Rødvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rødvin
Rødvin på tønner
Trapiche Oak Cask Malbec
Tintilla de Rota, spansk rødvin

Rødvin er en alkoholholdig drikke, som er fremstilt av blå/røde druer. Ordet vin kommer fra latin, ‘vinum’, som er relatert til greske οἶνος.

Fremstilling av rødvin[rediger | rediger kilde]

Prosessen ved fremstilling av rødvin ligner på den for hvitvin. Det spesielle er at drueskallet hele tiden har kontakt med den gjærende druesaften og gir mye dypere farge og rikere smak. Gjæringen, som varer i 10-30 dager, skjer ved høyere temperatur enn for hvitvin. Fremstillingen av rødvin kan deles opp i fem steg.

  1. Innhøsting: Druene høstes inn og sorteres. Rødvin lages nesten alltid av blå druer. Mye av dens karakter kommer av bitterheten i drueskallet og steinene, som danner garvestoffer i vinen. Disse kjemikaliene i druene spiller en nøkkelrolle når man lager rødvin.
  2. Pressing: Druene knuses i en vinpresse for å frigjøre saften og dermed få gjæringen til å begynne så snart som mulig. Stilkene fjernes ofte tidlig i prosessen fordi tanninene de inneholder er ofte for bitre.
  3. Gjæring: Både saften og skallet (noen ganger hele drueklasen) legges i en gjæringstank. Drueskall gir saften farge og tanniner.
  4. Tapping: Etter gjæringen med skall, tappes den fritt rennende vinen av og presses kraftig for å frigjøre pressvin. En porsjon av denne meget tanninrike væsken kan brukes for å balansere den ferdige vinen på et senere stadium.
  5. Lagring: Noen viner kan tappes på flaske med en gang, men de fleste lagres på fat. Det vil si at de helles på eikefat eller tanker av rustfritt stål. Filtrering (frigjøre vinen for bunnfall) og klaring kan være en del av prosessen.

Kjente typer rødvin[rediger | rediger kilde]

Det finnes et utall av forskjellige rødviner, noen av de vanligste er: (nevnt ved distrikt, ikke fabrikant eller druetype)

Fra Frankrike

Fra Portugal

Fra Spania

Fra Italia

Produsentland[rediger | rediger kilde]

Røde viner produseres idag i en lang rekke land, og det vil være uråd å liste alle. Av de viktigste bør likevel følgende nevnes :

Servering av rødvin[rediger | rediger kilde]

Rødvin kan drikkes alene, men er vanlig som matvin. Tidligere mente man at rødvin kun skulle serveres til rødt kjøtt, -som lam-, storfe- og kalvekjøtt. I dag er det også akseptert at man kan servere rødvin til fisk. En klassiker her er rødvin til juletorsken. Det er allmenn enighet om at forskjellige typer rødvin passer til forskjellige typer matretter. Stort sett krever lett mat, en lett vin og tung mat en vin med litt mer tyngde.

Vi har fem smaksanser på tungen, og disse må taes hensyn til når det gjelder mat og vin i kombinasjon. Retter med mye syre må ha en vin med syrlighet, og retter med salt trenger litt sødme. Vin og mat må balanseres, og ingen av dem må overdøve den andre i smak.

Temperatur[rediger | rediger kilde]

Rødvinen bør serveres ved riktig temperatur. Mange serverer rødvin for varmt. De fleste typer rødvin serveres vanligvis fra 16-18 grader med noen unntak. Unge lette rødviner, som for eksempel en Bejoulais, eller en søt Reciotto, kan godt serveres litt kjøligere. (14-15 grader celcius), mens lagrede rike rødviner gjerne kan serveres ved 19 grader celcius.

Vinglasset[rediger | rediger kilde]

Å servere vinen i riktige glass er en selvfølge, og vinglassets form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve vinstilets smak. Glassets klokke bør ha en tulipanform, gjerne stort. Det bør være innsvinget mot toppen og ha stett.

Dekantering/ lufting av vin[rediger | rediger kilde]

Dekantering og lufting er to forskjellige ting, som kan gjøres uavhengig av hverandre. Men det er svært mange - også innen vinfaget - som bruker ordet 'dekantere' når de snakker om å helle vin fra flaske til karaffel.

Unge viner luftes for å utsette vinen for oksygen slik at aroma og smak fremheves. Avhengig av kvalitet kan det være at vinen bør få stå og "lufte seg" i mange timer før den har nådd sin smakshøyde. Lufting bør foregå i en karaffel som gir vinen stor overflate i forhold til volumet av vin, altså en vid karaffel. Det er også fantastisk hvordan en relativt billig vin smaker bedre fra en karaffel enn fra en pappkartong.

Lagringsviner får gjerne bunnfall, og kan dekanteres for å kvitte seg med dette. Ordet 'dekantere' kommer fra kjemien og betyr å skille væske fra sedimenter. Vinen bør stå stille, oppreist i flere dager før dette skjer, og flyttes minimalt. Selve dekanteringen foregår ved at man heller vinen forsiktig over i en karaffel mens man følger med på bunnfallets bevegelse mot flasketuten. Viner som kan få bunnfall selges gjerne i flasker med "høy skulder" - en knekk der bunnfallet samles, mens vinen renner over dette og ut i karaffel. Holder man flasken foran et tent stearinlys eller en lampe mens man heller, er det lettere å se bunnfallet.

En gammel vin har blitt oksidert gjennom korken, og tåler gjerne ikke så mye kontakt med luft som en ung vin. En 30 år gammel brunello kan for eksempel begynne å smake oksidert etter en halvtime i en vid karaffel. Slike viner bør derfor dekanteres i en karaffel som tillater lite kontakt med luft for å øke tiden vinen har best mulig smak – en smal karaffel. Man kan også helle vinen raskt tilbake i flasken etter å ha skylt ut bunnfallet.

Om man har lyst til å gjøre litt seremoni ut av det hele kan gjerne en gammel vin dekanteres ved bordet mens gjestene ser på. Husk å ha en sil i nærheten om korken er dårlig, og en annen flaske vin i reserve om vinen som dekanteres var dårlig. Et lys under halsen på flasken gjør det enkelt å se når bunnfallet begynner å flyte oppover i flaskehalsen.

En av de mest ekstreme dekanteringsseremoniene brukes for gamle vintage portviner, som gjerne har en veldig dårlig kork. Vinen åpnes ved å bruke en spesiell tang som legges i peisen til den er god og varm. Tangen legges så rundt halsen på flasken som ligger på skrå med kapselen fjernet, ca. 5mm over der korken slutter. En gåsefjær dyppet i kaldt vann dras i en linje rundt halsen og får glasset til å sprekke. Korken trekkes 2mm ut, halsen vaskes godt med vann i tilfelle det er igjen glassplinter, før korken fjernes og vinen dekanteres.

Lagring[rediger | rediger kilde]

De fleste viner som kjøpes er drikkeklare ved innkjøp, men mange unge viner kan ha godt av litt lagring.

Vanlige feil med vin:

  • Vinkrystaller- Vinkrystaller under korken er utfelt vinsyre. Dette kommer gjerne av temperaturforandringer når vinen transporteres, og er relativt vanlig i Norge. Dette er ikke en feil som bør medføre automatisk tilbakelevering til polet. En begrenset utfelling av vinkrystaller påvirker sjeldent vinen negativt.
  • "Flat", eller sherryaktig vin- Et problem som oppstår ved at det kommer luft til i vinen. Dette er som oftest på grunn av at korken er tørket ut, ved feilagring.(stående vinflasker), og kan unngåes ved å lagre flaskene liggende slik at korken ikke tørker ut. Det lukter ofte litt sherryaktig, og det er lite smak i vinen. På rødviner kan feilen ofte verifiseres ved at vinen har trukket helt gjennom korken på flasker som har blitt lagret liggende, eller ved korker som bare smuldrer opp ved eldre viner – disse danner ikke en tett nok forsegling mot luften utenfor. Korken alene bør derimot ikke brukes alene for å verifisere denne feilen – smaksfeilen må også være tilstede. Denne feilen kalles oksidering.
  • Muggen, innestengt lukt- et problem som kan oppstå med vin med korkforsegling. Det lukter papp, eller pappaktig, og smaker treaktig av vinen. En korket vin bør ikke drikkes. Feilen kommer av en soppinfeksjon i selve korken, som reagerer med klorforbindelser som finnes i korken etter at den vaskes under produksjon. Det er ikke mulig å se feilen på korken. Feilen kalles korking.
  • Fjøslukt- et problem som er forårsaket av sopp i vinen (Brettanomyces, som lager forbindelsen 4-etylfenol). Noen druesorter har naturlige aromaer av ferskt kjøtt, som går over i "levende dyr". Om det begynner å lukte fjøs er det derimot antageligvis en soppinfeksjon i vinen. Det er lite å gjøre med vinen. Denne vinfeilen har blitt mer vanlig de siste årene på grunn at moten med å tilsette mindre svovel til vinen. Svovel er et konserveringsmiddel, og holder bakterier og sopper som denne under kontroll. Det setter høyere krav til renslighet og prosesskontroll enn vanlig vinproduksjon.
  • Neglelakkfjerner- dette er et problem som forårsakes av en bakterieinfeksjon (acetobacter) i vinen. Som ved fjøslukt er det manglende konservering og renslighet som er årsaken.
  • Brent fyrstikk- opptrer helst med moderne korker i plast som ikke slipper gjennom nok oksygen til vinen til at den utvikler seg normalt. Svovelforbindelsene som brukes som konservering reagerer med vinen og gir denne lukten. Alvorligere tilfeller har blitt beskrevet som råtne egg eller råtten kål. Feilen kalles reduksjon, og var mer vanlig for et par år siden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Julie Arkell (2004). Vin - en veileder for vinelskere. Oslo: Hegnar Media. ISBN 82-7146-104-4.