Rhinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rhinen

Kart over Rhinen

Land Sveits, Liechtenstein, Østerrike, Tyskland, Frankrike, Nederland
Lengde 1 235,6 km
Nedbørfelt 185 000 km²
Middelvannføring Basel: 1 060 m³/s
Strasbourg: 1 080 m³/s
Köln: 2 090 m³/s
Nederland: 2 290 /s
Start Graubünden i Sveits
  – Høyde 2 345 moh.
  – Koord. 46°37′57″N 08°40′20″Ø
Munning Nordsjøen ved Hoek van Holland
  – Koord. 51°58′52″N 4°04′54″Ø
Sideelver Aare, Ill, Neckar, Main, Nahe, Lahn, Mosel, Sieg, Wupper, Ruhr, Lippe.

Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa. Den begynner i Sveits og renner siden gjennom, eller er grense til, Liechtenstein, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Nederland. Det norske navnet bygger på det franske (bestemt form av Rhin, le Rhin). Elvens keltiske navn var Renos,[1] med grunnbetydningen «som flyter», som i den greske filosofens ord «panta rhei» (= alt flyter).

Elven er den største elven i Vest-Europa, er 1230 km lang[2], kommer fra de sveitsiske alper, passerer Bodensjøen og renner fra Basel nordover gjennom Tyskland. Mellom Wiesbaden og Rüdesheim ligger den smale og maleriske Rheingau, kjent for Riesling-vinen. Rhinland er kalt regionen som ligger mellom Trier/Koblenz og tyske delen av Belgia.

Enkelte av byene langs elven er tvillingbyer med naboen tvers over. Dette viser ofte igjen i navnet, som enten er likt, men med forskjellig fornevning, eller bindestrek-navn der elven står for bindestreken. Rhinen munner ut i Nederland i et vidstrakt deltaområde, og er seilbar til Basel. Der er den en viktig europeisk trafikkåre. Mange kanaler er knyttet til denne indre vannveien. Elven er sårbar for forurensninger. Rhinen renner ut i Nordsjøen.

Rhinen og Donau dannet det meste av den nordlige grensen i Romerriket, og siden de dager har Rhinen vært en viktig transportåre, der varer ble fraktet langt innover på kontinentet. Elven har mange ganger vært grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. De mange slottene og prehistoriske festningene som ligger langs elven vitner om at den lenge har vært en viktig vannveg. Elvetrafikken kunne stoppes på disse stedene, vanligvis for å kreve toll, av staten som kontrollerte den delen av elven.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Rhingjelet (Ruinaulta) i Graubünden i Sveits

Sveits[rediger | rediger kilde]

Rhinens utspring er i de sveitsiske Alpene i Graubünden, der de to første sideelvene, Vorderrhein og Hinterrhein renner sammen. Vorderrhein har sitt utspring fra Tumasjøen nær Oberalppasset og passerer det imponerende Ruinaulta-området. Hinterrhein har sitt utspring fra Paradiesbreen nær Rheinquellhorn ved den sørlige grensen av Sveits. En annen sideelv har sitt utspring i Val di Lei i Italia. Begge disse elvene møtes ved Reichenau, i Graubünden. Fra Reichenau renner Rhinen nordover som Alpenrhein, passerer Chur og danner grense med Liechtenstein og så Østerrike før den renner ut i Bodensjøen. Videre fra Bodensjøen renner den vestover som Hochrhein og passerer Rhinfallet. Her møter den elven Aare, og vannføringen dobles til nesten 1 000 kubikkmeter per sekund. Den danner grense mot Tyskland før den snur nordover ved Basel.

Rhinen like nedenfor Bodensjøen

Tyskland og Frankrike[rediger | rediger kilde]

Marksburg nær Koblenz ble bygd i 1231
Rhinen med kjemisk industri ved Wesseling nær Köln

Etter Basel, som Øvre Rhinen, danner elven den sørlige delen av grensen mellom Tyskland og Frankrike i en bred dal, før den går innover i Tyskland ved Rheinstetten, nær Karlsruhe.

Med over 1 000 kilometer er Rhinen den lengste elven innenfor Tyskland, og det er her Rhinen møter de fleste sideelvene sine, slik som Neckar, Main og senere Mosel, som medvirker med en vannføring på over 300 kubikkmeter per sekund.

Mellom Bingen og Bonn, som Middelrhinen, renner den gjennom Rhinkløften (på tysk: die Rheinecke), med Lorelei-klippen. Denne kløften er ganske dyp, og området er kjent for slottene og vingårdene som ligger her. Området er på UNESCOs Verdensarvliste og er kjent som «den romantiske Rhinen» med mer enn 40 slott og festninger fra middelalderen og mange vakre vinlandsbyer. Den renner derfra hovedsakelig nordlig, mot fra øst til vest før Bingen.

