Jan van Riebeeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan van Riebeeck ankommer Kapp det gode håp. Maleri av Charles Bell

Johan Jan Anthoniszoon van Riebeeck (født 21. april 1619 i Culemborg, Gelderland, Nederland, død 18. januar 1677 i Batavia, Indonesia) var en nederlandsk skipslege og senere kjøpmann som på oppdrag fra Det nederlandske Ostindiske kompani (VOC) grunnla den første europeiske kolonien i det sørlige Afrika. Handels- og forsyningsposten som ble stiftet ved foten av TafelbergetKapp det gode håp vokste etterhvert til Kappkolonien og er i egenskap av dette et av de viktigste grunnlagene for statsdannelsen Sør-Afrika.

Jan var Anthony Janszoon van Riebeeck (1589–1639) og Elisabeth (Lysbeth) Govertsdochter van Gaesbeecks (1599–1629) eldste sønn. Da han var tre år gammel flyttet familien til Schiedam i Zuid-Holland der hans far arbeidet som skipslege (den nederlandske tittelen var chirurg, noe som på den tiden tilsvarte våre dagers lege), et yrke som Jan van Riebeeck selv kom til å utøve. Ti år gammel mistet han moren, og flyttet da til besteforeldrene i Culemborg.

Etter tre års studier hos en lege i Amsterdam, ble han i 1639 ansatt av det delftske kammer i VOC som skipslege (nederlandsk: onderchirurgjin), og reiste i april samme år med skipet Hof van Holland fra Goeree i Nederland til Nederlandsk-India. Underveis havarerte skipet ved Sierra Leone på den afrikanske vestkysten og først et halvt år senere blir de overlevende hentet av VOC-skipet Sutphen. Han ankom Batavia i juli 1640, og frem til 1648 var han i VOC's tjeneste i Batavia i dagens Indonesia, Deshima i Japan, Tonkin i Vietnam og på Formosa.

Jan van Riebeeck gikk etterhvert over til å arbeide som sekretær, og reiste i 1642 til Atjeh der en delegasjon besøkte den nye herskeren. I 1643 ble han forfremmet til underkjøpmann, en stilling som førte ham til Deshima i Japan, Formosa og Tonkin i Vietnam. Han ble stasjonert i Tonkin der han i 1646 avanserte til kjøpmann og nestkommanderende (secunde) i de Brede Raad. Året etter reiste han tilbake til Batavia via Deshima. I Batavia blir han tiltalt for å ha drevet privat handel i Tonkin og dømt til en bot på fl. 132,- tilsvarende ni ukers lønn. Bortsett fra dette ble han fratatt alle muligheter til å vende tilbake til Tonkin. Etter denne dommen reiste han tilbake til Nederland der han i 1648 slo seg ned som kjøpmann. Han apellerte til de Heeren XVII, men selv om han forklarte seg ble boten ikke opphevet.

28. mars 1649 giftet han seg i Schiedam med datteren til den waalske predikanten i Rotterdam, Maria de la Quellerie, og de slo seg ned i Eglantiersgracht 98 i Amsterdam. Huset ble beskrevet som det som har en samaritan i gavlen (ned.: de Samaritaen in de gevel staet). Ikke lenge etterpå reiste han til Svalbard for å besøke trankokerier og til de vestindiske øyer. I alt fikk de ni barn, to sønner i Nederland, to sønner og tre døtre i Sør-Afrika og en sønn og en datter i Batavia. Deres første sønn, Anthonij, fødtes 13. mars 1650 og døde 9. september 1651 – ikke lenge etter at de hadde fått deres andre sønn, Lambertus.

Av van Riebeeck og hans kone finnes det flere portretter, de i Rijksmuseum i Amsterdam ble malt av Dirck Craey i 1650, mens de i Cape Town og Batavia er udaterte og utført av ukjente kunstnere.

