Sterkvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portvin, en av de mest populære typene sterkvin

Sterkvin (tidligere kjent som hetvin) er vin som har en alkoholprosent over det som kan oppnåes ved vanlig gjæring (maksimalt 13–14 %). Vanligvis økes alkoholprosenten ved å tilsette brennevin. I Norge defineres hetvin som viner med alkoholinnhold mellom 14 og 22 %; i andre land kan dette avvike noe, men definisjonen ligger i samme område.

Det finnes to hovedtyper sterkvin:

  • Ekte sterkvin: Vinen gjæres fullt ut, og så tilsettes brennevin
  • Vermut og aperitifer: Vinens gjæring stoppes, og brennevin tilsettes den svake vinen

Andre sterkviner, særlig sherry oppnår sin høye alkoholprosent med konsentrasjonsprosesser, særlig fordampning.

Typiske bruksområder er som aperitif, det vil si som en drink før et måltid eller som vin til desserten. Sterkviner brukes også i matlagning.

På grunn av det forhøyede alkoholinnholdet har sterkviner lang holdbarhet. De kan oppbevares i karaffel, men tåler ikke godt direkte sollys. Mange sterkviner har en tendens til å få bunnfall slik at de må dekanteres etter en tids oppbevaring. Det var denne økte holdbarheten som var den opprinnelige grunnen til å blande inn brennevin. I tillegg får man ekstra sødme ved å blande inn brennevin før vinen har gjæret ferdig, ettersom gjæringen stopper før alt sukker er omdannet.

Typer[rediger | rediger kilde]

Portvin[rediger | rediger kilde]

Portvin er en portugisisk sterkvin. Portvin er søt, og finnes både i røde og hvite varianter. Den lages ved å tilsette druesprit når mosten har nådd 5-6 % alkohol, for å stoppe gjæringen. Da vil den fortsatt ha mye sukker igjen. Portvin holder 19-21 % alkohol.

Madeira[rediger | rediger kilde]

Madeira lages som navnet tilsier på øya Madeira. Den er en ekte hetvin som normalt er søt, men det finnes også andre typer. Klassifiseringene er Malmsey (søt), Boal (halvsøt, Verdelho (halvtørr) og Sercial (tørr). Madeira lages normalt av blandinger av forskjellige viner.

Sherry[rediger | rediger kilde]

Sherry er en spansk ekte hetvin, opprinnelig fra Jerez (som også er det spanske navnet på vinen). Den finnes i alle søt- og tørrhetsgrader. Hovedtypene er Fino (tørr), Manzanilla (svært tørr), Amontillado (halvsøt/søt), Cream (søt).

Marsala[rediger | rediger kilde]

Marsala er en italiensk sterkvin med gyllen farge. Alkoholsmaken er ofte nokså kraftig, og den brukes gjerne mellom retter i et måltid, særlig til oster med skarp smak.

Muscat[rediger | rediger kilde]

Muscat er en australsk sterkvin laget med vin av muskatdruer.

Sake[rediger | rediger kilde]

Sake er en japansk vin laget av ris som gjæres. Den når gjennom naturlig gjæring 12–16 %, og ble opprinnelig nytt med den styrken. Man begynte så å tilsette brennevin slik at saken i dag normalt er en sterkvin. Den serveres ofte varm. Sake har strengt tatt ingen paralleller i vestlig tradisjon men det nærmeste å sammenligne med er sterkøl. Sake kalles også ofte feilaktig risbrennevin.

Vermut[rediger | rediger kilde]

Vermut er en sterkvin som er smaksatt med krydder. Den finnes i flere varianter; den klassiske er tørr, men det finnes søte varianter smaksatt med forskjellige krydderblandinger. Den lages med svak vin, og er således ikke en ekte sterkvin.

Aperitifer[rediger | rediger kilde]

Aperitifer er sterkviner laget av svak vin og smaksatt. De drikkes normalt, som navnet tilsier, før et måltid. Begrepet aperitif brukes også generelt om enhver drikk som fortrinnsvis inntas før måltider, og det kan dermed også omfatte de andre sterkvinene.