Champagne
Champagne (eller sjampanje) er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Ekte champagne lages etter bestemmelser i Appellation d'origine contrôlée (AOC) systemet.
I land verden over er champagne betraktet som en festdrikk og luksusvare. Musserende vin fra andre distrikt og land omtales iblant feilaktig som champagne.
Champagneprodusentenes interesser ivaretas verden over av organisasjonene Comité Interprofessionel du Vin de Champagne (CIVC) og støttet også av Institut National de l’Origine et de la Qualité (INAO). Disse har blant annet reist innvendinger mot at en norsk bar som også har cava på menyen bruker navnet «Champagneria», men i dette tilfellet var norsk lov gjeldende og champagneinteressene vant ikke frem.[1][2]
Innhold |
[rediger] Kvaliteter
Vanligvis er champagne lys grønn eller gul av farge, men også rosa champagne forekommer. Det rosa skjæret kommer som oftest av at champagnen tilsettes rødvin når den er nesten ferdig. Dette til forskjell fra rosévin hvor fargen skyldes at mosten også inneholder skall fra blå druer.
[rediger] Fremstilling
Champagne lages innledningsvis på samme måte som vanlig vin med en første gjæring på ståltanker. Deretter lar man vinen gjære for andre gang på flaske. I denne prosessen dannes kullsyre, altså de boblene som for mange er det fremste kjennetegnet på champagne – og annen musserende vin (Méthode traditionnelle eller Méthode champenoise). Flasken lagres skrått opp ned og må rokkes litt av og til slik at gjæren samler seg ved korken. Når vinen er ferdig fryses flaskehalsen med gjæren og korken fjernes. Gjæren vil da sprette ut med isen, flasken fylles opp og lukkes igjen med en ny kork (Dégorgement: avslamming).
Det er kun tre ulike druer som normalt er tillatt brukt i fremstillingen av champagne, både hver for seg og i forskjellige blandingsforhold:
- Chardonnay – Hvit drue. Er den brukt utelukkende heter champagnen «Blanc de blanc».
- Pinot Noir – Blårød drue – ufarget fruktkjøtt
- Pinot Meunier – Blårød drue – ufarget fruktkjøtt
- I tillegg finnes et fåtall andre druer som dyrkes på totalt 93 hektar. Disse er tillatt, men regnes ikke for betydelige.
Champagne ble tradisjonelt laget av de store champagnehus som kjøper druene fra lokale vinbønder og blander «sin» vin også fra flere årganger som smaker omtrent den samme fra år til år (assemblage). Årgangschampagne som har et årstall på etiketten er som regel av bedre kvalitet og lages ikke hvert år. I de senere år har flere vinbønder begynt å lage champagne selv istedenfor å selge druene til champagnehusene. Dette gir ofte mer karakteristiske og svært gode viner.
[rediger] Sødme/sukkerinnhold
Sukkerinnholdet i champagne varierer fra det helt søtt til helt tørt. Det er viktig å legge merke til at i champagnens verden er «sec» langt fra den tørreste. For champagne brukes egne betegnelser for søthetsgradene:
- Doux – søtest, mer enn 50 g restsukker/liter
- Demi-sec – halvtørr, 35-50 g restsukker/liter
- Sec – tørr, 17-35 g restsukker/liter
- Extra sec, Extra dry – enda litt tørrere, 12-20 g restsukker/liter
- Brut – nesten helt tørt, 0-15 g restsukker/liter
- Extra brut – helt tørt, 0-6 g restsukker/liter
- Ultra brut, Brut nature, Brut integral – 0-3 g restsukker/liter
Andre musserende viner har kopiert betegnelsene som brukes for champagne.
[rediger] Flaskestørrelser
Champagne leveres på flasker på fra 0,2–30 liter. De minste flaskene kalles gjerne piccolo (liten). Piccolo er også er eget varemerke for musserende vin fra den tyske produsenten Henkell. Normalflaskene er på 0,75 liter. En magnumflaske inneholder 1,5 liter. Flasker med enda større volum har navn etter bibelske konger: 3 liter kalles Jeroboam, 4,5 liter kalles Rehoboam, 6 liter Methusalem, 9 liter Salmanazar, 12 liter Balthazar, 15 liter Nebukadnezar, 18 liter Melchior eller Goliath og 30 liter Melchisedech.
Champagne på magnumflasker eller større regnes vanligvis som kvalitativt bedre enn på ordinære (0,75 l) flasker.
[rediger] Champagnekork
Korken i Champagneflaskene er karakteristisk med sin kuleformede topp og koniske kropp. Den ble tidligere laget helt i naturkork. Ettersom tilgangen på kvalitetskork på verdensmarkedet er blitt svært dårlig de siste årene, brukes i dag presset kork i den øvre delen, mens kun den nedre delen, som kommer i kontakt med champagnen, består av 2–3 skiver av høykvalitets naturkork.
[rediger] Hvem drikker?
Det er først og fremst franskmenn som drikker champagne. 60 % av produksjonen selges innenlands. 25 % konsumeres i de øvrige EU-landene og 15 % i verden forøvrig.
I Storbritannia konsumeres 34 millioner flasker årlig, i USA 20 millioner og i Tyskland 11 millioner. Russland, Japan og Kina er voksende markeder som får stadig større betydning.
I rekordåret 1999 ble det på grunn av overgangen til et nytt millennium solgt 327 000 000 flasker champagne. I 2005 ble det solgt rundt 300 millioner flasker.
[rediger] Kjente produsenter og deres prestisjemerker
- Bollinger (Vieilles Vignes Françaises/R.D.)
- Lanson (Noble Cuvée)
- Moët & Chandon (Dom Pérignon)
- Mumm (Mumm de Cramant)
- Pol Roger (Winston Churchill)
- Veuve Clicquot Ponsardin (La Grande Dame)
- Louis Roederer (Cristal Rosè)
- Armand de Brignac (Ace of Spades)
Tilsammen finnes det fortsatt ca 50 champagnehus i Frankrike.
[rediger] Se også
- Sekt – musserende vin fra Tyskland
- Musserende vin
[rediger] Referanser
- ^ TV 2 Nettavisen: Spansk vin skaper fransk sinne
- ^ E24: Champagneria vant navnesøksmål