Fransk vin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De viktigste vinområder i Frankrike

Frankrike regnes som den viktigste vinprodusent i verden, med lang tradisjon for å produsere kvalitetsviner, men også mengdeviner av lavere kvalitet. En lang rekke av de store og anerkjente druetyper og vinstiler har sitt utspring i Fransk tradisjon.

Landet har i lang tid vært verdens største produsent av vin, men orienteringen mot høyere kvalitet og fallende forbruk i Frankrike gjorde at den ble forbigått av Italia rundt 2007. Landet produserer omtrent 45 millioner hektoliter per år. Frankrike strekker seg over et stort geografisk område med en bra variasjon både i klima og jordsmonn, noe som gjør det i stand til å produsere svært ulike typer vin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dyrking av druer og sannsynlig også produksjon av vin ble introdusert til landet rundt 600 f.Kr av den fokaiske innvandringen til området rundt Marseille. Ut fra funn av romerske amforer har vindyrkning vært vanlig i hele område som er i dag Sør-Frankrike og eksport til Italia var vanlig. Munker var ansvarlig for å berge viten om vindyrkning inn til middelalderen og de beste vinmarkene var ofte eid av klostre. Etterhvert engasjerte seg adelen også i vindyrkning og vinslott, adelsseter med vindyrkning ble vanlig og fremtredende i noen områder (Bordeaux). Den franske revolusjonen førte til en omfordeling av eiendom, særlig fra kirken og adelen.

Introduksjonen av vinlusen, (Viteus vitifoliae), fra Nord-Amerika rundt 1850 var en katastrofe særlig for den franske, men også for hele den europeiske vinindustrien. De europeiske vinstokkene døde under lusens angrep og gjenoppbyggingen av vinmarkene med Vitis vinifera stokker podet på amerikanske røtter av Vitis aestivalis tok flere årtier. Verdenskrigene, økonomiske nedgangstider og konkurranse fra andre land gjorde første halvdel av 1900-tallet til en vanskelig tid for den franske vinindustrien. Introduksjonen av Appellation d’origine contrôlée systemet i 1935 førte til en langsiktig orientering mot høyere kvalitet, en utvikling som fortsatt foregår. Synkende forbruk av vin i Frankrike (som konsumerer 2/3-deler av landets produksjon) har blitt et nytt problem i de siste årene.

Kvalitetsinndeling[rediger | rediger kilde]

Romanée Conti, en av de gjeveste AOC viner i Burgund

Frankrike har de eldste og strengeste lovene for vinproduksjon, innført allerede i 1935. De har også et omfattende system for kvalitetskontroll av vin. Vinen deles inn i to grupper, kvalitetsvin og bordvin.

Kvalitetsvin[rediger | rediger kilde]

EU-standarden Quality Wine Produced in a Specific Region (QWPSR) har blitt tuftet over det franske kvalitetssystemet. Sentral i systemet står det franske begrepet terroir, som innebærer at et produkt reflekterer opphavsområdets geografi, jordsmonn, klima, jordbruksteknikker og lokale tradisjoner.

Appellation d’origine contrôlée[rediger | rediger kilde]

Appellation d’origine contrôlée (AOC) er den strengeste klassifiseringen med blant annet krav i forhold til opprinnelsessted, druetyper, avkastning og produksjonsmetoder. Appellasjonene kan være forholdsvis vid for større områder. Innenfor disse kan mindre områder, enkelte bygder eller til og med enkeltvinmarker får sine egne strengere og mer detaljerte apellasjoner. Disse vil være forbeholdt de beste vinmarkene med tilsvarende kvalitet og pris.

Vin Délimité de Qualité Superieure (VDQS)[rediger | rediger kilde]

Denne klassifiseringen kom i 1949, og ble opprettet for å regulere kvaliteten på viner mellom AOC og bordvinene. Det er relativt sett få viner med denne klassifiseringen (rundt 2% av all fransk vin), idet de gjerne forfremmes til AOC.

VDQS-viner har blant annet krav om kontrollerte produksjonmengder og druetyper. Vinen kommer gjerne fra små, navngitte områder.

Bordvin[rediger | rediger kilde]

Vin de pays (VdP)[rediger | rediger kilde]

Denne klassifiseringen kom i 1979, og krever at vinen kommer fra et navgitt område (for eksempel Vin de Pays d'Oc), er produsert av visse druer (dog med langt større frihet enn AOC) og produsentene må sørge for analysering og smaksvurdering av vinene. Innen denne klassifiseringen er det tre greografiske nivå: Regionalt, departementalt og lokalt.

Det finnes fire regionale Vin de Pays, som dekker store deler av Frankrike. Vin de Pays d'Oc er den viktigste, fra Languedoc-Roussillon ved middelhavskysten. Den andre store regionen er Vin de Pays de la Jardin de France, som omfatter Loiredalen.

De regionale Vin de Pays er inndelt i departementer. Det finnes rundt 50 av disse, med navn fra Frankrikes departementer. Under disse igjen finnes de lokale Vin de Pays og disse gjelder spesifikke, mindre områder, men denne inndelingen er lite brukt.

Vin de table (VdT)[rediger | rediger kilde]

På etiketten er det kun opplyst hvem som har produsert vinen og at den er fransk.

Druetyper[rediger | rediger kilde]

Cabernet Sauvignon-druer

Siden den franske måten å lage vin på har vært forbildet for mange land, særlig i den nye verden, har også druetypene blitt tatt i bruk verden over. Særlig de røde druene Cabernet Sauvignon, Pinot Noir, Merlot, Syrah og de hvite Chardonnay og Sauvignon Blanc blir dyrket i de fleste vinproduserende land i verden og utgjør store deler av verdens vinproduksjon.

Vinområder[rediger | rediger kilde]

De viktigste franske vinområder har produsert vin siden romertiden. I dag er det over 300 vinområder som har AOC status, noen av de viktigste er:

  • Alsace ligger øst for Champagne og er mest kjent for sin karakteristiske, aromatiske og smakssterke hvitvin. Alsace har en tradisjon i sin vinlaging som er en blandning av tyske og franske innflytelser.
  • Bordeaux ligger i Gironde-distriktet sør-vest i Frankrike. Den kan deles inn i Médoc, Saint-Émilion og Pomerol. Selv om det er en betydelig produksjon av hvitvin er alle de beste vinmarkene plantet med rødvinssorter som Cabernet-Sauvignon, Merlot og Cabernet Franc. Unntaket er Sauternes sør i området som ha spesialiert seg på søte hvitviner. Historisk viktig var klassifikasjonssystemet fra 1855 (Grand Cru Classé) som fortsatt kan være en pekepin for inndeling av de beste Brodeaux viner.
  • Champagne ligger i nord rundt byene Reims og Eparnay. I Marnedalens sydvendte og kalkrike skråninger har man verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne og syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i champagne.
  • Rhône ligger i de nordlige delene av Rhônedalen og der lages det rødviner av Syrah/Shiraz-druen, blant annet i Cornas, Côte Rôtie, Crozes-Hermitage, Hermitage og St. Joseph. Litt lenger sør, der Rhônedalen vider seg ut og blir flatere, blandes Syrah med Grenache og får store mengder lette, fruktige Côtes du Rhône, og i mye mindre mengder den kraftige og karakteristiske Chateauneuf-du-Pape. Det lages også hvitvin i Rhône, blant annet Condrieu.

Vindrueomtaler som ikke er nevnt ovenfor: