Portugisisk vin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Portugisisk vin ligger omtrent på tiende plass i produksjon på verdensbasis. Portugal er kjent for sine viner som Vinho Verde, Portvin og Madeira. I tillegg produseres det en del rosévin, samt mer ordinære hvitvin og rødvin.

Portugal har nok den største tradisjonen for anonyme viner, som man ikke vet noe mer om enn at de kommer fra Portugal. Denne anonyme opprinnelsen gjaldt lenge for verdens mest fremgangsrike merkevare, Matteus Rosé.

I tillegg er Portugal en storeksportør av kork.

Historie[rediger | rediger kilde]

Portugal har, i likhet med Spania, lang vintradisjon.

Portvinen har sin egen spesielle historie her. Etter en handelsboikott mot Frankrike trengte engelskmennene en ny kilde til vin, dette var starten på import av vin fra Portugal. Ved å tilsette brennevin i vinen tålte den bedre den lange transporten til sjøs tilbake til England, og resultatet ble portvin.

Allerede på 1100-tallet var Portugal en viktig vineksportør til England. Etter dette var Portugal en av de viktigste vineksportører i Europa. Denne store etterspørselen ble satt sterkt tilbake etter en periode med mye vinlus1800-tallet. Den tok seg heller ikke opp igjen etter at denne epidemien var over.

Fra begynnelsen på 1900-tallet kom Portugal inn i et diktatorstyre. Salazar hadde en tanke om at store vin-kooperativer skulle effektivisere produksjonen. Resultatet ble at rødvinene ble syreholdige, slappe og fikk dårligere kvalitet. Etter at Portugal kom inn i EU i 1986 fikk landet økonomisk støtte til å modernisere sin vinproduksjon.

Vinklassifisering[rediger | rediger kilde]

Portugal har de eldste vinlovene i verden. Portugiserene har vært flinke til å ta vare på de typiske egenskapene ved sine viner, og et strengt regelverk kan ha bidratt til dette. Vinlovene ble omarbeidet i forbindelse med at landet ble medlem av EU i 1986.

  • DOC (Denominacão de Origem Controlada) – tilsvarer omtrent Frankrikes AOC. Dette er den høyeste kvaliteten i hierarkiet. Dette er etablerte områder, der geografisk avgrensing, druetyper, avkastning, minimum alkoholinnhold og lagringstider er sterkt regulert.
  • VR (Vinhos Regionais) – landvin. Her gjelder mer fleksible regler for druetyper og lagringstid.
  • VdM (Vinhos de mesa) – bordvin som ikke omfattes av de øvrige kategoriene.

Druetyper[rediger | rediger kilde]

Portugal benytter en rekke druer som bare dyrkes her, i sine viner.

I hvitvin brukes sorter som Arinto, Antao Vaz, Assário, Avesso, Boal, Cercial, Encruzado, Fernão Pires, Galego, Malvasia Fina, Moscatel de Setúbal, Rabo de Ovelha, Roupeiro, Talia, Tamarez d'Algarve, Verdelho, Viosinho og Vital. Men også internasjonale druer som Chardonnay, Pinot Blanc, Riesling og Sauvignon Blanc er begynt å vinne fram.

Rødvinene fremstilles også mest på lokale sorter, og noen av de mest anvente er Alfrocheiro Preto, Alicante Bouschet, Baga, Bastardo, Carignan, Graciano (Tinta Miúda), Moreto, Mourisco Tinto, Negra Mole, Periquita, Ramisco, Tinta Amarela, Tinta Barroca, Touriga Nacional, Tinta Roriz (Tempranillo) og Tourriga Francesa. Som alle andre steder er internasjonale sorter som Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Merlot, Pinot Noir og Syrah/Shiraz også på frammarsj i Portugal.

Vinområder[rediger | rediger kilde]

  • Alentejo ligger sydøst for Lisboa og dekker en tredjedel av Portugal. Klimaet er ikke så velegnet for vinproduksjon, men moderne teknikk gjør det i dag mulig å produsere glimrende vin fra området. Hvitvinene fremstilles på druer som Antao Vaz, Arinto, Assário, Fernão Pires, Chardonnay, Galego, Rabo de Ovelha og Roupeiro. Vinen kjennetegnes av en strågul farge, tørr, samtidig som den har en snert av honning. Alentejos rødviner fremstilles hovedsakelig av lokale druesorter som Alfrocheiro Preto, Alicante Bouschet, Aragonez, Carignan, Grand Noir, Moreto, Periquita og Trincadeira. Også internasjonale sorter som Cabernet Sauvignon og Syrah/Shiraz er også begynt å vinne fram. De tradisjonelle vinene fra VR Alentejo er ofte ganske lette, med smak av masse frisk frukt. De besitter både kirsebær, kirsebærsten, syre og friskhet.
  • Madeira er en portugisisk vulkanøy i Atlanterhavet, der noen av verdens mest standhaftige og holdbare viner fremstilles. En god Madeira kan lagres stort sett uendelig i kjelleren. Øyens vinindustri blev skapt på 1500-tallet fordi dens plassering i Atlanterhavet gjorde den til en god mellomstasjon for sjøfarten. Madeira veksler veldig i kvalitet. De billige vinene har en tendens til å lukte kokt og smake dårlig. Finere vin kan gjenkjennes på den skarpe syren og umiskjennelige aromaen av nøtter og harskt smeltet smør. Vinens farge kan variere fra oransje ravgul til mørkebrun, og de vellagrede eksemplarer har ofte en grønngul nyanse i kanten.
  • Minho, nordvest i Portugal. Det har blitt eksportert viner herfra siden midten av 1600-tallet, og da først og fremst til England. Her lages den friske, tørre, grønne og lett perlende DOC-vinen Vinho Verde. Her produseres også rosévin samt en god del bordvin.
  • Trás-os-Montes ligger i det nordøstlige Portugal og omfatter DOC-området Duero og de tre IPR-områdene Chaves, Planalto-Mirandés og Valpaços. Tradisjonelt er portvinen den viktigste vinen i området, men i den senere tiden har man med hell begynt å lage svakvin etter moderne kvalitetsprinsipper i Douro. De klassiske lokale druene, særlig i portvinen, er Touriga Nacional, Tinta Roriz, Tinta Barroca, Touriga Francesca og Tinta Cao. Det produseres også en del hvitvin samt en halvsøt svakt musserende rosévin. Touriga Nacional, Tinta Roriz, Tinta Barroca, Touriga Francesca og Tinta Cao.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]