Theofrastos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byste av Theofrastos

Theofrastos (egentlig Tyrtamus, født ca. 372 f.Kr. i Eresos på Lesbos, død 287 f.Kr. i Athen) var en gresk vitenskapsmann og pedagog. Han var elev av både Platon og Aristoteles, og etterfulgte sistnevnte som leder for den peripatetiske skolen i Athen. Det var Aristoteles selv som gav ham navnet Theofrastos, det vil si «gudtaleren» eller «han som han som taler som en gud».[1] Han var en svært avholdt og populær pedagog og leder gjennom over 30 år, og skolen hadde på et tidspunkt over 2000 studenter, deriblant den berømte komediedikteren Menander. Theofrastos arbeidet innenfor de fleste vitenskaper, for en stor del som formidler av andres viten. Da Ptolemaios Soter påbegynte sitt berømte bibliotek i Alexandria, var det Aristoteles' og Theofrastos' bibliotek i Athen som var utgangspunktet hans.[2]

Størst betydning har hans to avhandlinger i botanikk hatt, Historia plantarum («Plantenes historie») og De causis plantarum («Årsaker til plantevekst»). I mer enn 1500 år var disse bøkene hovedverker innafor botanikken. Begge bøker inneholder nøyaktige observasjoner av plantenes bygning – nesten 500 arter i alt. Han var den første som skrev om bestøvning og plantenes formering. Bøkene inneholder også praktiske opplysninger om kultivering, plantesjukdommer og poding, foruten plantenes medisinske anvendelse.

Sine studier later han til å ha gjort i skolehagen, og han samla også inn andres observasjoner av planter, blant annet fra hjemvendte soldater fra Alexander den stores felttog i Asia. I sine beskrivelser gjorde han bruk av ord fra dagliglivet. Noe av terminologien hans er fortsatt i bruk i botanikken. Carl von Linné kalte Theofrastos for «botanikkens far».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stuart Kelly: The book of lost books (s. 56), Random house, New York 2005, ISBN 1-4000-6297-7
  2. ^ Stuart Kelly: The book of lost books (s. 56)