Chardonnay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chardonnay-vinstokker i Burgund.

Chardonnay er en av de mest kjente vindruene. Den har sitt utspring fra Burgundervin i Frankrike. Chardonnay er basisdruen i kjente hvitviner som chablis, montrachet og meursault, alle fra Burgund.

Druen er også blitt eksportert til andre vinområder i verden. Den trives i de fleste klima og er ganske nøytral på smak og aroma. Særegenheter i jordsmonn setter sitt tydelige preg på druen. Et eksempel på dette er vinene fra Chablis og Côtes de Beaune.

Druen er også benyttet som viktig basis i champagne.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra DNA-analyser er det blitt påvist at druen er i slekt med pinot noir og gouais blanc. Begge disse druene kommer opprinnelig fra Frankrike.

Smak og lukt[rediger | rediger kilde]

I sitt hjemland Frankrike gir druen ofte elegante viner med flott syre og toner av grapefrukt, mens i andre land kan den gi viner med smak av ananas og smørmalt.

Lettere chardonnay-viner har i sin ungdom smak av grønne epler. Når de er modne fremtrer ofte pære, sitrus, nøtter, kjeks og honning.

Lagring[rediger | rediger kilde]

De fleste chardonnay-viner bør drikkes unge. Det er bare de høyere klassifiserte vinene som tåler lagring. Vin basert på chardonnay-druen er også velegnet til lagring på eikefat.

Av gode årganger fra Chablis, Côtes de Beaune og Australia kan disse utvikles i opptil ti år.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]