Rosévin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rosévin
Gato Rosé, Cabernet Blanco anno 1995
Rosévin i forskjellige farger
Vacqueyras rosévin anno 2009

Rosévin (Fra fransk: rosé, «rosa-aktig») er en alkoholholdig drikk fremstilt av blå og hvite druer. Vinen har som oftest rosa eller lys rød farge. Den er ikke alltid søt, selv om fargen kan antyde det.

Fremstilling av rosévin[rediger | rediger kilde]

Fargen på rosévin kommer av drueskallet på de blå druene. Med en skånsom og kort kontakt med drueskallet, får vinen den flotte rosa fargen. Vinen fremstilles ofte som hvitvin, med noen unntak. Det er nemlig mulig å lage vinen ved å tilsette most av blå druer straks etter gjæringen har begynt. Det er ikke tillatt å tilsette rødvin i hvitvin for å lage rosévin.

Filtrering (frigjøre vinen for bunnfall) og klaring kan være en del av prosessen.

Kjente typer rosévin[rediger | rediger kilde]

Det finnes et utall av forskjellige roséviner, noen av de vanligste kommer fra de franske distriktene Bordeaux, Provence, Jura og Loire

Andre land som produserer roséviner er Portugal, Chile, Spania, Australia, Sør Afrika og Argentina

Servering av rosévin[rediger | rediger kilde]

Vin og mat i kombinasjon[rediger | rediger kilde]

Rosévin kan drikkes alene, men passer også utmerket til mat. Etter prinsippet om at mat og vin bør balanseres, så ingen av dem overdøver den andre i smak, kan rosévin egne seg spesielt godt til lyst kjøtt, kalvefilet, grillmat eller sushi. Dette avhenger selvsagt av tilbehøret, hvis dette har sterk smak. Stort sett krever lett mat en lett vin og tung mat en vin med litt tyngde. Man bør også tenke på å balansere våre fem smakssanser; retter med mye syre må for eksempel ha en vin med syrlighet, og salte retter trenger litt sødme.

Temperatur[rediger | rediger kilde]

Vinen skal serveres kjølig, gjerne ved 7–10°C

Vinglasset[rediger | rediger kilde]

Å servere vinen i riktige glass er en selvfølge, og vinglassets form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve den enkelte vinstilens smak. Et vanlig glass til rosévin bør ha tulipanformet glassklokke, glasset bør være klart og ha stett. Rosévin også kan være litt sprudlende. Da vil man helst beholde boblene og bør bruke et glass med en mindre overflate i kontakt med oksygen. For eksempel et høyt, smalt Flute-glass.

Dekantering/lufting av vin[rediger | rediger kilde]

Å lufte vinen litt før man serverer er for å frigjøre aromaer og smaker i vinen. Dette kan gjøres på flere måter, enten ved å helle litt i glasset før servering, eller helle vinen over i en vinkaraffel. Unge viner, spesielt, har godt av dette, mens noen eldre viner må dekanteres.

Å dekantere vin gjør man for å fjerne bunnfall, vanligvis på modne viner og årgangsportviner. Rosévin, hvitvin og musserende vin har ikke mye bunnfall, så dekantering er som regel ikke nødvendig.

Lagring[rediger | rediger kilde]

Rosévin selges konsumklar (helst ikke til lagring).

Vanlige feil med vin:

  • Vinkrystaller
  • Oksidert vin er et problem som oppstår ved at det kommer luft til vinen. Dette er som oftest på grunn av at korken er tørket ut ved feillagring (stående vinflasker), og kan unngås ved å lagre flaskene liggende slik at korken ikke tørker ut. Hvis vinen er oksidert, lukter det ofte litt sherry-aktig, og det er lite smak i vinen.
  • Korksmak er et problem som ofte oppstår med vin med korkforsegling. Da lukter det «papp-aktig» og smaker «tre-aktig» av vinen. En korket vin bør ikke drikkes.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Julie Arkell (2004). Vin - en veileder for vinelskere. Hegnar Media, Oslo. ISBN 82-7146-104-4.