Gjær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear action configure.pngTaksonomisk opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre og standardisere den, f.eks. ved å sette inn eller komplettere en taksoboks.


Gjær
En gjærcelle
En gjærcelle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Saccharomyces
Meyen ex E.C. Hansen
Norsk(e) navn: gjær,
gjærsopp
Hører til: Familie: Saccharomycetaceae,
Orden: Saccharomycetales,
Klasse: Saccharomycetes,
Rekke: Sekksporesopp (Ascomycota)
Rike: Sopp
Domene: Eukaryoter
Antall arter: Over 1000
Habitat: Hele jorda
Utbredelse: Overflate av frukt og bær, i jorda, på/i insekter
Delgrupper:

Gjær er en fellesbetegnelse på ulike encellede sopper med cellekjerne. De er mellom 5-10 mikrometer store. Det finnes over tusen forskjellige arter av gjærsopper; egentlig tilhører gjær klassen Saccharomycetes innen sekksporesoppene; de mest brukte gjærartene er ølgjær, Saccharomyces cerevisiae og vingjær S. ellpisoideus.

Enkelte gjærsopper, for eksempel innen slekta Candida, kan gi sykdom hos mennesker.

Gjær er en levende sopp. Som alt annet levende trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. I en deig får gjærsoppen mat fra stivelsen i melet, vann får den fra deigvæsken, og oksygen får den ved at deigen blir knadd. Gjær puster ut karbondioksid. Gassen gjør at deigen hever en del. I tillegg til mat, vann og oksygen trenger gjærsoppen en temperatur på 28 til 38 grader. Gjær trives best ved en temperatur på 37 grader (kroppstemperatur), og dør hvis det blir over 50 grader.

Se også[rediger]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.