Etanol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Etanol
Ethanol Lewis.svg Ethanol-3D-vdW.png
Synonymer: Etylalkohol, alkohol, sprit
Kjemisk formel: C2H5OH
Fysiske egenskaper
Molvekt 46,0419 g/mol
Tetthet: 0,791 g/cm³ (20 °C)
Smeltepunkt: -114° C (101,325 kPa)
Kokepunkt: 78° C (101,325 kPa)
Brytningsindeks: 1,36
Identitetsnummer
CAS-nummer: 64-17-5

Etanol eller etylalkohol er den mest kjente alkoholen, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol». Etanol er den viktigste bestanddelen i brennevin, f.eks. vodka, whisky og rom. De fleste sorter vin og øl inneholder også etanol i større eller mindre konsentrasjoner.

Etanol har den kjemiske formelen C2H5OH, og er en fargeløs væske med spesifikk vekt 0,78 kg/l som er blandbar med vann i alle konsentrasjoner. Etanol er forholdsvis flyktig og lett antennelig, og brenner med en klar eller svakt blå flamme. Avgassene ved forbrenning av ren etanol er vanndamp og karbondioksid:

C_2H_5OH + 3O_23H_2O + 2CO_2

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Etanol blir fremstilt petrokjemisk ved hydratisering (tilsetting av vann) til etylen.

Etanol til bruk i alkoholholdig drikke blir fremstilt ved fermentering av sukker eller andre karbohydrater.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Sammenlikning av skade- og avhengighetspotensialet ved ulike lovlige og ulovlige rusmidler. Fra det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet.[1]

Moderate mengder etanol virker berusende og euforiserende. Det brukes som nytelses- og rusmiddel i konsentrasjoner mellom 1-2 % og 96 % i drikkevarer som øl, vin, likør og brennevin. Etanolholdige drikkevarer har vært utbredt over det meste av verden siden forhistorisk tid og fremstilles på et utall forskjellige vis, de fleste basert på gjæring av frukt (f.eks. epler), bær (f.eks. druer), knoller (f.eks. poteter), korn (f.eks. bygg) eller sukker.

Etanol kan gi leverskade og føre til avhengighet, det er en av de farligste rusgiftene i bruk.[1] En stor del av innleggelsene i norske somatiske og psykiatriske sykehus har direkte eller indirekte sammenheng med alkoholskader. Inntak av alkohol under svangerskap påvirker fosterets utvikling og kan blant annet føre til føtalt alkoholsyndrom.

Etanol er et bedøvende og sløvende middel, og i de fleste land er det ulovlig å føre bil under påvirkning av alkohol; det samme gjelder andre motorkjøretøyer eller fartøyer over en viss størrelse. I enkelte kulturer er det helt forbudt å drikke alkohol, da oftest religiøst begrunnet.

Etanol virker desinfiserende og brukes som desinfeksjonsmiddel bl.a. i helsevesen, legemiddelindustri og matindustri. I konsentrasjoner over 10-15 % hemmer eller dreper etanol mikroorganismer, og det brukes som konserveringsmiddel i mikstur. Gjærsoppen som omdanner sukker til etanol ved fremstilling av vin, dør når alkoholkonsentrasjonen når 15 %, derfor kan vanlig vin ikke være sterkere enn 15 % alkohol.

Etanol avgir mye energi ved forbrenning. Før kunstig ernæring med direkte tilførsel i blodårene av sukker, fettoppløsninger og aminosyreoppløsninger ble lett tilgjengelig, ble det benyttet intravenøs tilførsel av etanoloppløsning som energitilførsel for pasienter. I norsk litteratur ble det anbefalt en moderat mengde etanol som ikke ville gi rus, men engelsk litteratur anga en noe større mengde etanol for en positiv psykisk bieffekt på pasienten.