Selv om det finnes mye industri langs Rhinen helt opp til Sveits, er det langs Nedre Rhinen, i Ruhrområdet at mesteparten ligger, der elven renner gjennom storbyer som Köln, Düsseldorf og Duisburg. Ruhr, som renner ut i Rhinen nær Duisburg er overraskende ren med tanke på industrien som ligger langs bredden av elven, og blir brukt som drikkevann. Den bidrar med ytterligere 70 kubikkmeter vann per sekund. Andre elver fra Ruhrområdet, og særlig Emscher, fører derimot med seg forurenset vann. Når den nærmer seg den nederlandske grensen har Rhinen nå en middelvannsføring på 2 290 kubikkmeter per sekund og en bredde på mer enn 300 meter.

Nederland[rediger | rediger kilde]

Rhinen snur så vestover og går inn i Nederland der den sammen med elvene Maas og Schelde danner et stort elvedelta. Den krysser grensen til Nederland ved Spijk, og nær Nijmegen og Arnhem er Rhinen på sitt bredeste, men elven deler seg så i tre deler: Waal, Nederrijn («Nedre Rhinen») og IJssel.

Herfra blir situasjonen mer komplisert, siden navnet Rhinen ikke lenger brukes på noen av elvene. Det meste av vannet fra elven (to tredjedeler) renner videre vestover gjennom Waal og så, via Merwede og Nieuwe Merwede, renner den inn i Maas, gjennom Hollandsch Diep og Haringvliet og ut i Nordsjøen. Beneden-Merwede forgrener seg nær Hardinxveld-Giessendam og fortsetter som Noord. Denne delen av elven slår seg sammen med Lek nær landsbyen Kinderdijk og danner elven Nieuwe Maas, som så renner forbi Rotterdam og via Het Scheur og Nieuwe Waterweg til Nordsjøen. Oude Maas forgrener seg nær Dordrecht, og lenger ned møter den Nieuwe Maas og danner Het Scheur.

Den andre tredjedelen av vannet renner gjennom Pannerdens Kanaal og fordeler seg i IJssel og Nederrijn. IJssel fører en niendedel av vannvolumet nordover og inn i IJsselmeer (en tidligere bukt), mens Nederrijn renner vestover parallelt med Waal og fører omtrent to niendedeler av strømmen. Ved Wijk bij Duurstede endrer Nederrijn så navn til Lek. Den renner videre vestover og renner tilbake igjen i Noord og Nieuwe Maas og så ut i Nordsjøen.

Navnet Rhinen blir herfra brukt for mindre elver lenger nord, som i romertiden sammen dannet hovedelven Rhinen. Selv om de har samme navn inneholder ikke disse elvene lenger vann fra Rhinen, men blir brukt for å føre vann bort fra de omkringliggende landområdene og dikelandskapet. Fra Wijk bij Duurstede, den gamle nordlige delen av Rhinen, blir elven kalt Kromme Rijn («Den krumme Rhinen»), og etter Utrecht først Leidse Rijn («Rhinen i Leiden») og så Oude Rijn («Gamle Rhinen»). Den siste delen renner vestover og ut i en sluse ved Katwijk, og så ut i Nordsjøen.

Store byer[rediger | rediger kilde]

Basel, Strasbourg, Karlsruhe, Mannheim, Ludwigshafen, Wiesbaden, Mainz, Koblenz, Bonn, Köln, Düsseldorf, Neuss, Krefeld, Duisburg, Arnhem (Nederrijn), Nijmegen (Waal), Utrecht (Kromme Rijn), Rotterdam (Nieuwe Maas).

Mindre byer[rediger | rediger kilde]

Konstanz, Schaffhausen, Breisach, Speyer, Worms, Bingen, Rüdesheim, Neuwied, Andernach, Bad Honnef, Königswinter, Niederkassel, Wesseling, Dormagen, Zons, Monheim, Wesel, Xanten, Emmerich, Zutphen (IJssel), Deventer (IJssel), Zwolle (IJssel), Kampen (IJssel).

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Vorderrhein

Sideelver fra utspring til munning:

Bielver[rediger | rediger kilde]

Kanaler[rediger | rediger kilde]

Prehistorisk[rediger | rediger kilde]

Det har bodd mennesker, neandertalere og cro-magnon-mennesker i Rhinedalen så langt tilbake som til kanskje for 100 000 år siden. Under jernalderen var begge sider av Rhinen befolket av keltiske stammer, men rundt år 600 f.Kr. krysset proto-germaniske stammer elvene Weser og Aller, og kom etter hvert til bredden av Rhinen. Dette er vist arkeologisk i form av Jastorfkulturen. Fra omtrent 500 f.Kr. ble Rhinen grensen mellom de keltiske og de germanske stammene.

