Most (saft)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mostpressing av druer

Most (lty., av lat. mostum som betyr ung vin) er ren ugjæret (men gjærbar) råsaft av epler, pærer, druer og bær i blandet eller ublandet form. Er mosten gjort av ett slag (en type) så skal navnet på slaget brukes foran ordet -most, som i eplemost, pæremost, druemost, blåbærmost, kirsebærmost, solbærmost, bringebærmost eller stikkelsbærmost eller lignende.

Most er en viktig ingrediens i både vin-, brennevin- og siderproduksjon, samt i produksjonen av mange typer leskedrikker. Den kan være silt, men ikke kokt og heller ikke tilsatt vann eller andre tilsetningsstoffer. Most som blir kokt kalles saft og er som oftest tilsatt sukker eller annen søtning. Saft har relativt lang holdbarhet og er konsentrert og må som regel blandes ut med vann for å bli drikkeklar. Most som blir utblandet med vann kalles gjerne fruktnektar og skal bestå av minimum 50 prosent råsaft. Fruktnektar kan være søtet.

Most som grunnlag[rediger | rediger kilde]

Most ble brukt i matlaging i Romerriket og brukes fremdeles til dette på Balkan og i Midtøsten.

Most danner også grunnlag når man lager vin, brennevin og sider. Det er tiden som frukten er i mosten som bestemmer hvilken karakter den ferdige vinen skal ha. Når tiden er inne blir safta presset og silt fra frukten. Siden drueskall inneholder villgjærsopper, som automatisk vil starte en gjæringsprosess når druene knuses, tilsettes svovel for å drepe gjærkulturen, slik at vinbonden får kontroll med gjæringsprosessen selv. Ellers kan vinen bli for svak, og da kan bakterier gjøre den om til eddik. Deretter tilsettes vingjær slik at gjæringen kan starte. Fruktmassen som blir igjen etter pressing blir gjerne bragt tilbake til frukthagen og brukt som gjødsel. Ugjæret most kan brukes som søtningsstoff og tilsettes før tapping på flasker.

Det er også mulig å etterfylle med vann når mosten er tappet. Man etterfyller da med like mye vann som den safta man tok bort. Dette står i 24 timer og tappes så av igjen. De som arbeider i vingården bruker dette som tørstedrikk, det kan også brukes som basis for grappa.

Se også[rediger | rediger kilde]