Hardangervidda nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hardangervidda nasjonalpark
Område Telemark, Buskerud, Hordaland
Nærmeste by Eidfjord, Haukeliseter
Areal 3 422 km²
Opprettet 1981
Hardangervidda.jpg
Hardangervidda om vinteren.
Hardangervidda i solnedgang, Hårteigen i det fjerne
Kart

Hardangervidda nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger innenfor Nord-Europas største høyfjellsplatå Hardangervidda, i fylkene Buskerud, Telemark og Hordaland. Parken ble opprettet 10. april 1981, for å «verne ein del av eit særleg verdfullt høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne og kulturmiljøet elles vert bevart, samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk, naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking» [1] og den dekker et område på 3422 km².

Nasjonalparken er fastlands-Norges største, og strekker seg fra Numedal og Uvdal i øst og Røvelseggi i Ullensvang i vest. Den ligger i kommunene Odda, Ullensvang og Eidfjord i Hordaland fylke; Vinje og Tinn i Telemark fylke og kommunene Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke ; og den grenser opp til Møsvatn Austfjell landskapsvernområde og Skaupsjøen/Hardangerjøkelen landskapsvernområde, og Bjoreidalen naturreservat.

Innhold

[rediger] Landskap, geografi og geologi

Hardangervidda omfatter et område på ca. 8 000 km² og er Nord-Europas største høyfjellsplatå. Vidda strekker seg fra Røldal i Odda kommune i sør og nord til Finsedalen ved Bergensbanen. Platået har en generell høyde på ca. 1 100–1 200 moh., men i nord hever Hardangerjøkulen seg til nesten 1 900 moh. og i sør når Nupsegga i Vinje opp til 1 674 moh. Grunnplatået består av prekambrisk grunnfjell, i hovedsak dominert av hard gneis og granitt på østvidda.

Hardangervidda ble isfri for omkring 9 000 år siden. Etter hvert vokste det fram et dekke av lav, som ga næringsgrunnlag for villreinen. Man antar at mennesket inntok vidda omtrent samtidig med at reinen etablerte seg der, og det er funnet omkring 250 steinalderboplasser der. Den eldste er fra ca. år 6 300 f.Kr.

Hardangerviddas høyeste punkt er Sandfloeggi som er 1 721 moh. Andre topper er Hårteigen, 1 690 moh., Nupsegga, 1 674 moh. og Solfonn, 1 674 moh. og den største innsjøen er Møsvatn i Vinje Telemark

[rediger] Flora og fauna

Nasjonalparken representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Den er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike vann og vassdrag med fin fjellørret.

Hardangervidda har et plante- og dyreliv som er typisk for sørnorske fjellområder. Vidda danner også en naturlig grense for utbredelsen av en rekke plante- og dyrearter i Norge, samtidig som den har en rekke karakterartar for høyfjell, eksempelvis jaktfalk, kongeørn, fjellrev og tidvis snøugle. Også jerv streifer på vidda, men det er ikke kjent at jerven holder til der permanent.

Villreinstammen på Hardangervidda er Norges og Europas største, og her finner man blant annet rester etter den opprinnelig europeiske fjellreinen (som ellers er utdødd).

I og rundt de rike våtmarks- og myrområde i fjellet finnes også ellers et stort artsmangfold. I de mange grunne vannene på vidda er ørreten enerådende, noe som er unikt i et så stort område på verdensbasis.

[rediger] Kulturminner

På vidda finnes det mange fangstanlegg fra tidligere tiders jakt på elg og rein.

Nordmannsslepa, som er de eldste ferdselrutene innlands mellom Østlandet og Vestlandet, går tvers over vidda.

[rediger] Forvaltning og bruk av området

Hardangervidda er et populært turmål for mange og DNT (Den Norske Turistforeningen) har mange turisthytter der. I påsken er det populært for mange å gå fra hytte til hytte på Hardangervidda.

[rediger] Referanser

Fotnoter
Litteratur

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk