Champagne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Champagne serveres vanligvis i tynne høye glass med stett, slik at boblene har rom til å stige til overflaten.

Champagne (eller sjampanje) er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Ekte champagne lages etter bestemmelser i Appellation d'origine contrôlée (AOC)-systemet.

I land verden over er champagne betraktet som en festdrikk og luksusvare. Musserende vin fra andre distrikt og land omtales iblant feilaktig som champagne.

Champagneprodusentenes interesser ivaretas verden over av organisasjonen Comité Interprofessionel du Vin de Champagne (CIVC) og støttes også av Institut National de l’Origine et de la Qualité (INAO). Disse har blant annet reist innvendinger mot at en norsk bar som også har cava på menyen, bruker navnet «Champagneria», men i dette tilfellet var norsk lov gjeldende og champagneinteressene vant ikke frem.[1][2]

Kvaliteter[rediger | rediger kilde]

Bonnaire Grand Cru Blanc de Blancs 2004

Vanligvis er champagne lys grønn eller gul av farge, men også rosa champagne forekommer. Det rosa skjæret kommer som oftest av at champagnen tilsettes rødvin når den er nesten ferdig. Dette til forskjell fra rosévin, der fargen skyldes at mosten inneholdt skall fra blå druer i tillegg til grønne.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Champagne lages innledningsvis på samme måte som vanlig vin med en første gjæring av druesaft på ståltanker. Deretter lar man vinen gjære for andre gang på flaske. I denne prosessen dannes kullsyre, altså de boblene som for mange er det fremste kjennetegnet på champagne og annen musserende vin (Méthode traditionnelle eller Méthode champenoise). Flasken lagres skrått opp ned og må rokkes litt av og til slik at gjæren samler seg ved korken. Når vinen er ferdig fryses flaskehalsen med gjæren, og korken fjernes. Gjæren spretter da ut med isen, og flasken fylles opp og lukkes igjen med en ny kork (Dégorgement: avslamming).

Det er kun tre ulike druesorter som normalt er tillatt brukt i fremstillingen av champagne, hver for seg eller i forskjellige blandingsforhold:

  • Chardonnay – Hvit drue. Champagne laget av bare Chardonnay kalles «Blanc de blanc».
  • Pinot Noir – Blårød drue – ufarget fruktkjøtt
  • Pinot Meunier – Blårød drue – ufarget fruktkjøtt
I tillegg finnes et fåtall andre druer som dyrkes på totalt 93 hektar. Disse er tillatt, men regnes ikke for betydelige.

Champagne blir tradisjonelt laget av store champagnehus som kjøper druene fra lokale vinbønder og blander flere årganger slik at vinen smaker omtrent det samme fra år til år (assemblage). Årgangschampagne som har et årstall på etiketten er ofte av bedre kvalitet og lages ikke hvert år. I de senere år har flere vinbønder begynt å lage champagne selv istedenfor å selge druene til champagnehusene. Dette gir ofte mer karakteristiske viner.

Sødme/sukkerinnhold[rediger | rediger kilde]

Sukkerinnholdet i champagne varierer fra helt søt til helt tørr. Det er viktig å legge merke til at i champagnens verden er «sec» langt fra den tørreste. For champagne brukes egne betegnelser for søthetsgradene:

  • Doux – søtest, mer enn 50 g restsukker/liter
  • Demi-sec – halvtørr, 35-50 g restsukker/liter
  • Sec – tørr, 17-35 g restsukker/liter
  • Extra sec, Extra dry – enda litt tørrere, 12-20 g restsukker/liter
  • Brut – nesten helt tørt, 0-15 g restsukker/liter
  • Extra brut – helt tørt, 0-6 g restsukker/liter
  • Ultra brut, Brut nature, Brut integral – 0-3 g restsukker/liter

Andre musserende viner har kopiert betegnelsene som brukes for champagne.

Oppbevaring og servering[rediger | rediger kilde]

En flaske Guy Charlemagne i en champagnebøtte med is.

