Skadedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det røde ekornet regnes som et skadedyr

Skadedyr er et eller flere dyr som utnytter en ressurs som også har interesse for oss mennesker, som forårsaker «en skade», og som oftest et økonomisk tap. Andre dyr som er smittebærere av sykdommer eller på ett eller annet vis er til plage eller sjenanse for menneskeheten, blir ofte regnet som skadedyr. Motsatsen til et skadedyr er et nyttedyr.

Grunnen til at enkelte arter blir regnet som skadedyr er at de har et slikt «livsmønster» at de lett kommer i konflikt med de aktiviteter som menneskene driver. Alle kan bli utsatt for skadedyr. Skadedyr finner ofte veien inn i utette bygninger eller som blindpassasjerer i varer og bagasje.

Økonomisk tap[rediger | rediger kilde]

I landbruket er skadedyr et problem på flere steder, både som skadedyr utendørs på avlingene, eller innendørs i driftsbygninger.

Ute er det ofte insekter som er problemet. Særlig de artene som lever på, av eller i planter. I moderne landbruk anlegges ofte store områder med samme slag planter. Dette kalles monokultur og dette miljøet er svært gunstig for enkelte arter som har nettopp denne planten som sin næringsplante.

I driftsbygninger kan det være mus og rotter. Ulike arter av insekter, kan finne ideelle leveforhold i lagret varer. Et annet stort problem i landbruket er alle flyvende insekter i forskjellige besetninger.

Begrensning av skadedyr er viktig i landbruket, både for å hindre smitte og oppblomstring av epidemier, men også for å ta vare på utstyr og bygningsmasse.

Angrep fra skadedyr i bygninger kan øke risiko for branntilløp.

De store rovdyrene ulv, bjørn, jerv og gaupe kan gjøre stor skade blant annet i rein- og sauebestander på beite, og blir derfor tidvis karakterisert som skadedyr, særlig i de politiserte rovdyrdebattene.[1] Men disse betegnelsene ligger utenfor den alminnelige oppfatning av skadedyr.

Smittebærere[rediger | rediger kilde]

Skadedyr kan noen ganger være smittebærere av sykdommer, de kan true vår helse.

Noen skadedyr[rediger | rediger kilde]

Rotter, mus

Larver (og / eller voksne) av insekter som: bladvepser, bladlus, teger, maur, trips, stankelbein, fruktfluer, kakerlakker, støvlus, klannere, trebukker og barkebiller

På planter og trær[rediger | rediger kilde]

De artene som lever på trærnes knopper, barnåler og blad tilhører ulike insektgrupper.

  • Mygg i gruppen tovinger (Diptera) er det særlig gallmygg som har betyning som skadedyr på planter og trær. Men også flere andre grupper av tovinger lever på planter og trær i larvestadiene.

Antall individer av bladspisende insekter varierer normalt fra år til år, avhengig av næringskvalitet, klima og antall naturlige fiender. De fleste artene skadedyr finnes vanligvis i små mengder som sjelden blir så stor at beitingen går særlig ut over vertsplantens tilvekst. Skaden er derfor vanligvis ubetydelig.

Men noen ganger skjer det at det kommer masseangrep eller masseutbrudd. Det er resultat av mer eller mindre tilfeldige foranliggende hendelser, eller de kommer i sykluser med årvisse mellomrom. Ved masseutbrudd øker individmengden sterkt i antall og til slutt vil de utnytte sin næringsplante fullstendig. Etter to til tre år vil masseangrepet vanligvis opphøre av seg selv, og artens individantall reduseres til det normale.

De mest økonomisk betydningsfulle skadedyr på bartrær finnes på furu. De alvorligste skadedyr på nåler og skudd i Norge er arter av sommerfugler. Skader som oppstår i treverket av margborere, som enkelte biller (trebukker), har kanskje størst betydning.

Skadedyrangrep i og på blad, i knopper og skudd på busker og trær kan føre til store skader. Noen planteetere spiser hele blader eller deler av det, andre kan leve inne i bladet eller barnålen. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddet, trestammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.

De fleste trær og busker har mer blad enn nødvendig og tåler at en del av blad- eller nålemassen reduseres, uten at det får en nevneverdig reduksjon i treets vekst. Stort blad- eller nåltap, der det meste dør, fører til vekstreduksjon i tremassen. Ett års fullstendig avnåling hos furu kan gi tilveksttap tilsvarende to års normal vekst. Enkelte treslag, som eik og ask, lager nye blader utover hele sommeren. Bartrær som har bare en årgang nåler, erstatter forholdsvis lett det tapte. Furu har gjerne 2-3 nåleårganger og tåler som regel å bli fullstendig avnålet. Gran tåler ikke så lett et kraftig angrep med stort tap av nåler, og dør ofte av slike angrep.

Maur[rediger | rediger kilde]

Bolet til svart jordmaur er oftest anlagt i hager, i jorden, ofte under en større stein, eller annen gjenstand. Det dannes ofte løse tuer av jord over bolet. Det hender at jordmaur etablerer bol i råteskadet treverk innendørs, eller isolasjonen, som f.eks. under baderomsgulv. Maur i bygningsmaterialer er et problem som bør tas alvorlig. Ofte er det jakten på mat som er årsaken til at maur etablerer seg i hus.

Stokkmaur kan etablere bol i trekonstruksjoner og isolasjon (isopor) i hus.

Stort sett bare plagsomme eller nyttige[rediger | rediger kilde]

Noen dyr i hus har ikke direkte økonomisk betydning som skadedyr. Kanskje er de heller til nytte, da enkelte lever av andre mindre dyr. De er heller mer til plage eller sjenanse. Slike dyr er flaggermus, stikkvepser, skrukketroll, edderkopper, vevkjerringer, mosskorpioner, saksedyr og mange andre.

Noen insekter kan virke plagsomme, men er egentlig svært nyttige, som snylteveps eller parasittveps, marihøner, bløtvinger og mange flere. Disse dyrene lever av bladlus og mindre dyr og de hjelper derfor til med å holde bestanden av slike skadedyr nede.

Humler er svært viktige nytteinsekter, men plasserer de f.eks. bolene sine i og rundt hus kan de være plagsomme, og humlene vil forsvare bolet sitt om dette blir forstyrret. Men noen direkte skade gjør de ikke.

Parasitter[rediger | rediger kilde]

Parasitter er ikke skadedyr, men dyr som lever på eller i et annet dyr (verten).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]