Røldal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røldal
Røldal
Røldal i Odda kommune med utsikten utover Røldalsvatnet
Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Kommune Odda
Areal 0.88 km²
Befolkning 357[a] (2012)
Bef.tetthet 405,7 innb./km²
Postnummer 5760 Røldal

Røldal stavkirke.

Røldal er et tettsted i Odda kommune og tidligere egen kommune i Hordaland. Tettstedet har 357 innbyggere per 1. januar 2012. Røldal stavkirke ligger her.


Geografi[rediger | rediger kilde]

Røldal som stedsbetegnelse omfatter gamle Røldal kommune, fra Bratlandsdalen i sør til høyfjellsområdene på Hardangervidda øst for Hellevassbu. Røldal er en av meget få fjellbygder på Vestlandet, og bygda har hatt en isolert, men sentral beliggenhet. Røldal grenser til Odda og Ullensvang i Hordaland, Suldal og Sauda i Rogaland og Vinje i Telemark. Bygdesentrum ligger ved nordenden av Røldalsvatnet, og det er her flesteparten av Røldals noe over 500 innbyggere er bosatt. Fra Røldal er det omtrent 28 kilometer til Nesflaten i Suldal, og nesten 75 kilometer til Sand i Suldal. Europavei 134 går til byen Haugesund i vest, og østover til Drammen over Haukelifjell.

Fjell i Røldal[rediger | rediger kilde]

Røldal har mer enn 50 fjelltopper over 1000 meter (Primærfaktor min 100 meter), og det høyeste punkt i Røldal (og Odda Kommune og Hardangerviddas høyeste) er Sandfloegga, 1721 moh. Øvrige kjente fjelltopper er blant andre Stavsnuten, Fjetlandsnuten, Solfonntaggen, Røldalssåto, Breifonn, Kistenuten og Holmanuten.

Liste over fjell i Røldal etter høyde[rediger | rediger kilde]

Nummer Navn Høyde (moh) P.F. (m)
1 Sandfloegga 1721 544
2 Nupsfonn 1691 201
3 Solfonntaggen 1674 374
4 Nupseggi 1673 103
5 Sandfloegga, S for 1671 101
5b Sandfloegga, V 1670 50
5c Solfonntaggen, V for 1663 70
6 Stavsnuten 1661 411
6b Store Nup, S-1 1660 80
7 Fjelltopp øst for Trossovtjønni 1655 165
7b Nupsfonn, St. 1652 60
8 Verjesteinsnuten 1650 300
9 Kistenuten 1648 318
10 Middalsnuten 1640 250

Breer, snøfonner og innsjøer i Røldal[rediger | rediger kilde]

Det er flere mindre breer i Røldal, med Breifonn som den mest kjente. Breifonn er Norges sydligste isbre. Andre breer omfatter Nupsfonn, deler av Solfonn og flere små snø- og isområder. Røldalsvatnet og Valldalsvatnet er de to største «innsjøene» i Røldal, begge i overkant av 7 kvkm. Det dominerende vassdraget i Røldal er Storelva, som sør for Røldalsvatnet heter Bratlandsdalselva. En storstilt vannkraftutbygging på 60-tallet har påvirket de største elvene i Røldal.

Liste over innsjøer helt eller delvis i Røldal etter areal[rediger | rediger kilde]

Nummer Navn Areal Høyde over havet
1 Røldalsvatnet 7,418 380
2 Valldalsvatnet 7,327 745
3 Ståvatn/Ulevåvatnet 6,491 979
4 Votna 4,69 1020
5 Kaldevatn 2,709 1205
6 Hellevatnet 2,068 1162
7 Øvre Sandvatn 1,98 1048
8 Nedre Sandvatn 1,791 1034
9 Holmavatnet 1,749 1204


Røldal skisenter som har 6 skitrekk og 1 stolheis er blant de mest snøsikre skisenter i Norge. Normal snødybde er mellom 2 og 4 meter. Røldal har de siste årene hatt Norges lengste skisesong, og både i 2008 og 2009 startet skisesongen i Røldal i begynnelsen av oktober.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene som kom til Røldal oppsøkte området grunnet nærheten til det gode villreinområdene i etterkant av siste istid. Det er funnet fornminner tilbake til bronsealderen, blant annet i den nå neddemte Ullsheller i Valldalen. Flere fotsålar, en hest med rytter og båt med mannsfigur er bare noen av de i alt 11 motiv som var hoggget inn i bergveggen i Ullsheller. Kanskje har det vært mange flere, for bergveggen består av en løs bergart og er sterkt forvitra. Arkeologane mener de er i fra slutten av bronsealderen eller begynnelsen av eldre jernalder. Også på Seim i Røldal sentrum er det funnet mange fornminner, og den dag i dag er minst tolv gravhauger fra bronsealderen godt synlige.

Røldal stavkyrkje ble bygget omkring år 1250, og i denne tidsperioden er det trolig at Røldal var et knutepunkt for transporten av jernmalm fra Telemark til kysten. I 1837 var Røldal et annekssogn til Suldal prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Røldal tilhørte Hordaland, mens Suldal hovedsogn lå i Rogaland) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Strømm og Åseral – samt Hemne.)

Røldal fikk ikke elektrisitet før 21. mars 1958, det var Hordalands siste kommune til å få elektrisitet.

Røldal kommune ble slått sammen med Odda kommune 1. januar 1964, den hadde da 676 innbyggere. I 1968 ble helårsveien over Haukeli og mot Odda åpnet, og dermed fikk Røldal en stabil veiforbindelse hele året. Tidligere var veien til Suldal i den rasutsatte Bratlandsdalen eneste vinteråpne vei til omverdenen.

Røldal skisenter og de ekstraordinære snømengdene bygda er kjent for har siden årtusenskiftet bidratt til en vesentlig økt vinterturisme, og i 2012 besøkte 70.000 gjester alpinanlegget.

Røldal var et av Norges mest kjente pilegrimsmål i middelalderen, grunnet det helbredende krusifikset i Røldal stavkirke. I den senere tid har pilegrimsvandringene gjenoppstått, og Røldal er i dag landets viktigste pilegrimsmål målt i antall vandrere.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]