Harpiks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Insekt fanget i kvae.

Harpiks (resin), eller kvae som mange kaller det, er en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.

Harpiks, som lages og utskilles i spesielle harpikskanaler, er vanlig hos vekster i furufamilien, styraksfamilien og skjermplantefamilien. Den er treets forsvarsystem mot angrep av insekter og sopp. Når for eksempel en barkebille forsøker å gnage seg inn under barken starter kvaeutfloden, et friskt tre vil normalt skille ut så mye at billen må gi tapt.

Harpiks består av ulike hydrokarboner og stivner fort, ettersom eteriske oljer fordamper. Den brukes til en rekke formål, blant annet i produksjonen av terpentin. Også mer eksotiske ting som røkelse (fra Boswellia sacra), myrra (fra Commiphora abyssinica) og rav stammer fra harpiks. Sistnevnte er fossil harpiks.

Syntetisk harpiks[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen harpiks er også tatt i bruk om syntetiske stoffer med lignende mekaniske egenskaper, tyktflytende væsker som herder til gjennomsiktig fast stoff.

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Resin – bilder, video eller lyd
botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.