Champagne selges vanligvis drikkeklar, og behøver ikke lagres før drikking. Champagneflasker kan likevel lagres et par år, så lenge flaskene holdes borte fra sollys ved jevn tempreatur. Flaskene bør lagres liggende for å holde korken fuktig, slik at trykket holdes oppe og luft ikke slipper inn i flasken.[3]

Riktig serveringstemperatur for champagne er 7-9°C, da det er her lukten og smaken kommer til sin rett. Riktig temperatur kan oppnås ved å la den uåpnede flasken ligge i en champagnebøtte med is og vann i omtrent 20 til 30 minutter, eller eventuelt ved å legge den i kjøleskap i et par timer. Man bør aldri bruke fryser til å kjøle ned champagne.[3]

Når flasken åpnes skal man ikke poppe korken, da dette lett fører til søl og bortkastede bobler. Det høye trykket i flasken kan også føre til personskader dersom man ikke er forsiktig, så flasken skal alltid åpnes bort fra andre mennesker.[3] Alternativt kan flasken åpnes med hjelp av en sabel eller kraftig kniv, en metode kjent som «sabrering».[4]

Champagne serveres best i høye, smale stettglass som går noe utover og så smalner inn igjen. Historisk har også lavere, videre glass (såkalte «coupes») vært brukt til champagne, men disse er egentlig ikke spesielt godt egnet til formålet.[5]

Flaskestørrelser[rediger | rediger kilde]

Normalflaske fra Veuve Clicquot Ponsardin på nest nederste trinn, magnum på nederste. Balthazar, Salmanazar, Methusalem, Jéroboam (på gulvet)

Champagne leveres på flasker på fra 0,2–30 liter. De minste flaskene kalles gjerne piccolo (liten). Piccolo er også et eget varemerke for musserende vin fra den tyske produsenten Henkell. Normalflasker med champagne rommer 0,75 liter. En magnumflaske inneholder 1,5 liter. Flasker med enda større volum har navn etter bibelske konger: 3 liter kalles Jeroboam, 4,5 liter kalles Rehoboam, 6 liter Methusalem, 9 liter Salmanazar, 12 liter Balthazar, 15 liter Nebukadnezar, 18 liter Melchior eller Goliath og 30 liter Melchisedech.

Champagne på magnumflasker regnes ofte som kvalitativt bedre enn på ordinære (0,75 l) flasker, da flaskestørrelsen gjør at champagnen eldes bedre under lagring hos produsenten. Dette gjelder imiderlertid ikke de enda større flasketypene, da disse ikke flaskegjæres og dermed kan oppleves som mindre friske.[6] De aller største flasketypene – Salmanazar og større – produseres sjelden lenger og er relativt uvanlige.[7]

Champagnekork[rediger | rediger kilde]

Champagnekorker, Krugkorken til høyre i nederste rekke er eldst

Korken i champagneflaskene er karakteristisk med sin kuleformede topp og koniske kropp. Den ble tidligere laget helt i naturkork. Ettersom tilgangen på kvalitetskork på verdensmarkedet er blitt dårlig de siste årene, brukes i dag presset kork i den øvre delen, mens kun den nedre delen, som kommer i kontakt med champagnen, består av 2–3 skiver av høykvalitets naturkork.

Hvem drikker?[rediger | rediger kilde]

Det er først og fremst franskmenn som drikker champagne. 60 % av produksjonen selges innenlands. 25 % konsumeres i de øvrige EU-landene og 15 % i verden forøvrig.

I Storbritannia konsumeres 34 millioner flasker årlig, i USA 20 millioner og i Tyskland 11 millioner. Russland, Japan og Kina er voksende markeder som får stadig større betydning.

I rekordåret 1999 ble det på grunn av overgangen til et nytt millennium solgt 327 millioner flasker champagne. I 2005 ble det solgt rundt 300 millioner flasker.

Kjente produsenter og deres prestisjemerker[rediger | rediger kilde]

Tilsammen finnes det fortsatt ca. 50 champagnehus i Frankrike.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TV 2 Nettavisen: Spansk vin skaper fransk sinne
  2. ^ E24: Champagneria vant navnesøksmål
  3. ^ a b c «How to Serve Champagne». Into Wine. Besøkt 26. desember 2013. 
  4. ^ «Dramatisk åpning». klikk.no. 2. juli 2008. Besøkt 26. desember 2013. 
  5. ^ «Hvilket champagneglass bør du velge?». dinside.no. 17. mai 2012. Besøkt 26. desember 2013. 
  6. ^ McCarthy, Ed og Ewig-Mulligan, Mary (2011). Exploring Wine For Dummies, side 45. John Wiley & Sons. ISBN 9781119979043
  7. ^ Nowak, Barbara og Wichman, Beverly (2005). The Everything Wine Book, side 216. Everything Books. ISBN 9781440523274