Bordeaux (vin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bordeaux-distriktet med underdistrikter.

Bordeaux er et vindistrikt i Frankrike med en årlig produksjon av rundt 700 millioner flasker vin derav 80% rødvin. Karakteristisk for rødvinene fra Bordeaux er deres mørke røde farve: derav bordeauxrød.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vindyrkning i området kom i gang etter Kristi fødsel, den første kilde for det er fra Plinius den eldre 71 e.Kr. I lang tid ble vinen dyrket for det lokale markedet.

Det forandret seg drastisk da Aquitaine ble engelsk territorium gjennom giftemålet mellom Eleonore av Aquitaine og Henrik II av England i 1152. På 1300-tallet var eksporten i snitt 800.000 hl vin, derav minst halvparten til England. Bordeaux skipsflåte på denne tiden var anslått til 900 skip. Vinen på denne tiden var lysere enn dagens Bordeaux, derav navnet Clairet (engelsk: Claret), som vinen hadde og har på det engelske markedet.

Selv om området ble fransk igjen i slutten av hundreårskrigen 1453 var varige bånd knyttet og regionen var i lang tid Englands hovedleverandør for rødvin. På 1600-tallet gjorde oppdagelsen av svovel og lagring på flaske vinen mer holdbar og lagringsdyktig. På denne tiden oppsto de første Châteauene, ofte eid av handelsfamilier. Siden de var eid av borgerlige og ikke adelen overstod de den franske revolusjonen forholdsvis uskadet.

Typisk Château for Bordeaux:
Pichon-Longueville Baron i Pauillac

På 1800-tallet var Bordeauxvinene sterk etterspurt og mange ble rik. På denne tiden ble mange av vinslottene bygget som er så karakteristisk for store vingårder i Bordeaux. I 1855 ble den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855 foretatt. Her ble de 61 beste vinslott inndelt i fem Cru'er. Inndelingen er den samme i dag og slottene i Premieur Cru klassen er fortsatt sett på som de ypperste.

Ifra omtrent 1870 ble også Bordeaux rammet av den amerikanske vinlusen og meldugg, som ødela vinstokkene og nesten stoppet vinproduksjonen i distriktet; nesten alle vingårdene ble ødelagt. Denne krisen førte til mange tvilsomme forsøk å forbedre kvaliteten og avlingene selv om de unge, nyplantede vinstokkene ikke kunne levere noen av delene. Dette førte til de første offisielle reguleringen av området rundt 1911. Disse skulle bli til Appellation d'Origine Contrôlée (AOC) systemet i 1936. Først etter første verdenskrig begynte vinproduksjonen å komme opp på gamle høyder.

Etter annen verdenskrig har kvalitetsvin fra Bordeaux hatt en eventyrlig utvikling i anseende og pris. Bordeauxvinens stil og druer ble etterlignet/tatt i bruk verden over. De beste châteauene klarer å oppnå fantastiske priser og vinene er til dels spekulasjonsobjekter. Denne oppgangen førte til planting av vin i hele distriktet og en overproduksjon av viner av lavere kvalitet. I tillegg har fransk innlandskonsum av vin falt. For storappellasjonen AOC Bordeaux faller derfor prisene og økonomisk tilfredsstillende drift av vingårder utenom kvalitetsvinområdene er vanskelig.

Druetyper[rediger | rediger kilde]

Cabernet Sauvignon vinstokker i Medoc
Vinområder på venstre bredd av Girondeelven

Rød Bordeaux er vanligvis en blandingsvin. Tillatte druetyper er Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Petit Verdot, Malbec og Carménère, hvorav Malbec and Carmenere er sjeldent brukt.

Stort sett er Cabernet Sauvignon (Bordeauxs nest mest plantede drue) den dominerende delen av blandingene i Médoc og resten av venstre bredd av Gironde. Typisk for høykvalitets Chateaux blandinger er 70% Cabernet Sauvignon, 15% Cabernet Franc og 15% Merlot. Merlot (Bordeauxs hyppigst plantede drue) og i mindre grad Cabernet Franc (tredje hyppigst) vil ofte dominere i viner fra Saint-Émilion, Pomerol og andre høyre bredd appellasjoner.

Hvit Bordeaux er hovedsakelig og i tilfelle av de søte vinene fra Sauternes utelukkende, laget av Sémillon, Sauvignon Blanc og Muscadelle – Typiske blandinger er 80% Sémillon, 20% Sauvignon Blanc. Andre tillatte druetyper er Ugni Blanc, Colombard, Merlot Blanc, Ondenc og Mauzac.

Apellasjoner innenfor Bordeaux[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]