Kaap det gode håp-kolonien[rediger | rediger kilde]

Med lignende skip reiste van Riebeeck til Sør-Afrika

I 1651 tilbød han på nytt sine tjenester til VOC, og fikk stillingen som kjøpmann og øverstkommanderende i en forsyningsstasjon som han skulle etablere for dem i Sør-Afrika. Stasjonen skulle ligge på VOC's rute mellom Nederland og dagens Indonesia. Det som kom til å bli Nederlands første bosetning i Sør-Afrika, ble grunnlagt ved Kapp det gode håp. 24. desember 1651 forlot van Riebeeck Texel i Nederland ombord på skipet Dromedaris. Sammen med ham reiste konen og sønnen Lambertus, og dessuten niesene hans, Sebastiana og Elizabeth van Opdorp. Samtidig med Dromedaris forlot også skipene Reijger og Goede Hoop Nederland. Senere ble de fulgt av Oliphant og Walvisch som var for tungt lastet til at de greide å holde følge med de andre. 6. april 1652 ankommer van Riebeeck Table Bay ved Kapp det gode håp der han oppretter Fort Duijnhoop ved foten av Table Mountain. I dette fortet måtte det være plass til åtti mennesker.

Flere problemer måtte løses det første året, for eksempel var tømmeret de har brakt med seg for å bygge hus av, lastet helt nederst i skipene. Det tok to uker før hyttene var bygget og alle bodde på land i steden for i skipene. De enkle husene holdt ikke vinterregnet ute, og flere i kolonien ble syke. Fortets fire bolverk ble ferdige ett etter ett, Reijger 3. august, Dromedaris 14. april 1653, Walvis i mai 1653 og «Witte Olifant» i juni 1653. 31. desember 1653 meldte van Riebeeck til VOC at fortet var ferdig og kunne forsvares.

Frem til bosetningen fikk dyrket nok til at de var selvforsynte, måtte ris innføres fra Nederlandsk-India. Kolonien drev byttehandel med den innfødte befolkningen for å skaffe seg fe og kjøtt. Senere eksperimenterte van Riebeeck blant annet med vinranker som ble innført fra Brasil, St. Helena, Ambon, Spania og flere land i Europa. Dette ble begynnelsen til den sørafrikanske vinindustrien. Opprinnelig var det ikke VOC's mening å opprette en koloni i Sør-Afrika, men behovet for en regelmessig tilførsel av landbruksprodukter gjorde at de i 1657 tillot enkelte VOC-ansatte å bosette seg og drive landbruk/husdyrhold utenfor fortet. Rundt tyve vrij burghers (no.: frie borgere) grep denne muligheten og anla en gård i Rondebosch, øst for Table Mountain. Fra disse frie borgerne oppstod en egen klasse av uavhengige bønder, fra disse stammer folket som senere ble kjent som boerne eller afrikaaners. For å få gode arbeidere til disse gårdene ble slaver importert med VOC-skip som returfrakt fra Madagaskar og Nederlandsk-India.

Under hans styre ble omgivelsene undersøkt, i 1655 sendte han Jan Wintervogel og Wilhelm Müller ut for å undersøke landet nord og øst for kolonien og i 1657 oppdaget Abraham Gabbema Bergrivier (Bergelven). Andre oppdagelser som ble gjort var i 1658 Roodezandskloof (Jan van Harwaerden) og i 1660 Olifantsrivier nord for kolonien (Jan Danckaert) og Namakwas (Pieter Cruijthoff).

Jan van Riebeeck var måteholden i sin opptreden, både i forhold til mennesker i kolonien og landets egen befolkning. Mens han var leder for kolonien ble aldri noen dødsstraffer fullført, rett nok ble i særdeles grove tilfeller personen(e) sendt til Batavia der dødsstraffer ble utført. Mellom 1652 og 1662 ledet van Riebeeck kolonien, og han søkte å lære mer om de lokale stammene. Sammen med de nitti kolonistene (82 menn og åtte kvinner) som hadde reist med ham, anla han hager der det ble dyrket frukt og grønnsaker for mannskapene på VOC-skipene som ankom kolonien. Med hensyn til kjøtt var det meningen å drive byttehandel med den lokale Khoikhoi-stammen (en del av khoisangruppen) som nederlenderne kalte Hottentotter. Dette lykte, og på slutten av 1652 rapporterte van Riebeeck at kolonien nå hadde 350 sauer og 100 andre livdyr i sin besittelse.

Under oppholdet i Sør-Afrika fikk familien van Riebeeck to sønner og tre døtre til, Abraham (18. oktober 1653), Anthonij (8. desember 1655 – 20. februar 1656), Maria (17. juni 1657), Elizabeth (25. september 1659) og Joanna (januar 1662 – 21. juli 1665). Lambertus (død før 1679) og Abraham levde opp og i 1660 ble de sendt med skipperen Douwe Aukes til Nederland som et ledd i oppdragelsen. Senere ble Abraham governeur-generaal av Nederlandsk-India. Døtrene forlot Sør-Afrika sammen med foreldrene 7. mai 1662 ombord på skipet Mars til Batavia.