Etanol er et effektivt løsemiddel og brukes som rengjøringsmiddel i industri, annen virksomhet og privathusholdninger. Det brukes også som løsemiddel og tildels råstoff i kjemiske reaksjoner i forskning og produksjon.

Etanol blir også brukt som kjølemiddel til varmepumper, f.eks. i et forhold 30 % Etanol og 70 % vann. Ferdigblandet Etanol (35 %) i vann er da kjent under betegnelsen HX 35, mens ublandet (95 %) har betegnelsen HX 95. Etanol (HX) brukes istedet for ordinær frostveske Monoetylenglykol (MEG også bla. kjent som Dowcal 10) eller Monopropylenglykol (MPG også bla. kjent som Dowcal 20). Etanol produseres i Norge av Borregard og selges bare gjennom Arcus.

Etanol som drivstoff[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bioetanol

Etanol er et rent og forholdsvis rimelig brennstoff og brukes i noen land som drivstoff i biler, eventuelt som tilsetning i bensin, bl.a. i Brasil. I Brasil fremstilles denne etanolen fra sukkerrør eller avfall etter sukkerproduksjon. Sukkerrørproduksjonen i Pernambuco i Brasil er omdiskutert både på grunn av forhold for arbeiderne og miljøskader i forbindelse med denne produksjonen. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Når etanol brukes som drivstoff, og ikke er framstilt fra fossilt brensel, er det vanlig å omtale det som bioetanol. Bioetanol og etanol er samme stoff.

Opptak og nedbrytning i kroppen[rediger | rediger kilde]

Når etanol drikkes, tas det opp i kroppen fra magesekken og tarmene. Nedbrytningen av alkohol begynner allerede i magesekken hos menn, men i liten grad hos kvinner. Det kommer av at enzymet alkoholdehydrogenase finnes i større konsentrasjon hos menn. Alkoholen som suges opp fra mage og tarm, passerer gjennom leveren og til resten av kroppen, hvor alle kroppens vev raskt får samme konsentrasjon.

Nedbrytningen av etanol skjer gjennom flere ulike mekanismer, men den dominerende veien er nedbrytning til acetaldehyd ved hjelp av enzymet alkoholdehydrogenase. Acetaldehyd er en giftig substans som er skyld i mye av ubehagsfølelsen «dagen derpå». Dette brytes videre ned til eddiksyre, som i sin tur blir til karbondioksid og vann, eller skilles ut i urinen.

Når etanolen omdannes til energi, forbrukes mye B-vitaminer. Det er mye B-vitaminer i ølgjær, men svært lite i klart øl. Ved innleggelser for alkoholrelaterte skader vil injeksjoner av B-vitaminer ofte være hensiktsmessig.

Etanol hemmer det antidiuretiske hormon (ADH). Hormonet virker på nyrene og gir en normalt begrenset vannlatning. Ved inntak av etanol hemmes hormonet og nyrene skiller ut langt mer urin. Ved inntak av mye alkohol kan individet bli dehydrert og trenge mer væske, helst vann. En av mekanismene ved bakrus er manglende væske mellom hjernehinnene, som gir hodepine.

Produksjon og salg[rediger | rediger kilde]

Vinmonopolet har enerett i Norge til å selge drikkevarer som inneholder over 4.7 volumprosent etanol til private forbrukere. Servering for forbruk på stedet, skjenking, kan gjøres av de som innehar skjenkebevilling.

Det å destillere væsker med det formål å øke alkoholprosenten i privat sammenheng er forbudt i Norge og mange andre land. (Se hjemmebrenning.)

Det eksisterer myter om at etanol over 60 volumprosent er definert som blant annet narkotika[trenger referanse], men det stemmer ikke. Etanol over 60 volumprosent er forbudt i henhold til alkohollovens § 8-13, men det finnes en rekke unntak.[trenger referanse]

Commons Commons: Ethanol – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C (2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse». Lancet 369 (9566): 1047–53. doi:10.1016/S0140-6736(07)60464-4.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]