Garvestoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Garvere bruker garvestoffer
Ofte brukes organiske garvesyrer som garvestoff

Garvestoff er organiske forbindelser i planter som binder seg til proteiner på en måte som gjør dem tungt løselige i vann.[1]

Egenskapen disse stoffene har gjør dem nyttige i garving av dyrehuder. Dyrehuder består hovedsakelig av proteinene kollagen, elastin og kreatin som er lett nedbrytbare. Garvestoffene inngår kjemiske forbindelser med kollagenet i dyrehuden og konserverer den slik at det dannes et mer holdbart lær.[2]

Garvestoffer og garvesyre eller tanniner kan lett forveksles. Tanniner er det samme som garvesyre. Tanniner brukes som garvestoffer, men alle garvestoffer er ikke tanniner.[3][2] Tanniner og garvesyrer finnes blant annet i druekjerner noe som kan ha bidratt til at man har blandet disse ordene sammen i samtaler om vin.

Garving med garvestoffer[rediger | rediger kilde]

Plantebaserte garvestoffer kan deles inn i hydrolyserbare tanniner og kondenserte tanniner. Det finnes også mineralske, animalske og syntetiske garvestoffer.[4][2] De forskjellige garvemetodene benytter forskjellige garvestoffer. Logarving, også kalt rødgarving benytter plantebaserte garvestoffer. I mineralgarving brukes uorganiske garvestoffer, ofte krom, men også aluminiumsulfat eller natriumklorid, som også går under navnet hvitgarving. Når det brukes fettsyrer som garvestoff kalles metoden semsgarving eller oljegarving. Flere av disse metodene kan kombineres og kalles da kombinasjonsgarving.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ garvestoffer i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 25. oktober 2021
  2. ^ a b c d Thommessen, Henrik P.; Storlien, Barbro: garving i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 25. oktober 2021
  3. ^ garvesyre i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 25. oktober 2021
  4. ^ «garvestoff» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.