Muggsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mugne ferskener
Muggsopp på brød.

Muggsopp, mygl eller skimmel er sopper som vokser som mycel og vanligvis produserer store mengder sporer, vanligvis ukjønnede. Mugg er fremveksten av slike sopper på organisk materiale. Det ser vanligvis ut som et loddent eller dunete lag og kan ha farger som sort, hvitt, grønt, gult og rødt, avhengig av arten.

Mugg kan vokse på matvarer i og utenfor lukkede beholdere, også i kjøleskap. De er ikke fotosyntetiske og trenger ikke sollys; faktisk kan sollys ofte drepe dem. Mugg trenger organisk næring og fuktighet. Xerofile muggarter trenger lite fuktighet.

Selv om mugg gjerne er et tegn på begynnende nedbrytning, blir enkelte muggarter kultivert, bl.a. i osteproduksjon og fremstilling av antibiotika. Penicillin er et velkjent antibiotikum som anvendes medisinsk mot bakterier, og som produseres av muggsopp.

Muggsopp kan forårsake allergiske reaksjoner.

Enkelte muggsopptyper kan gi alvorlig lungesykdom, allergisk alveolitt.


Muggsoppens utvikling[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av muggsopp på en fersken over en periode på seks dager. Bildene er tatt med omtrent tolv timers mellomrom. Ferskenen tørker ut mens muggsoppen dekker overflaten.

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Muggsoppene er flercellede organismer. De kan ha forskjellig form og har ofte navn etter utseendet. Dersom man ser på muggsopper i et mikroskop, kan man se mange lange tråder (hyfer). Hyfene lager et nettverk, mycel. Muggsoppen tar opp næringen igjennom hyfene. Muggsoppen formerer seg ved å danne sporer som blir spredd ut i omgivelsene.

Muggsopp kan forårsake allergiske reaksjoner, slik som hodepine, tretthet og flere såkalte «inneklimasykdommer».

Enkelte muggsopptyper kan gi alvorlig lungesykdom.

Vekst[rediger | rediger kilde]

Muggsoppen vokser best i 20-30C, men de kan også vokse og formere seg i kjøleskaptemperatur. Noen arter kan vokse helt ned til -10C. De kan ikke vokse/leve i temperaturer over 60C, men sporene dør ikke før 70C. Helsefarlige mykotoksiner fra muggsopp brytes ikke alltid ned ved koking på 100C.

Muggsoppene er aerobe, og vokser for det meste på overflaten av matvarene, men enzymer fra overflateveksten trenger inn i matvaren.

Muggsopp trives best når det er fuktighet til stede, men kan også vokse i tørre miljøer. De trives best i et svakt surt miljø, men formerer seg også ved pH-verdier helt ned mot 2. Derfor er ofte muggsopp grunnen til at syrnede produkter blir uspiselige.


Muggsoppens skadevirkninger[rediger | rediger kilde]

Utsatte matvarer[rediger | rediger kilde]

Matvarer som er spesielt utsatt for muggsopp er frukt, nøtter, korn, syltetøy, grønnsaker, surmelksprodukter, brød og noen kjøttprodukter. Korn, nøtter, kornprodukter og belgfrukter er også utsatte for muggarter som danner myktoksiner. Det er spesielt et problem ved utilstrekkelig tørking eller lagring under fuktige forhold. Den gifttypen kan også finnes i kjøtt og innmat fra dyr som har fått det i seg gjennom foret.

Oppbevarer man maten kjølig og i tett embalasje, er det lettere å unngå mugg. Tørre matvarer oppbevares tørt. Konserveringsmidler brukes i stor grad for å unngå mugg i industrielt bearbeidede matvarer.

Muggsopp kan gjøre mat uspiselig og helsefarlig. De farlige muggsoppene produserer giftstoffer (myktoksiner) som kan spre seg til hele matvaren, avhengig av konsistensen. Slike giftstoffer kan fremkalle alvorlig sykdom både akutt og på lang sikt. Det kan være vanskelig å identifisere myktoksiner i enkelte typer mat, f.eks. mel fra fuktig korn.

Muggskader i en leilighet.

Muggsopp i bygninger[rediger | rediger kilde]

Fuktskader i bygninger vil vanligvis gi muggsoppvekst. Dette kan gi betydelige helseproblemer. Allergikere og astmatikere er mest utsatt på grunn av det høye nivået muggsoppsporer i svevestøvet. I tillegg til sporer, produserer enkelte muggsopparter mykotoksiner. Luftveisirritasjoner, øyeirritasjoner og unormal tretthet er de vanligste plagene i innemiljøer med fuktskade. Enkelte personer opplever at plagene øker i fuktig vær. Kjelleraktig lukt og synlig fukt er gode indikasjoner på muggsopp, men ikke alle sopparter avgir lukt. Dyrkingstester av svevestøvet er trolig den sikreste måten å påvise om det er muggsopp i inneluften.

For å fjerne muggsopp i innemiljøet, må det underliggende fuktproblemet løses. Fuktproblemer kan ha mange årsaker som f.eks., vanninntrenging gjennom kjellermuren, lekkasje fra tak, lekkasjer fra vannrør og kondens mot kaldflater ved dårlig isolering. Etter at fuktproblemet er løst, må alt mugg- og råteskadet materiale inkludert isolasjon skiftes. Overflatesopp kan forsøkes fjernet med hydrogenperoksid eller mindre miljøvennlig Klor. Ved fortsatte allergiplager etter muggsanering, kan det være nødvendig å ozonbehandle bygningen for å bryte ned luktstoffer og mykotoksiner som har festet seg til porøse overflater, møbler, tekstiler, o.l. Det er ikke dokumentert at slik kjemisk behandling har noen positiv helseeffekt.

Muggsopp i arkivet[rediger | rediger kilde]

Muggskadet protokoll

Muggsopp i arkivet er et alvorlig problem både for selve arkivmateriale og for personer som håndterer det. Muggsopp på papirarkiv gir kosmetiske endringer (misfarging mm), bryter ned papirets struktur og forkorter papirets levetid.

Gjennom forebyggende konservering er det mye vi kan gjøre for å forebygge at et muggproblem oppstår i arkivet. Målet med forebyggende konservering er å forhindre eller redusere nedbrytingen av materialet. Fra en arkivinstitusjons ståsted vil kontroll med materialet i alle ledd, fra eiers arkivlokaler, ved deponering/mottak (slik at vi ikke tar mugginfisert materiale inn i magasinet) og under oppbevaring i arkivdepot, være det optimale. For å oppnå dette trengs det kunnskaper, opplæring og klare rutiner.

Arkivforskriften stiller krav om at arkivlokalet skal gi arkivmaterialet vern mot vann, fuktighet og påvirkning av klima og miljø, at det skal være stabilt klima i arkivlokalet og at arkivlokalet skal ha fast tilsyn og renhold.

Nyttiggjøring av muggsopp[rediger | rediger kilde]

Muggost (her Blå Stilton) inneholder spiselig muggsopp

Matproduksjon[rediger | rediger kilde]

I matproduksjonen blir mugg brukt til å få en spesiell smak eller konsistens på enkelte matvarer. Muggsopp blir blant annet brukt i produksjonen av ost. F.eks blir muggsoppen smurt på overflaten av hvitmuggost. Enzymene som muggsoppen skiller ut er nødvendige for modningen av osten.

Legemidler[rediger | rediger kilde]

Det finnes også muggsopper som produserer antibiotika. Mest kjent er penicillin som produseres av muggsoppen Penicillium chrysogenum (tidligere kjent som Penicillium notatum).


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]