Tre av villmandel fra Riebeecks hekk fra 1652. Nå overgrodd med senere hekk.

Dagens Cape Town Castle er ikke identisk med Fort Duijnhoop som ble oppført av leire og tømmer og hadde fire bastioner. Cape Town Castle ble bygget senere, mellom 1666 og -79, etter at van Riebeeck forlot kolonien. Det har dessuten fem bastioner og er bygget av mursten, sten og sement. Et element fra den opprinnelige kolonien kan fremdeles sees i Kirstenbosch botaniske hage i Cape Town, en hekk av ville mandeltrær.

Jan van Riebeeck rapporterte 17. desember 1652 at han hadde sett kometen C/1652 Y1. Dette var den første observasjonen gjort av en komet fra sørafrikansk område. I mai 1662 ble van Riebeeck forflyttet til Batavia i Nederlandsk-India (en del av dagens Indonesia), der nye utfordringer i karrieren ventet. Han forlot et landbrukssamfunn som hadde vokst fra åtti til rundt 130 personer.

Karrieren i Nederlandsk-India[rediger | rediger kilde]

I Batavia var han medlem av Justisrådet (Raad van Justitie) som undersøkte om grunnen til Formosas undergang lå hos bestyrerne av stasjonen. VOC ga ham i 1662 posisjonen som kommandør og president i Malakka (Malaysia). Denne stasjonen hadde ikke vært lønnsom og skulle oppheves, men under van Riebeeck ble stasjonen lønnsommere og i 1668 fikk stasjonen en fast status innen VOC.

6. november 1663 ble Jan van Riebeecks fjerde datter, Antonia, født. Et år senere, en uke etter å ha født den femte sønnen som døde etter få timer (2. november 1664), dør Maria van Riebeeck av kopper. Hun blir begravet dagen etter, i St. Pauli kirke.

Jan van Riebeeck ba deretter om å bli overflyttet til Nederland, noe som ble innvilget. Han reiste via Batavia som han ankom på slutten av 1665. Ved ankomst ble han forfremmet til «sekretær for guvernør-generalen og de indiske rådene» (ned.: secretaris van de gouverneur-generaal en de raden van Indië) i Batavia. Dette er en av de mest ærerike posisjonene noen kan inneha i kompaniets tjeneste. Denne posisjonen bekledde han frem til han døde 18. januar 1677. 10. mars 1667 giftet han seg med Maria Scipio, i januar 1670 får de sønnen Joan.

Jan van Riebeeck ble begravet med egars på den portugisiske kirkegården i Batavia.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Det nederlandske Ostindiske kompani (VOC)
  • 1639 – Assistentlege VOC
  • 1640 – Sekretær VOC
  • 1642 – Assistent ved Generale Secretarie i Batavia
  • 1643 – Assistent kjøpmann på Decima
  • 1646 – Kjøpmann i Tayouan og i Tonkin
  • 1646-'47 Secunde i Tonkin
  • 1646 – Kjøpmann i Amsterdam
  • 1652-'62 Kommandør i Kapp det gode håp
  • 1662 – justitieråd i Batavia
  • 1662-'65 Kommandør og president av Malakka
  • 1665 – Sekretær for Generalguvernøren i Nederlandsk-India

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Böeseken, A. J. (red.): Suid-Afrikaanse argiefstukke: Kaap no. I. Resolusies van die politieke raad, 1651-1669. Kaapstad., 1957.
  • Böeseken, A. J. (red.): Suid-Afrikaanse argiefstukke: belangrike Kaapse dokumente I: memoriën en instructien, 1657-1699. Kstd., 1966;
  • Coolhaas, W. Ph. : 'Malacca onder Van Riebeeck', Journal of the Malaysian branch of the Royal Asiatic Society, dl. 38, no. 2, 1965.
  • Godëe Molsbergen, E. C.: De Stichter van Hollandsch Zuid-Afrika, Jan van Riebeeck 1618-1677. Amsterdam, 1912
  • Riebeeck, Jan van: 1619-1677, Journal / ed. and with an introd. and footnotes by H.B.Thom ; transl. from the orig. Dutch by W.P.L. van Zyl ... <et al.>. Cape Town, 1952-1958.
  • Stapel, F. W.: Geschiedenis van Nederlandsch-Indië, dl. 3. Amsterdam, 1939.