Barolo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baroo er kjent for sin lyse farge.

Barolo er navnet på en rødvin fra en av Italias fremste vinappelasjoner. Appelasjonen Barolo DOCG er en del av vindistriktet Langhe i regionen Piemonte i Italia. Vinen har fått tilnavnet «Kongenes vin – Vinens konge».

Regionale og lovmessige krav til Barolo[rediger | rediger kilde]

Barolo kan kun lages av vindruen Nebbiolo, og av de ulike variantene av druen (Michet, Lampia og Rosé). Druen må ha et minimum alkoholinnhold på 12,5 volumprosent, og den ferdige vinen må holde minimum 13 prosent. Vinen kan ikke legges for salg før etter måneders lagring, tidligst etter første januar to år etter innhøstingen av druene, og den må ligge minst 12 måneder på trefat. Etter 48 måneders lagring, hvorav 24 på trefat, kan vinen få betegnelsen «Riserva». Det er for Barolo DOCG kun tillatt et utbytte på 56 hektoliter per hektar (52 hl/ha etter lagring).

Barolo-produserende kommuner[rediger | rediger kilde]

Totalt 11 kommuner har rett til å produsere Barolo. Blant disse er Barolo, La Morra, Castiglione Falletto, Monforte og Serralunga d’Alba de viktigste.

La Morra[rediger | rediger kilde]

ligger i den nordvestlig delen av Barolodalen, og står for den største vinproduksjonen i distriktet med 31 prosent. Vinene fra La Morra karakteriseres som en av de letteste av vinene fra de fem hovedkommunene. En av de mer anerkjente produsentene i kommunen er Elio Altare.

Kommunen Barolo[rediger | rediger kilde]

er den historiske kjernen i vindistriktet, da grunnlaget for dagens Barolo ble lagt av slekten Marchesi Falletti som regjerte på slottet Castello di Marchesi, og det er her vinen har fått sitt navn og rykte. Kommunen har ca. 13 prosent av den samlede produksjonen. Marchesi di Barolo er en anerkjent produsent i kommunen som blant annet eier den berømte vinmarken Cannubi.

Castiglione Falletto[rediger | rediger kilde]

ligger i Serralungadalen mellom La Morra og Serralunga d’Alba. Dette er den minste av de fem hovedkommunene og har en samlet produksjon på 10 prosent av totalen. I denne kommunen ligger noen av Barolos fineste vinmarker; Rocche, Villero, Monprivato og Bric del Fiasc. Dette er vinmarker som i Frankrike ville fått benevnelsen cru.

Serralunga d’Alba[rediger | rediger kilde]

utgjør Barolos østlige flanke, og står for ca. 16 prosent av den samlede produksjonen. Vinmarkene i den nordlige halvdelen av kommunen eies nesten utelukkende av den store produsenten Fontanafredda, og disse markene produserer ca. 70 prosent av all Barolo i kommunen. Fontanafredda produserer over 6 millioner flasker vin (ca. 750 000 flasker Barolo) per år. Produsenten eksporterer til hele verden, også Norge, der blant annet deres Nebbiolo Langhe DOC har høstet stor anerkjennelse.

Kommunen Monforte d’Alba[rediger | rediger kilde]

ligger sør for Castiglione Falletto, og står for 17 prosent av den samlede produksjonen i Barolo. Vinene fra denne kommunen er mørkere og kraftigere enn de nordvestlige kommunene. Store produsenter i Monforte d’Alba er bla. Aldo Conterno og Giacomo Conterno.

Andre kommuner[rediger | rediger kilde]

De andre kommunene som produserer Barolo er Novello, Grinzane Cavour, Diano d’Alba, Cherasco, Verduno og Roddi d’Alba.

Druetyper[rediger | rediger kilde]

Barolo kan kun lages på vindruen Nebbiolo. Navnet kommer av det italienske ordet «nebbia», som betyr tåke. Druen er vel utbredt i Nord-Italia, men finnes også i Argentina, Australia, Mexico, USA og Østerrike. I Italia er Nebbiolo hoveddrue i Piemonte, Lombardia, Valle d'Aosta og Valtellina.

