 8. desember 1989.
  5. ^ Statens vegvesen: The Runehamar test tunnel (udatert)
  6. ^ NRK: Nedlagt tunnel i Rauma skal gjere oss tryggare mot brann (31. august 2011, besøkt 31. juli 2013)
  7. ^ «innfjord-og-måndalstunnelen | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 2. juli 2018.