Historisk og militær relevans[rediger | rediger kilde]

Historien om Rhinen begynte da forfattere fra Romerriket begynte å skrive om Rhinen, og nesten alle de klassiske kildene omtaler elven. Navnet er alltid det samme: Rhenus på latin, Rhenos på gresk. Romerne så på Rhinen som yttergrensen for sivilisasjon og fornuft, og på den andre siden var det mytiske skapninger og ville germanske stammefolk, som romerne så på som udyr. Siden dette var villmark ønsket romerne å utforske det. Dette er blant annet skildret i Res Gestae Divi Augusti, en lang offentlig inskripsjon av Augustus der han (eller forfatteren hans) skryter av dådene sine, inkludert en ekspedisjon nord for Rhinen til Jylland, der ingen romere tidligere hadde vært (i følge han selv).

Gjennom den lange historien til Romerriket ble Rhinen regnet som grensen mellom Gallia eller kelterene og det germanske folket, selv om grensen ofte ble brutt, som da germanerne krysset den og slo seg sammen med kelterne og dannet belgerne (som var opphavet til Belgia). I tidlige kilder var Rhinen alltid en gallisk elv.

Da konflikten mellom romerne og germanerne tiltok, så romerne seg nødt til å stasjonere tropper langs Rhinen. De hadde to armégrupper (exercitus) her, en underordnet (nedre), og en overordnet (øvre), og dette er første gang man kan skille mellom nedre og øvre Germania. Opprinnelig betydde dette antageligvis bare oppstrøms og nedstrøms.

Romerne holdt åtte legionar i fem baser langs Rhinen. Hvor mange legioner det var i området var avhengig av om det var krig eller trussel om krig eller ikke. De to militære distriktene påvirket de omkringliggende stammene, som senere respekterte betydningen av alliansene og forbundene sine. De øvre germanske folkene slo seg for eksempel sammen til allamanner. I en periode fungerte ikke Rhinen lenger som en grense, da en union av alle de vestlige germanerne, frankerne, krysset elven og okkuperte det romerdominerte keltiske Gallia så langt som til Paris.

Etter hvert begynte språket å spille en stor politisk rolle. De vest-germanske språkene dissimilerte til tidlige utgaver av saksisk, fransk og tysk språk. Charlemagne samlet alle frankerne i Det hellige romerriket, men han rådde ikke over et folk med samme språk. Etter at han døde delte riket seg mer eller mindre opp langs språklinjene, der det tidlige franske språket ble snakket i Nederland, og det saksiske og tyske i det som skulle bli Tyskland. De romaniserte frankerne ble franskmenn. Rhinen ble igjen en politisk grense.

Rhinen som grense har vært og er et mystisk og politisk symbol. Tyske forfattere og komponister har skrevet mye om den. Under andre verdenskrig ble den fremdeles regnet som en hellig grense for Tyskland, og var fremdeles en forsvarsbarriere som tyskerne kjempet spesielt hardt for å forsvare.

Rhinen er nært knyttet til mange viktige historiske hendelser — særlig militære hendelser — i tillegg til mytiske. For eksempel:

  • Den var lenge et grenseproblem mellom Frankrike og Tyskland. Franskmennene hadde hatt et ønske siden middelalderen om at vestsiden av Rhinen skulle vere fransk, og franske ledere som Louis XIV og Napoleon Bonaparte prøvde med varierende hell og annektere landene vest for Rhinen. I 1840 brøt Rhinkrisen ut, da den franske statsministeren Adolphe Thiers begynte å snakke om Rhingrensen. Som svar ble diktet og sangen Die Wacht am Rhein (Vakta på Rhinen) komponert, som ropte på forsvar på den vestlige siden av Rhinen mot Frankrike. Under den fransk-prøyssiske krig ble sangen nærmest en nasjonalsang i Tyskland. Sangen var også populær under første verdenskrig og ble brukt i filmen Casablanca
  • Mot slutten av første verdenskrig var Rhinland underlagt Versaillestraktaten. Traktaten gjorde at området kunne okkuperes av de allierte frem til 1935, og etter dette skulle det være en demilitarisert sone, der den tyske hæren var forbudt. Tyskerne følte seg krenket av Versaillestraktaten, og særlig denne delen av den, og dette er utpekt som et av forholdene som ga Adolf Hitler makt. De allierte forlot Rhinland i 1930 og den tyske hæren okkuperte området i 1936, noe som var særdeles populært i Tyskland.
  • Under andre verdskrig ble det klart at Rhinen kom til å bli en enorm naturlig hindring da de allierte fra vest skulle invadere Tyskland. Flere broer over Rhinen ble spesielt viktige og strategiske punkter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://german.about.com/library/weekly/aa051099.htm
  2. ^ «Rhein kürzer als gedacht- Auf die Länge kommt es an». Spiegel Online. 27. mars 2010. Besøkt 27. mars 2010. 

Galleri[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Rhine – bilder, video eller lyd