Australsk vin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cabernet Sauvignon-druer

Australia er egentlig ikke etter naturen særlig godt egnet for vinproduksjon. Solen står rett på, og her er lite nedbør. Vinstokkene her ble ikke klippet, men fikk lov til å vokse slik at bladene kunne skjerme druene for solen.

I de senere årene har kvaliteten på vin fra Australia bare økt. Den verdensberømte vinen Grange kommer blant annet herfra.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vinproduksjonen er i verdenssamenheng ganske ny her.Det var først i år 1788 at de første vinstokkene ble satt i jorden her. Siden da har det vært produsert vin som ikke utmerket seg noe spesielt.

I 1843 startet legen Henry Lindeman egen vinproduksjon i Cawarra i Hunter Valley. Bakgrunnen, sies å være, at han var bekymret for all spritdrikkingen i Australia. Her dyrket han fram druene Syrah/Shiraz, Riesling og Verdelho.

Det som for alvor satte i gang australsk vinproduksjon var at vinkjellermesteren fra det store vinfirma Penfolds i 1960'erne var på besøk i Bordeaux. Her lærte Max Schubert, som han het, hvordan kvalitetsvinene av druen Cabernet Savignon ble foredlet. I hjemlandet hadde han ikke Cabernet Sauvignon druer og heller ikke franske eiketrefat. Til gjengjeld vokste der Syrah/Shiraz-druer og han kunne få tak i amerikanske eiketresfat. Fra dette utgangspunktet og med sjelen til Hermitage i Frankrike, skapte Max Schubert den populære "Grange Hermitage"-vinen.

Vinlover[rediger | rediger kilde]

De australske vinlovene ble tatt i bruk fra 1994 selv om de i prinsipp har vært der siden midten av 60-tallet. Klassifiseringen kalles GI – Geografical Indications. Det er det offisielle organet GIC som styer denne kvalifiseringen. En GI inneholder en beskrivelse av vinregionen evt. underregion.

Kriterier som bestemmer en GI er:

  • Historie (generell historie for produsenten, druedyrkingen og vinproduksjon)
  • Klimaet
  • Geografi
  • Drenering
  • Tillgang til vann
  • Beskjæringtidspunktet
  • Utviklingforutsetninger
  • Tradisjonell utnyttelse av området og navnet

Australia har ca. 100 GI-klassifiserte områder.

Krav til druesorter[rediger | rediger kilde]

Vinstokker

Den viktigste regel er at når en enkelt drue angis på etiketten, så betyr det at det skal være minst 85% av den angivne sort i vinen. Står det mere enn en drue på etiketten, så skal den der er mest av, stå først. Et annet krav går ut på at 95% av vinen i en flaske skal komme fra den påståtte årgangen.

Av de mest utbredte druesortene kan nevnes:

Australias vinregioner[rediger | rediger kilde]

Vinmessig deles Australia opp i vinregionene:

  • Sør-Australia, denne regionen var sist ute med sin vinproduksjon. I dag kommer imidlertid over halvpartan av all vin, som produseres, herfra. Da området er kjempestort svinger også vinens kvalitet veldig. De mest anvendte druene herfra er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Grenache. Den verdensberømte vinen Grange kommer herfra. Viktige vinområder her er Barossa, Clare Valley, Eden Valley, Murray river, McLaren vale, Adelaide Hills, Coonwarra og Padthaway.
  • South Eastern Australia, i denne regionen kommer det en god del mindre bra viner, men også flotte kvalitetsviner. Blant druer som benyttes her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Riesling, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Mataro, Sémillon og Grenache.
  • Tasmania, klimaet her er like kjølig og egnet for vinproduksjon som New Zealand. Men Australia begynte å produsere vin her først etter at New Zealand var blitt berømt for sin vin. Til tross for at klimaet her ligner på klimaet i de beste vinområder i Europa har utviklingen her gått meget langsomt. De mest berømte druene her er Syrah/Shiraz, Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvignon Blanc. Her ligger øyas fire distrikter Piper River, Tamar River, Bicheno og Hobart.
  • Victoria, ligger i den sydøstlige del av Australia. Her var landets vinsenter på 1800-tallet. Det var her innvandrere fra Sveits bygde opp en effektiv vinproduksjon. Dette ble avbrutt av gullfunn, noe som tiltrakk seg arbeidskraft, samt en periode med mye vinlus. Det var først på 1900-tallet at denne vinindustrien tok seg opp igjen. Her finns en egen lokal drue Sultana. I tillegg benyttes en god del av druene Pinot Noir, Cabernet Sauvignon og Syrah/Shiraz. Områdene her er Geelong, Pyrenees, Yarra, Goulburn og Great Western.