Aldersgrense
Aldersgrense er en lov, regel eller anbefaling som forteller hvor mange år en person må være for å oppnå en rettighet eller få tilgang til noe. Aldersgrenser kan handle om barn og unges adgang til filmer og dataspill, men også regulere muligheten for å få førerkort, kjøpe tobakk og alkohol, stifte gjeld og inngå ekteskap. Andre viktige aldersgrenser er den seksuelle lavalder, hvor voksne personer kan bli straffet for å sette seg ut over denne, den kriminelle lavalder som bestemmer hvor gammel en person må være for å være strafferettslig ansvarlig, og myndighetsalderen som blant annet definerer når en person får stemmerett. Både nedre og øvre aldersgrenser brukes i ulike sammenhenger for å avgrense alderen på personene som skal gjøre noe.
Innhold |
[rediger] Aldersgrenser i Norge
[rediger] Kinofilm
I Norge er det Medietilsynet som bestemmer hvilken aldersgrense en kinofilm skal ha. I 1921 ble det innført en aldersgrense på 16 år for å se kinofilm som Statens Filmkontroll definerte som voksenfilmer. I 1954 ble den norske filmsensuren delt i tre: barn (7 år), ungdom (12 år) og voksne (16 år). I 1969 ble det i tillegg innført grenser på 5 og 18 år (trådde i kraft den 1. januar 1970).[1] Det gamle lovverket ble erstattet av en ny film- og videolov i 1987 (med virkning fra januar 1988). Fra da av fikk kinoene følgende aldersgrenser: for alle over 7 år (4 år hvis de er sammen med foresatte), 10 år (8 år med foresatte) og 15 år (12 år med foresatte). I juli 1994 ble aldersgrensen på 10 år erstattet med aldersgrense 11 år.