Det er identifisert ca. 40 forskjellige kloner av Nebbiolo, men de tre som er mest utbredt er Lampia, Michet og Rosé.

Nebbiolo-druen trivest best i sør- og vest hellingene i 150–300 meters høyde.

Tilvirkningsprosessen[rediger | rediger kilde]

Frem til ca. 1850 ble det laget mest søte rødviner av Nebbiolodruen. Disse gikk under navnet Barol. Men en revolusjon startet da Marchesa Guilia Vittorina Falletti di Barolo hentet inn ønologen Louis Oudart fra Reims i Champagne. Oudart plukket druene senere, økte uttrekkningsfasen (maserasjon), og lot gjæringen gå helt ut. Dette resulterte i tørre, kraftigere viner som trengte lang lagring i store kastanjetrefat for å komme til sin rett.

Resultatet ble ikke alltid som forventet, men tradisjonene er sterke i Barolo, og vinene ble i stor grad produsert på denne måten helt frem til 1980-tallet.

Moderne vinifikasjonsmetoder introduserte fruktighet til Baroloen. Modernistene plukker druene tidligere, og med moderne utstyr kan man nå fastslå nøyaktig når druen er på sitt beste. Gjæringen foregår for det meste i ståltanker med en kontrollerbar temperatur, og maserasjonen gjennomføres i løpet av noen dager, fremfor uker og måneder.

Lagring[rediger | rediger kilde]

Selv om modernistene lager viner for en tidligere konsum enn tradisjonalistene, er Barolo en kompleks vin med harde tanniner, noe som gjør vinen ekstremt lagringsdyktig. Særlig viner fra tradisjonalistene bør lagres lenge før de kan nytes. En stor vin fra toppåret 1997 vil normalt være konsumferdig etter 5 år, men bør da luftes et par timer før den drikkes. Den vil ikke nå sin store høyde før etter 10 år og er på topp etter 15 til 20 år. De neste 10 årene er vinen definitivt på nedtur, og kun ekstremt gode viner kan drikkes etter passerte 30 år.

Det finnes selvsagt eksempler på Baroloer som kan lagres mye lengre enn dette.

Vinlusangrepet på 1870-tallet[rediger | rediger kilde]

Vinlusen phylloxera herjet Europa1860- og 1870-tallet. På slutten av 1800-tallet var Piemonte rammet, og mange bønder så sitt snitt til å plante Barberadruen istedenfor. Dette er en vindrue som er mer stabil og gir høyere avkastning enn Nebbiolo. Nebbiolo dekker nå bare rundt 6 prosent av vinmarkene i Barolo, men på grunn av den høye prisen på Barolovinen, plantes det i dag mer og mer Nebbiolo i vinmarkene.

Salg og markeder[rediger | rediger kilde]

Et søk på Vinmonopolets nettsider viser at de har ca. 150 forskjellige Baroloer til salgs i prisklasser fra kr 250,- til kr 4 700,-. Vinmonopolet hadde Piemonte som satsningsområde på sitt siste vinslipp i 2006, og har tatt inn flere Baroloer i sitt sortiment. I tillegg finnes det flere Baroloer i bestillingslistene fra importørene.

Noen produsenter tilgjengelig i Norge[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder kvalitativt gode produsenter tilgjengelig i Norge ser det ut til å være en gjennomgående enighet blant vinanmelderne om følgende produsenter: Bruno Giacosa, Aldo Vajra, Conterno-Fantino, Aldo Conterno og Renato Ratti. Marchesi di Barolo og Fontanafredda får også gode, om enn noe springende, anmeldelser.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

I kommunen La Morra i det 15 århundre var straffen for å kutte ned en vinplante med Nebbiolodruer å få armen hugget av eller å bli hengt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Magasiner[rediger | rediger kilde]

  • Vinbladet (kundemagasin for vinmonopolet): flere artikler
  • Vinforum: flere artikler

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]