Rødvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Rødvin

Rødvin er en alkoholholdig drikke, som er fremstilt av blå/røde druer. Ordet vin kommer fra latin, ‘vinum’, som er relatert til greske οἶνος.

Innhold

[rediger] Fremstilling av rødvin

Prosessen ved fremstilling av rødvin ligner på den for hvitvin. Det spesielle er at drueskallet hele tiden har kontakt med den gjærende druesaften og gir mye dypere farge og rikere smak. Gjæringen, som varer i 10-30 dager, skjer ved høyere temperatur enn for hvitvin. Fremstillingen av rødvin kan deles opp i fem steg.

  1. Innhøsting: Druene høstes inn og sorteres. Rødvin lages nesten alltid av blå druer. Mye av dens karakter kommer av bitterheten i drueskallet og steinene, som danner garvestoffer i vinen. Disse kjemikaliene i druene spiller en nøkkelrolle når man lager rødvin.
  2. Pressing: Druene knuses i en vinpresse for å frigjøre saften og dermed få gjæringen til å begynne så snart som mulig. Stilkene fjernes ofte tidlig i prosessen fordi tanninene de inneholder er ofte for bitre.
  3. Gjæring: Både saften og skallet (noen ganger hele drueklasen) legges i en gjæringstank. Drueskall gir saften farge og tanniner.
  4. Tapping: Etter gjæringen med skall, tappes den fritt rennende vinen av og presses kraftig for å frigjøre pressvin. En porsjon av denne meget tanninrike væsken kan brukes for å balansere den ferdige vinen på et senere stadium.
  5. Lagring: Noen viner kan tappes på flaske med en gang, men de fleste lagres på fat. Det vil si at de helles på eikefat eller tanker av rustfritt stål. Filtrering (frigjøre vinen for bunnfall) og klaring kan være en del av prosessen.

[rediger] Kjente typer rødvin

Det finnes et utall av forskjellige rødviner, noen av de vanligste er: (nevnt ved distrikt, ikke fabrikant eller druetype)

Fra Frankrike

Fra Portugal

Fra Spania

Fra Italia

[rediger] Servering av rødvin

Vin og mat i kombinasjon Rødvin kan drikkes alene, men er vanlig som matvin. Tidligere mente man at rødvin kun skulle serveres til rødt kjøtt, -som lam-, storfe- og kalvekjøtt . I dag er det også akseptert at man kan servere rødvin til fisk. En klassiker her er rødvin til juletorsken. Det er allmenn enighet om at forskjellige typer rødvin passer til forskjellige typer matretter. Stort sett krever lett mat , en lett vin og tung mat en vin med litt mer tyngde.

Vi har fem smaksanser på tungen, og disse må taes hensyn til når det gjelder mat og vin i kombinasjon.Retter med mye syre må ha en vin med syrlighet, og retter med salt trenger litt sødme. Vin og mat må balanseres, og ingen av de må overdøve den andre i smak.

[rediger] Temperatur

Rødvinen skal serveres romtemperert, med noen få unntak. Lette rødviner, som for eksempel en Bejoulais, eller en søt Reciotto, kan godt serveres litt kjøligere en vanlig. Det er vanlig å lufte vinen før servering.

[rediger] Vinglasset

Å servere vinen i riktige glass er en selvfølge, og vinglassets form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve vinstilets smak. Glassets klokke bør ha en tulipanform, gjerne stort, det bør være i klart glass, og det bør være stett i glasset.

[rediger] Dekantering/ lufting av vin

Å lufte vinen litt før man serverer er for å frigjøre aromaer og smaker i vinen. Dette kan gjøres på flere måter,enten ved å helle i litt i glasset før servering, eller helle vinen over i en vinkaraffel. Unge viner spesielt har godt av dette, mens noen eldre viner må dekanteres.

Å dekantere vin gjør man for å fjerne bunnfall, vanligvis modne viner og årgangsportviner.

[rediger] Lagring

De fleste viner som kjøpes er drikkeklare ved innkjøp, men mange unge viner kan ha godt av litt lagring.

Vanlige feil med vin:

  • Vinkrystaller
  • Oksidert vin- Et problem som oppstår ved at det kommer luft til i vinen.Dette er som oftest på grunn av at korken er tørket ut, ved feilagring.(stående vinflasker), og kan unngåes ved å lagre flaskene liggende slik at korken ikke tørker ut.Det lukter ofte litt sherryaktig, og det er lite smak i vinen.
  • Korksmak- et problem som ofte oppstår med vin med korkforsegling. Det lukter papp, eller pappaktig, og smaker treaktig av vinen. En korket vin bør ikke drikkes.

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

Julie Arkell (2004) Vin - en veileder for vinelskere – Hegnar Media, Oslo. ISBN 82-7146-104-4.


Personlige verktøy
Opprett en bok