Havretunet
Havretunet eller Havråtunet er et klyngetun på gården Havre eller Havrå på øya Osterøy i Osterøy kommune, Hordaland. Tunet er et av de aller siste og det best bevarte av klyngetunene på Vestlandet. Det fikk veiforbindelse først på slutten av 1960-tallet.
Gården dukker først opp i skriftlige kilder i 1303. Tidlig på 1600-tallet var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840–1906 da det var ni bruk.
Gården var, som stort sett ellers på kysten, eid av andre, og fikk ingen odelsbonde før sent på 1700-tallet. Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet eller klyngetunet har form av rekketun typisk for bratte vestlandslandskap. Det er lett synlig fra Bergensbanen og Europaveien Bergen-Oslo. Gården var det første kulturmiljøet som ble fredet i henhold til kulturminnelovens §20.
Fellestunet fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom Bergen og Sognefjorden med tyngdepunkt i Lindåsområdet: Kombinasjonen av tørrmur og einerkledning (kalles brakjekledning) mot påkjente himmelretninger.
Innhold |
[rediger]
Gården har i skriftlig kilder blitt omtalt som Hafra (1303), Haure, Hoffræ, Haffre, Houffre, Hovre, Houre, Hafre, Haurre, Hawre, Havre (1801, 1950), Hovre (1886), Havraa (1938, 1943), Havrå (1973, 2011) og Havro (1990).[1][2][3][4] Skriftformen Havrå fantes ikke før 1950. Alle med familienavn fra gården skriver slektsnavnet Havre. I tillegg er slektsnavnet Havro avledet fra Havre.[5]
En teori tilsier at navnet kommer av gammelnorsk Hafrá (á uttales å) av dyrenavnet hafr, bukk, og á, å eller liten elv, altså «Bukkeåa». Dette kan ha vært et gammelt navn på bekken som renner i Smørdalen nedover lia ved gårdstunet.
I 1949–1950 ble det laget en film om livet på tunet, «Havretunet», som ble klar til fremvisning i 1952. Noen som deltok i filmen startet arbeidet for å få skrivemåten endret fra Havre til Havrå. Havrå samsvarer med uttalen av gårdsnavnet på det lokale hausmålet.[6] Uttalen er Havrå med lang a. Skrivemåten Havrå ble vedtatt av Statens kartverk og tatt i bruk som offisielt navn av myndigheter og offentlige institusjoner, under sterk protest fra befolkningen på gården.
Befolkningen fra gården og deres etterkommere har gitt uttrykk for at de har opplevd endringen av skrivemåten som en krenkelse av deres identitet og røtter.[7]
Galleri [rediger]
-
Tunet husimellom. -
Tunet husimellom. -
Påkjente vegger med kledning av einer. Einer holder slagregnet ute, tillater gjennomlufting og holder høyet tørt. -
En arbeidskrevende teknikk, men holder i 30 -50 år. -
Man malte kornet sitt selv. -
Bekkekverner langs elven. -
Kornet helles i trakten. Det ferdige melet samler seg på benken rundt kvernsteinene og blir feid ned i en beholder i fronten. -
Kort vei til kvernhusene.
Referanser [rediger]
- ^ (1999). Norske Gaardnavne, bind 11, s. 305. Oslo : Dokumentasjonsprosjektet.
- ^ Skrivemåtar på gamle kart. Kommentar.
- ^ Klagenemnda for stedsnavnsaker
- ^ http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1250&gnr=68 Resultat fra søking i gårdsmatrikkelen for 1886]
- ^ Havro
- ^ (1952). Havretunet. Norsk Film.
- ^ Havre er navnet.
Eksterne lenker [rediger]
- Kulturnett Hordaland
- Stiftinga Havråtunet
- Museumssenteret i Hordaland
- Miljøstatus i Norge: Havrå
- Havre eller Havrå
- Innledning til filmen Havretunet
- Havretunet ved Internet Movie Database
|
|||||
